Jeg er så husredd!

[Gjest Pysa]

Føler meg litt paranoid nå, men jeg er så utrolig redd for å være alene hjemme! :oops: Dvs, det går greit helt til jeg har lagt meg og slått av lysene, da kommer den urolige angstfølelsen. Samboeren min jobber skift, derfor må jeg sove alene hver tredje uke, og det blir mange søvnløse netter...

Det jeg er aller mest redd for er brann. Det er jeg ikke bare når jeg er alene, men da blir jeg ekstra redd. Tror det er min største frykt at det skal begynne å brenne når jeg er hjemme alene, og er derfor overbevist om at det bare er et tidsspørsmål før det skjer.

Det andre jeg er redd for er at noen skal bryte seg inn i leiligheten.

Den logiske delen av meg vet at det ikke er stor sannsynlighet for at disse tingene skal skje. Jeg bor i et stort murhus, har to utganger fra leiligheten og har tilogmed brannstasjon rett nedi gata. Svære brannalarmer både inne i leiligheten og ute i gangen. Og dørene er låst 24 timer i døgnet.

Likevel er jeg så utrolig redd! Jeg ligger våken, er musestille og hører etter lyder, etter et tegn på at det brenner i huset (er ikke så redd for at det skal begynne å brenne inne hos meg selv, for der har jeg kontroll, men at det skal bli brann et annet sted i bygningen), eller at det er noen i leiligheten. Prøver å kjenne etter om jeg kan lukte røyk.

Dette er utrolig slitsomt! Noen som har det på samme måte, eller har noen råd til hvordan jeg kan bli kvitt dette?!?

[Arkana]

Har ingen gode råd til deg dessverre, for jeg har det litt på samme måten. Vi bor i syvende etasje, men likevel innbiller jeg meg at folk kan komme inn i leiligheten. De få gangene jeg må sove alene er et mareritt, jeg elsker å være oppe sent så det er greit, men straks jeg er i seng og lysene er slukket får jeg ikke sove og blir liggende å høre etter lyder og rare skygger i mørket. Etter at vi fikk TV på soverommet har det faktisk blitt litt bedre, føler meg ikke like redd etter å ha sett noe morsomt på TV rett før. Jeg er ikke redd for brann eller noe slikt, slik som deg, men håper du kan få noen gode råd fra andre kanskje.

[Laina]

Usjameg, det høres ikke noe greit ut! Jeg husker jeg var husredd før når jeg var yngre, men ikke nå lenger. Gidder ikke låse døren når jeg legger meg en gang, enda jeg bor i rekkehus i et stort byggefelt... Nå har jeg hund, men det var ikke annerledes før jeg fikk ham. Jeg har dessverre ingen gode råd til deg. Men håper noen andre har det.

[Gjest Dolphina]

Vet hvordan du har det!

Har selv en samboer som jobber 3 skift og er altså hjemme alene hver 3. uke om natta.

Har nå både hund og alarm, men ofte kommer angsten og frykten.......

[Virra]

Hva med å ha på litt lys da? Kanskje en radio som står på lavt volum. Det har jeg gjort. Men så er det noe med det da at har man først begynt å tenke i den banen er det vondt å komme bort. Jeg kan idag skremme meg selv bare med å begynne å tenke på "nifse" ting. Er ikke bra. Prøv å les litt - noe lett og humoristisk noe. Eller som jeg sier til ungene - tenk på noe koselig, på jul eller bursdag. :klem2:

[Gjest Tristessa]

Kjenner til det å være husredd selv. Det er sjelden jeg er alene hjemme, men de gangene jeg er det, mistrives jeg rett og slett. Dagene går helt fint, men kveldene er absolutt ille. Da jeg skulle sove alene hjemme i sommer (pleier å sove hos kjæreste, eller å få ham til å overnatte, men siden jeg skulle på jobb så tidlig om morgenen regnet jeg med at det greieste var å være alene) fikk jeg så noia at det gikk på nattesøvnen og rødvinsflasken løs. Det ble med den ene natten, ja.

Nå må det jo også sies at jeg bor i et ganske stort hus som lager mange rare lyder, og at jeg ikke er særlig vant med å være alene der. Skikkelig pyse, med andre ord. Men jeg er faktisk ikke så bekymret for brann som jeg er for innbrudd.

[*Shira*]

Jeg er også husredd. Storkoser meg alene, helt til jeg har slått av TV og lys. Da kommer angsten krypende. Men som noen skrev ovenfor kan det være lurt å lese/se noe lystig like før.

Ofte pleier jeg å tenke at nå må du skjerpe deg. Det er liksom du som skal passe barna, det hjelper også litt.

Men det er ikke noe gøy, nei :-?

[Suzy]

:o Jeg er stikk motsatt av deg. Jeg elsker å være alene hjemme og særlig å være på jobb alene!

Jobbet på en diger skole tidligere og det å sitte der alene med lange mørke ganger overalt var utrolig koselig og fredfylt.

Kan vel egentlig ikke hjelpe deg med mange råd, men positive tanker, morsom film på tv, ei god bok, litt lys på, radio og en telefon lett tilgjengelig så du føler du kan ta kontakt med noen kjapt og det skulle trengs må vl hjelpe...?

