Jeg trenger en klem

[Lucid]

Jeg mistet min farfar i dag. Jeg rakk aldri å bli ordentlig kjent med han, og jeg vet ikke hva som gjør meg mest trist. Det faktum at jeg ikke fikk sagt hadet, eller at jeg aldri får muligheten til å bli kjent med han. Jeg er så redd for at andre i familien skal dø før jeg rekker å bli kjent med dem!

Og jeg hater ordene "han har det bedre der han er nå" "det var på tide, han har levd så lenge" - JA, han har levt i over 100 år, og ja, han var syk de siste par årene, og han har det sikkert bedre nå, men det gjør fortsatt vondt! Slutt å si det!

Folk blir så målløse og kommer med intetsigende ord om beklagelse. Du beklager ikke! Du tenker "hvorfor griner du over en mann du ikke kjenner?" min mor spurte rett ut "hvorfor gråter du?" Hvorfor TROR du jeg gråter? Det kan ha noe å gjøre med det faktum at han har spurt etter meg i fem år, uten at jeg har hatt tid eller penger til å reise nedover for å ta farvel. Jeg føler at jeg har sviktet en mann som var glad i meg. Og selv om jeg ikke rakk å bli ordentlig kjent med han så er jeg fremdeles glad i han!

Jeg forstår heller ikke hvorfor de rundt meg ikke vil være hos meg nå. Samboeren valgte å bli på jobb helt til jeg spurte om han ikke kunne komme hjem. Og han har knapt nok snakket til meg. Mamma durte på om hvor mye bedre farfar har det nå, min søster skiftet tema hele tiden. Når jeg mistet hunden min fikk jeg beskjed av min beste venninne om at hun ikke vil vite slikt fordi hun ikke vet hva hun skal si. Hun var i et fantastisk godt humør, og jeg ville ikke ødelegge det, så jeg logget av chatten. Men hun fortsatte og krevde å få vite hvorfor jeg ignorerte henne. Så jeg forklarte at jeg ikke ville ødelegge humøret hennes, og jeg gjentok hennes egne ord - Hvorpå hun ble sint og begynte å kjefte på meg. Hvorfor får jeg kjeft fordi jeg tar hensyn til andre når jeg selv har det vondt?

Jeg hørte min far gråte for første gang i dag. Han gråt ikke en gang da jeg lå for døden. Jeg savner han. Jeg savner farfar. Jeg savner familien min!

Hvorfor kan jeg ikke bare få en klem?

[Kirsebærblomst]

[Topplue]

Sender en lang og varm klem.

Dagens dårlige råd er å ta en kopp te og gråte til du sovner.

[AnonymBruker]

Anonym poster: a4fb1d69321575cc544cb45688795942

[humalla]

Uff, kondolerer:( du får en stor klem av meg!

[Rosadotten]

[Lucid]

Tusen takk

Det er nesten litt for ille at fremmede mennesker bryr seg mer enn de jeg setter høyest. Selv om dere, som sagt, fremmede mennesker kanskje ikke bryr dere så veldig mye så viser dere i det minste en viss interesse og omtanke. Selv om det kanskje bare er spill, så er det bedre enn ingenting.

Jeg er så lei av å være alene om alt.

[AnonymBruker]

Uff, du har opplevd det jeg selv er redd for å oppleve. Går rundt med konstant dårlig samvittighet for å tilbringe for lite tid med samme person i min familie.. Jeg føler med deg, og siden han var så glad i deg regner jeg med at han ikke tenkte over at du ikke tok farvel med han ansikt til ansikt. Han tenkte nok slik som min bestemor alltid sier: "Når du ikke ringer så vet jeg at det er fordi du har det bra, og når det går lang tid i mellom vi sees så vet jeg at du er opptatt med å jobbe hardt og investere i fremtiden".

Anonym poster: a58aae4a9f91f8dfbd9b501ee7fcea02

[Gjest gressløk]

[QueenOfTheSidewalk]

I og med at du ikke kjente han så godt, kan det hende din farmor ser anderledes på det. Hun vet kanskje hvordan det er å gå å se på et menneske som lider hver dag, det lyser kanskje av personen at han/hun ikke vil mer og dermed kan folk si "Han/hun har det bedre nå" når personen dør. Jeg har selv sett et menneske lide, vri seg i smerte og det er hjerteskjærende å se på. Man kan nesten føle smertene personen, så synes ikke du skal bygge opp sinne mot de som sier det.

Du kan jo forklare dem hvorfor du gråter til tross for at du ikke har møtt han de siste 5 årene. Ikke bli fornærmet fordi de spør hvorfor. De lider nok de også, men for å forstå, må man spørre.

Når det gjelder din søster som skifter tema hele tiden, så kan det være en slags sjokktilstand. Hun bryr seg nok, men kanskje hun ikke vil innse det som har skjedd? Der har jeg også vært. Jeg spurte om vi skulle gå på stranden rett etter at en hadde død. I hodet mitt sa jeg "Nei, det har ikke skjedd." Det gikk 2 uker før sorgen slo mot meg og den slo hardt. Ikke tro at søsteren din ikke bryr seg.

Det er ikke alle som vet hva de skal si når døden inntreffer. De er kanskje redd for å fornærme deg eller få deg sint.

:klem: :klem: Kondolerer og ta tiden til hjelp.

[Lucid]

I og med at du ikke kjente han så godt, kan det hende din farmor ser anderledes på det. Hun vet kanskje hvordan det er å gå å se på et menneske som lider hver dag, det lyser kanskje av personen at han/hun ikke vil mer og dermed kan folk si "Han/hun har det bedre nå" når personen dør. Jeg har selv sett et menneske lide, vri seg i smerte og det er hjerteskjærende å se på. Man kan nesten føle smertene personen, så synes ikke du skal bygge opp sinne mot de som sier det.

Du kan jo forklare dem hvorfor du gråter til tross for at du ikke har møtt han de siste 5 årene. Ikke bli fornærmet fordi de spør hvorfor. De lider nok de også, men for å forstå, må man spørre.

Når det gjelder din søster som skifter tema hele tiden, så kan det være en slags sjokktilstand. Hun bryr seg nok, men kanskje hun ikke vil innse det som har skjedd? Der har jeg også vært. Jeg spurte om vi skulle gå på stranden rett etter at en hadde død. I hodet mitt sa jeg "Nei, det har ikke skjedd." Det gikk 2 uker før sorgen slo mot meg og den slo hardt. Ikke tro at søsteren din ikke bryr seg.

Det er ikke alle som vet hva de skal si når døden inntreffer. De er kanskje redd for å fornærme deg eller få deg sint.

:klem: :klem: Kondolerer og ta tiden til hjelp.

Jeg skjønner hva du mener, men det er et par ting her som ikke er helt riktig;

1. Farmor døde for 10 år siden.

2. Jeg bygger ikke opp sinne mot de som sier det, men når jeg finner ut at farfar er død så vil jeg ikke høre ordene "det var på tide". Som jeg skrev, han har det nok bedre nå, men det føles alikevel feil når noen sier "det er på tide".

3. Min søster har aldri møtt farfar og bryr seg ikke om en mann hun ikke vet hvem er. Hun har mer eller mindre avskrevet den delen av familien.

Og jeg vet at det er vanskelig å vite hva man skal si, men som sagt så trenger jeg bare en klem. Jeg vil sitte i armkroken til samboeren og søke trøst.

[AnonymBruker]

Kondolerer! God bedring

Anonym poster: 158e76d4583a529a5565d5c9afbcdc05