Til dere som legger dere opp i andre sine matvaner

[Gjest Gjest]

Jeg sikter til deg som stadig kommenterer andres valg av mat/kosthold, du som må legge deg borti, og fortelle at du syns at man spiser for mye, for lite, for sunt, for usunt, for magert, feil pålegg, for lite pålegg, for lite karbohydrater, du som lager en sak ut av at man takker nei til dessert og kake o.s.v.

Det er mange av dere der ute, og jeg ønsker å høre fra dere hvorfor dere gjør dette? Hvorfor føler du at du har rett til å legge deg opp i hvordan andre mennesker spiser, og ikke minst hva får deg til å tro at DU sitter på fasiten?

[AnonymBruker]

Jeg plages også av folk som kommenterer kostholdet mitt. Jeg får kjeft for å være for sunn, og både for å spise for lite og for mye... Og for sjelden.

Samtidig kan jeg finne på å kommentere andres kosthold. Da hovedsaklig mine foreldre. Det er fordi jeg er alvorlig bekymret for helsen deres. Min far er sykelig overvektig, og har pådratt seg diverse hjertelidelser for dette. Jeg kan derfor i ren redsel for at han skal falle død om av hjerteinfarkt før fylte 55, som min onkel gjorde, kommentere det når han tømmer saltbøssen over maten, og deretter går og henter både smør og rømme i kjøleskapet og heller over maten, og lar være å forsyne seg av grønnsakene.

Jeg tror en del kommentarer faktisk grunner i genuin bekymring for andres helse og velbefinennde.

Og så er det en god del som syter og sutrer over vekten sin, eller diverse helseproblemer, som ofte er direkte knyttet til kostholdsvaner. Om man klager og syter over noe, så kan man ikke deretter sutre over at folk kommer med råd eller kommentarer om hvordan de kunne løse problemet. Som min kollega, som daglig okker seg over hvor vanskelig det er å slanke seg, til tross for hvor lite og sunt hun spiser. Det vil si en liten skål med salat til lunsj (salat er sunt!), som hun så drukner i dressing.... Og så spiser hun en god morgen yoghurt (som inneholder ikke mindre enn 22 sukkerbiter....) til mellommåtid, og ørten never nøtter daglig. Nøtter er sunt, men én neve inneholder fort over 100 kcal, så om hun tar seg en hel neve flere ganger daglig så blir det MYE kalorier. Noe jeg har prøvd å påpeke, for jeg ER så lei av sytet hennes over hvor lite og sunt og fremdeles så feit, osv...

Anonym poster: d1d1054bc8775898731bb1a86fa9ca1e

[Djungelvrål]

Fordi folk spør om råd om kostholdet sitt på KG?

[Gjest Ts]

Fordi folk spør om råd om kostholdet sitt på KG?

Det gjelder ikke her på KG, men i virkelige livet. Eller hva vet jeg, det er sikkert noen som holder på slik her inne også. Og jeg snakker ikke om i tilfeller hvor man ha bedt om råd, men helt uprovoserte tilfeller.

Jeg har aldri bedt noen om råd til mitt kosthold, men likevel får jeg servert andres meninger, og jeg vet at det er andre som også opplever dette.

[Gjest Ts]

Jeg plages også av folk som kommenterer kostholdet mitt. Jeg får kjeft for å være for sunn, og både for å spise for lite og for mye... Og for sjelden.

Samtidig kan jeg finne på å kommentere andres kosthold. Da hovedsaklig mine foreldre. Det er fordi jeg er alvorlig bekymret for helsen deres. Min far er sykelig overvektig, og har pådratt seg diverse hjertelidelser for dette. Jeg kan derfor i ren redsel for at han skal falle død om av hjerteinfarkt før fylte 55, som min onkel gjorde, kommentere det når han tømmer saltbøssen over maten, og deretter går og henter både smør og rømme i kjøleskapet og heller over maten, og lar være å forsyne seg av grønnsakene.

Jeg tror en del kommentarer faktisk grunner i genuin bekymring for andres helse og velbefinennde.