[Gjest Embla s]

Uff, sånn har jeg det og. Elsker å være alene helt til jeg skal sove... Det er bedre nå, men likevel. Jeg har faktisk sovet med hammer og biffkniv under hodeputa :oops: :o For ikke å snakke om mobilen med nr til mamma og pappa klart til ringing ved siden av meg i senga (det har hendt at jeg har kommet borti i søvne og ringt de opp til rare tider :oops: )

Jeg er også redd for brann og tyver. Tenker også som deg at det bare er tidsspørsmål før det skjer hos meg. Uff, det er så slitsomt.

En kveld sovnet jeg på sofaen. Våknet midt på natta, livredd for at det skulle komme innbrustyver mens jeg lå der (tenker det er best å ikke overrasket sånne mennesker, at det er tryggere å ligge i andre etage i dyp søvn slik at de kan gjøre det de skal og dra igjen)..

Jeg har vært inne på tanken om å kjøpe meg en hund, tror jeg ville følt meg tryggere da, men det er kanskje litt tynt grunnlag å anskaffe et dyr på..

Noen gode råd har jeg desverre ikke.

[Mrs. B]

Det anbefales å innstallere alarm. Da våkner du garantert så fort noen kommer inn huset/leiligheten og alarmen går av.

[la Flaca]

Ja, det er ikke greit med irrasjonell angst, for det er jo det du har. Egentlig har jeg ingen forslag til hva du skal gjøre med det, men hva med å sette seg ned 5 minutter før du legger deg, og tenke igjennom sannsynligheten for at brann oppstår. Deretter hva som kommer til å skje dersom brann skulle oppstå; jo, brannalarmen utløses. Og har du brannstasjon 5 minutter unna vil de være der rimelig kvikt. Er du redd for å brenne inne kan du kanskje tenke på hvordan du kommer deg ut dersom det skulle begynne å brenne, så har du liksom jobbet deg gjennom skrekken? Ja, bare et forslag.

Selv er jeg også ekstremt husredd, men av en litt annen årsak:

-redd for spøkelser!

JA, det er vanvittig tåpelig, men jeg har alltid vært sånn, og det gjør at jeg til tider må legge meg kjempetidlig fordi jeg er redd for å være alene i huset, i senga derimot er jeg trygg. Nå har vi i tillegg flyttet inn i en enebolig rett ved en kirkegård, og etter at "Åndenes Makt" begynte på TV Norge har det ikke akkurat blitt bedre...

[Gjest Tristessa]

Som LaFlaca er jeg også redd for spøkelser. Barnslig, men en forferdelig forbi å ha!

[frosken]

Jeg liker heller ikke legge meg alene. Når jeg må det setter jeg på radioen slik at den skrur seg av selv etter en times tid og så har jeg et lite leselys på borti en krok.

[MarianneE]

Uff.... åpnings innlegget kunne jeg ha skrevet sjøl.......

Ikke morro!

[Gjest Seleena]

Som LaFlaca er jeg også redd for spøkelser. Barnslig' date=' men en forferdelig forbi å ha![/quote']

Eg og er redd for spøkelser. Er absolutt ikkje redd for innbrudd eller brann, for eg låser dører og vindu og skjekker ovn og komfyr.

Men er så redd for å sjå spøkelser i speil eller utforbi vinduet. Spess når eg skal slukke lysa i stua og i gangen, for der har eg store vindu og speil.

Det er veldig slitsomt å ha den angsten, for om eg hadde sett eit så hadde eg bokstaveleg talt daua.

Det er ofte eg ser noko kvitt i sidesynet eller noko som rører på seg når eg er aleine. Dessutan høyrer eg/legg meir merke til lydar når eg er aleine.

[la Flaca]

Jøss, trodde virkelig ikke det skulle dukke opp flere som meg... :oops: Godt å vite at man ikke er HELT på jordet da.

[Gjest gjest1]

puh....heldigvis er jeg ikke alene om å være husredd. Jeg er mest redd for spøkelser og sånt...... :oops: Men til mitt forsvar kan jeg jo si at det er mine eldre brødres feil som gjennom hele barndommen foret meg med skumle historier om hekser og troll på loft og under kjellertrappa....

Men jeg er ikke mørkeredd og kan gjerne løpe rundt i mørke skogen alene....

[Gjest Hulderjenta]

Arg - hvorfor begynte jeg å lese i denne tråden!?! Har det på akkurat samme måte, og nå er sambo bortreist og jeg er home alone. I blokk med naboer på alle kanter, ikke noe å være redd for med andre ord. Men frykten kommer snikende om kvelden når jeg skal legge meg... Og det skal jeg snart... ...hjelp... :hår:

[MarianneE]

Siden jeg er like pysete sjøl, har jeg funnet et lite triks, om det er rette ordet.

Jeg legger meg aldri når jeg er litt trøtt, men når jeg er så trøtt at jeg knapt enser noe rundt meg.

Da sovner jeg med en gang og har ikke tid til og tenke på alt det skumle som kan skje......