Samvær

[AnonymBruker]

Hvordan kan mor nekte far mer enn 4 dager samvær per måned? Barnet er 11

Anonym poster: 17adcde6ea226c2e4b1fe8902e67ce4a

[Gjest Nikki09]

Ved å ha en jævlig god grunn... Det skal rimelig mye til for å kunne nekte samvær, det er ikke bare å si at du ikke vil at far skal se h*n oftere.

[Bobsi]

Hovedinnlegger her:

Mor lager mest mulig kvalm, gjør livet til far surt på alle tenkelige måter. Snakker stygt om far og hans kone og små barn. Hun nekter å gå til mekling.

Far er en bekjent og jeg kjenner han som en familikjær, ordentlig og meget (kanskje altfor) snill mann, med fast jobb og sunne interesser som idrett og friluftsliv.

[Løvetanten]

Mor kan ikke nekte samvær, men hun gjør det likevel.

Bare å ta inn over seg med en gang at det er sånn det funker i barnefordelingssaker.

Mor har all makt og far må ta til takke med samværet mor "skjenker" han.

(Nå snakker vi om disse tilfellene altså, og ikke om alle de gangene det faktisk funker bra for alle parter, så ikke føl dere truffet om dere har alt på stell )

De aller fleste gangene er det økonomien som får mor til å nekte samvær, for jo mindre samvær far har jo mindre bidrag får mor. Ve ddelt omsorg så kan hun risikere å miste absolutt alle tilskudd, og det er veeeldig mye å hente på å være registrert enslig forsørger.

Andre igjen makter ikke å se barnets behov og bruker tilbakehold av samvær som hevn uten å tenke på ungen som mister kontakt med ene halvdelen av familien sin.

Hvem gjør dette? Flere enn du tror. Fellesnevnerene er bitterhet og dårlig økonomi. En del av disse igjen har psykiske lidelser.

Endret 5. november 2012 av Løvetanten

[Gjest Gjest]

Mor kan ikke nekte samvær, men hun gjør det likevel.

Bare å ta inn over seg med en gang at det er sånn det funker i barnefordelingssaker.

Mor har all makt og far må ta til takke med samværet mor "skjenker" han.

(Nå snakker vi om disse tilfellene altså, og ikke om alle de gangene det faktisk funker bra for alle parter, så ikke føl dere truffet om dere har alt på stell )

De aller fleste gangene er det økonomien som får mor til å nekte samvær, for jo mindre samvær far har jo mindre bidrag får mor. Ve ddelt omsorg så kan hun risikere å miste absolutt alle tilskudd, og det er veeeldig mye å hente på å være registrert enslig forsørger.

Andre igjen makter ikke å se barnets behov og bruker tilbakehold av samvær som hevn uten å tenke på ungen som mister kontakt med ene halvdelen av familien sin.

Hvem gjør dette? Flere enn du tror. Fellesnevnerene er bitterhet og dårlig økonomi. En del av disse igjen har psykiske lidelser.

Hei alle.

Dette var et godt innlegg.

Til TS vil jeg si, er du mor så ikke prøv deg, foralt tanken straks. Du har ikke lov, både du og far plikter følge samværsavtalen.

Er du en far TS. skaff deg en god advokat og ta saken helt ut til retten om du ikke får orden på det før. Men selv da kan mor lage kvalm for deg.

Men ikke legg noe i mellom her, la det stå til for barnet og deg slev.

Jf.Barnelova har ikke mor lav å ødelegge for samværet. Mor plikter bidra positivt både til samvær og samværsreiser.

Barnelova kap 6. Samværsrett.

http://lovdata.no/al...08-007-007.html

[xinnia]

Jf.Barnelova har ikke mor lav å ødelegge for samværet. Mor plikter bidra positivt både til samvær og samværsreiser.

Barnelova kap 6. Samværsrett.

http://lovdata.no/al...08-007-007.html

Synes det litt paradoks at fedre skriker opp om at de har ingen rettigheter.. det står faktisk i loven at bostedsforeldre ( mest mor) skal legge til rette for samvær.. Men hva når samværsforeldre (flest fedre) IKKE vil ha samvær??

I de fleste tilfeller hvor fedre IKKE vil ha samvær.. så forteller de sin omgangskrets at mor nekter og dermed blir hun den stygge sorte per i situasjonen.

Men TS- dersom mor nekter å møte til mekling- da vil jo far få en attest på dette, noe som vil stå sterkt i en rettssak..

Så dersom far virkelig vil- da kjemper han!!