Og så er det en god del som syter og sutrer over vekten sin, eller diverse helseproblemer, som ofte er direkte knyttet til kostholdsvaner. Om man klager og syter over noe, så kan man ikke deretter sutre over at folk kommer med råd eller kommentarer om hvordan de kunne løse problemet. Som min kollega, som daglig okker seg over hvor vanskelig det er å slanke seg, til tross for hvor lite og sunt hun spiser. Det vil si en liten skål med salat til lunsj (salat er sunt!), som hun så drukner i dressing.... Og så spiser hun en god morgen yoghurt (som inneholder ikke mindre enn 22 sukkerbiter....) til mellommåtid, og ørten never nøtter daglig. Nøtter er sunt, men én neve inneholder fort over 100 kcal, så om hun tar seg en hel neve flere ganger daglig så blir det MYE kalorier. Noe jeg har prøvd å påpeke, for jeg ER så lei av sytet hennes over hvor lite og sunt og fremdeles så feit, osv...

Anonym poster: d1d1054bc8775898731bb1a86fa9ca1e

Når det kommer til faren din så skjønner jeg at du sier i fra, han er jo din far, men sammtidig er han jo et voksent menneske som bestemmer over seg selv.

Det er helt sikker at noen slike kommentarer bunner i bekymring for helse, men i mitt tilfelle er det ikke det som er grunnen, og jeg tror det gjelder veldig mange andre med meg også.

Når det kommer til kollegaen så hadde jeg bare oversett sytingen. Jeg vil heller ikke si at hun helt uprovosert får "velmenende" råd, siden hun bringer tema på bane selv.

Men når det kommer til deg selv, mener du at folk har grunn til bekymring over helsen din og kostholdet? Eller er du frisk og sunn?

[AnonymBruker]

Når det kommer til faren din så skjønner jeg at du sier i fra, han er jo din far, men sammtidig er han jo et voksent menneske som bestemmer over seg selv.

Det er helt sikker at noen slike kommentarer bunner i bekymring for helse, men i mitt tilfelle er det ikke det som er grunnen, og jeg tror det gjelder veldig mange andre med meg også.

Når det kommer til kollegaen så hadde jeg bare oversett sytingen. Jeg vil heller ikke si at hun helt uprovosert får "velmenende" råd, siden hun bringer tema på bane selv.

Men når det kommer til deg selv, mener du at folk har grunn til bekymring over helsen din og kostholdet? Eller er du frisk og sunn?

Han er et voksent menneske, og har all rett til å gjøre hva han vil med kroppen sin. Jeg prøver ikke tvinge ham til noe som helst. Men siden jeg er glad i ham, kjefter jeg likevel på ham for å ikke prøve å leve lenge nok til å se barnebarna vokse opp. Jeg er forøvrig også godt voksen nå, likevel kjefter han på meg for å ikke ringe hjem hver dag når jeg er på ferie, for da bekymrer de seg sånn Det er slik det er å være glad i folk. Selv om man er voksne og kan ta egne valg, så må man faktisk finne seg i at de som er glade i en kommer med velmente råd.

De har, etter min mening, ingen grunn til bekymring. Jeg er meget veltrent, trener styrke og kampsport 6 dager i uken, og er veldig opptatt av å spise sunt. Jeg er aldri syk. Jeg har faktisk aldri tatt ut sykemelding eller egenmelding i hele mitt liv, og har ikke en eneste dags fravær fra jobben. Sist jeg var hjemme en dag gikk jeg på ungdomsskolen, og det nærmer seg 20 år siden nå...

Jeg har vært inni fitnessmiljøet, så jeg har temmelig peil på både trening og kosthold. Jeg vet hva jeg driver med.

Det samme folka som kommenterer kostholdet mitt presterer samtidig å undre seg over hvordan jeg klarer holde meg så slank, og hvor veltrent jeg ser ut. Og så fem minutter senere får jeg "kjeft" for å spise "kaninmat" til lunsj. At "kaninmaten" også inneholder en god del kylling, bønner, egg og cottage cheese, nei, det teller jo ikke. At jeg spiser en kjempesvær porsjon oier de seg over også, er jo ikke bra å spise så mye. Og så når jeg ikke spiser frokost, då er det helt krise, for da går jeg i sultemodus, nemlig... Akk... Så er det ikke bra å takke nei til fredagskake, for det er å være hysterisk. Når jeg så på julebordet forsyner meg med ett stykke av hver av kakene, samt av både karamell- og sjokoladepuddingen, så må jeg passe meg så jeg ikke blir feit. Og der sitter jeg, eneste normalvektige blant dem.