[Gjest annemor30]

De som vet om "min" sak vil nok også si at far er den snilleste,omsorgsfulle pappan de vet om,lite vet de om det helsiket han lagde hjemme. Og ja... far har fortalt at "den jæv.. morra nekter meg å se onga minne" Men svaret fra mor er som følger: "Hvis far ikke har gjort noe galt så har ikke jeg anledning å nekte samvær" Da får pipa en annen lyd gitt;-)

[Løvetanten]

Ikke gjør dette til en konkurranse... det er nok av tråder der dere (bitre?) alenemødre får utfolde dere.

Svar heller på TS sitt spørsmål.

Før dere har sett barnefordeling fra en fars perspektiv så her dere virkelig ikke peiling (det hadde ikke jeg heller før...).

Endret 6. november 2012 av Løvetanten

[Gjest annemor30]

Ikke gjør dette til en konkurranse... det er nok av tråder der dere (bitre?) alenemødre får utfolde dere.

Svar heller på TS sitt spørsmål.

Før dere har sett barnefordeling fra en fars perspektiv så her dere virkelig ikke peiling (det hadde ikke jeg heller før...).

Jeg er ikke alenemor;) Jeg ville frem til at det alltid er to sider av samme sak.

[Løvetanten]

Ja, men det er ikke det denne tråden handler om. Her ble det stilt et konkret spørsmål om en mor har rett til å nekte samvær. Svaret er "Nei, med mindre det er fare for liv og helse". Da har hun forsåvidt ikke rett, men plikt.

Endret 6. november 2012 av Løvetanten

[Gjest annemor30]

Hvordan kan mor nekte far mer enn 4 dager samvær per måned? Barnet er 11

Anonym poster: 17adcde6ea226c2e4b1fe8902e67ce4a

Spør du om grunner for å nekte eller er det en mor som nekter og du lurer på hvorfor hun gjør det?

[Pinkee]

Selv hvor snill og grei og sunn og fornuftig og alt mulig annet bla-bla far er, så kanskje det ikke er mor som nekter? Kan jo være at far ikke ønsker mere, men ikke tør si det? Da er det veldig enkelt å spre rykt om den stygge, fæle moren som nekter den stakkars faren å se ungen sin. Desverre er denne stygge fæle moren som nekter far å se ungen sin en veldig utbredt myte, ergo enkel sak å bruke for egen latskaps skyld.

Å, så kan det jo være at UNGEN ikke vil være mere enn 4 dager i måneden hos far? Ingen som tenker på at unger også har meninger?

[Løvetanten]

Og der var vi i gang... Og hva om det nå er så at det er mor som er et gigantisk rivjern? Som hevner seg på faren og holder ungen tilbake for å få mer bidrag? Som lyver og herjer for å ødelegge for eksen sin...

Er det greit?

[AnonymBruker]

Kanskje de er like bitre og ugreie begge to? Hvem vet?

Anonym poster: 43d5c49ef41f87876480820d24b278d1

[Gjest Hovedinnlegger]

Spør du om grunner for å nekte eller er det en mor som nekter og du lurer på hvorfor hun gjør det?

Hovedinnlegger her: Jeg spør som tredjeperson om hvordan det overhodet er mulig at en mor kan gjøre det mot barnet sitt. Selv er jeg gift med den snilleste mannen en kan tenke seg og har to nydelige små med han.

[Løvetanten]

Du spør om psykologien bak samværsnekt/-sabotasje... Det kan være mange grunner til at en mor ødelegger noe så grunnleggende som sitt barns forhold til far.

En av de vanligste grunnene er økonomi. Mindre samvær, mer bidrag. Noen mødre har tatt endel dumme valg og sitter igjen blakke og arbeidsledige etter et brudd. De klarer seg knapt uten bidrag og stønader.

Mange er bitre og føler seg såret etter bruddet, og det fins vel knapt bedre hevn enn å holde ungene tilbake for å straffe eksen. Noen føler seg kanskje bedre av å ha barnet hos seg hele tiden som en type erstatning for den kjærligheten de har tapt.

Noen mødre klarer ikke å skille seg selv fra barnet og ser på eksens "svik" som ikke bare et svik mot henne men også et svik mot barnet. "Han forlot OSS". Nei, han gjorde ikke det. Han forlot deg men vil mer enn noe annet beholde kontakten med ungen sin.

Noen nyter offerrollen. De går helt opp i det å være den tapre, sviktede kvinnen som "ofrer" alt for barna og knapt har en time fri. Hun må ta vare på de siden far har sviktet, men glemmer å si at hun vist har kommet i skade for å trenere samværet.... Men det vil knuse offerbildet

Noen blør etter hevn, og spesielt om det er en ny dame inne i bildet. De blir så blinde av sjalusi at de forsøker å tvinge eksen til å spille etter hennes regler. F.eks ved å si at han ikke får ha samvær med nydama i huset e.l De klarer ikke å se at barnet er like glad i pappa om han er kjæreste eller ei.