Anonym poster: d1d1054bc8775898731bb1a86fa9ca1e

[Gjest blah blah]

Jeg undrer meg over hva som får folk til å bry seg om hva andre mennesker gjør eller spiser.

Og jeg syns det er nokså frekt å kommentere dette til enhver tid.

Jeg sliter med overvekt, men jeg er ikke helt hysterisk rundt dette og unner meg derfor noen få usunne ting i ny og ne. Så når jeg bakte kanelboller så fikk jeg høre at det kanskje ikke var det lureste av meg å spise en eller to. Jeg mener, seriøst?

Tror folk virkelig ikke at jeg er klar over min egen vekt og mitt eget kosthold? Og dette er personer som ikke vet noe som helst om meg, men som antar at jeg stapper i meg kaker og godterier hver dag og som ikke har noen anelse om at jeg faktisk ikke liker godteri og at jeg sjeldent spiser kaker, at jeg faktisk spiser veldig sunt og er bevisst på hva det er jeg putter i meg, at mye av problemet med min vekt er en kombinasjon av to sykdommer samt medisiner.

[AnonymBruker]

At folk kommenterer hva andre gjør og velger er ikke bare knyttet til kosthold.

Folk gir uoppfordrede råd og presser på sine egne meninger om det meste. Om alt fra om man bør ha piggdegg eller ikke, om man bør ha sånn eller slik mobiltelefon, beise eller male huset, ha parkett eller laminat, hund eller katt, barneoppdragelse, felles økonomi vs hver man for seg, osv osv osv.

Jeg synes det er like irriterende når folk skal presse på meg sin mening omtrent uansett hva det er.

Anonym poster: d1d1054bc8775898731bb1a86fa9ca1e

[AnonymBruker]

Folk vil helst at man skal være som en selv, derfor alle disse "gode" rådene. Mange liker ikke at andre tenker og handler annerledes enn oss selv, fryktelig irriterende.

Jeg er overvektig og hører så og si aldri at andre kommer med råd om hva jeg skal spise og ikke spise osv. Den eneste er søsteren min og da sier jeg bare at jeg ikke er interessert. Jeg vet hva man skal gjøre, men er ikke interessert i å legge så mye jobb i det nå, men det kommer nok og da kan jeg selv be om råd.

Hadde noen sagt til meg at det burde du ikke spise så hadde jeg blitt sur. Jeg er voksen og bestemmer selv og vet faktisk hva man bør og ikke bør spise. Men noen ganger så har jeg faktisk lyst på noe godt jeg også.

Vil jeg har råd om noe så spør jeg.

Anonym poster: 3b4c177d56131cf12866ded0053276e4

[makkapakka]

Det gjelder ikke bare mat det!

[Gjest blah blah]

Det gjelder ikke bare mat det!

Helt sant

[AnonymBruker]

Det gjelder i grunnen alle ting det. Det finnes folk som har det som hobby å gi andre mennesker råd om hvordan alt skal gjøres riktig. Hvis en ikke vil ha rådene, så kan en ha det så godt hvis en blir syk el.l.

Det som er ille er at de ikke vet stort om det de snakker om, men de bare syns det selv. De er eksperter.

Jeg kjenner desverre et menneske som hver gang (stadig skjeldnere) jeg treffer henne, skal fortelle meg hva hun har spist i dag, eller i går, og det er alltid veldig lite og veldig sært. Hun har gått ned en del i vekt og det virker som at hun lever på sultegrensen, og syns det er stas å lide i stillhet. Hun later som at hun er veldig sunn. Jeg har fått massevis av hint og råd om hva jeg må slutte med og begynne med i kostholdet mitt og ellers i livet mitt. Det er så slitsomt. Jeg er fremdeles høflig og overhører henne, men det har ført til at jeg helst ikke spiser sammen med henne. Hun ødelegger gleden over god, normal mat fullstendig. Skikkelig trist altså.

Anonym poster: a45848e5ceafbfe013adada24db33330