Så har du den prosentdelen som er psykisk syke/ustabile. Ofte er det disse som setter frem falske overgrepsanklager, anmelder den andre, forsøker å få barnet til å hate far, saboterer samvær, saboterer dommer etc.

Endret 6. november 2012 av Løvetanten

[xinnia]

Ikke gjør dette til en konkurranse... det er nok av tråder der dere (bitre?) alenemødre får utfolde dere.

Svar heller på TS sitt spørsmål.

Før dere har sett barnefordeling fra en fars perspektiv så her dere virkelig ikke peiling (det hadde ikke jeg heller før...).

Eneste som virker bitter i denne tråden er deg faktisk:-)

Jeg har sett barnefordeling fra en mors perspektiv- hvor far IKKE ville ha samvær med sine barn, og JEG som mor fikk all skylden...

For hvem mann vil stå frem for sin omgangskrets å si at "Nei- jeg har mer enn nok med min nye familie?"

Men igjen til TS spørsmål- NEI en mor kan IKKE nekte far samvær-Men ingen kan tvinge far til å ha samvær...

[Gjest annemor30]

Du spør om psykologien bak samværsnekt/-sabotasje... Det kan være mange grunner til at en mor ødelegger noe så grunnleggende som sitt barns forhold til far.

En av de vanligste grunnene er økonomi. Mindre samvær, mer bidrag. Noen mødre har tatt endel dumme valg og sitter igjen blakke og arbeidsledige etter et brudd. De klarer seg knapt uten bidrag og stønader.

Mange er bitre og føler seg såret etter bruddet, og det fins vel knapt bedre hevn enn å holde ungene tilbake for å straffe eksen. Noen føler seg kanskje bedre av å ha barnet hos seg hele tiden som en type erstatning for den kjærligheten de har tapt.

Noen mødre klarer ikke å skille seg selv fra barnet og ser på eksens "svik" som ikke bare et svik mot henne men også et svik mot barnet. "Han forlot OSS". Nei, han gjorde ikke det. Han forlot deg men vil mer enn noe annet beholde kontakten med ungen sin.

Noen nyter offerrollen. De går helt opp i det å være den tapre, sviktede kvinnen som "ofrer" alt for barna og knapt har en time fri. Hun må ta vare på de siden far har sviktet, men glemmer å si at hun vist har kommet i skade for å trenere samværet.... Men det vil knuse offerbildet

Noen blør etter hevn, og spesielt om det er en ny dame inne i bildet. De blir så blinde av sjalusi at de forsøker å tvinge eksen til å spille etter hennes regler. F.eks ved å si at han ikke får ha samvær med nydama i huset e.l De klarer ikke å se at barnet er like glad i pappa om han er kjæreste eller ei.

Så har du den prosentdelen som er psykisk syke/ustabile. Ofte er det disse som setter frem falske overgrepsanklager, anmelder den andre, forsøker å få barnet til å hate far, saboterer samvær, saboterer dommer etc.

og så har vi fedrene som IKKE VIL ha samvær

og så har vi de fedrene som IKKE tenker på at samværet skal være til barnets beste.

[Angelheart2]

Jeg har vært samværsmor..... (ikke bare fedre som har samvær, nemmelig..)

Min eks gjorde sitt beste for å nekte meg fravær. Han tok med ungen og reiste bort da jeg skulle hente, han dukket ikke opp på avtalt møtested og han lokket barnet med turer til utlandet eller lignende på helger barnet skulle til meg.

I dag er barnet over 20 og har lite/ingen kontakt med sin far. Dette grunner helt og holdent i at h*n har forstått hva pappa gjorde mot h*n og meg under oppveksten og velger å ta avstand fra faren sin.

Karma biter deg i foten, skjønner du....

[Gjest Gjest]

Synes det litt paradoks at fedre skriker opp om at de har ingen rettigheter.. det står faktisk i loven at bostedsforeldre ( mest mor) skal legge til rette for samvær.. Men hva når samværsforeldre (flest fedre) IKKE vil ha samvær??

I de fleste tilfeller hvor fedre IKKE vil ha samvær.. så forteller de sin omgangskrets at mor nekter og dermed blir hun den stygge sorte per i situasjonen.

Men TS- dersom mor nekter å møte til mekling- da vil jo far få en attest på dette, noe som vil stå sterkt i en rettssak..

Så dersom far virkelig vil- da kjemper han!!

Ja samværforeldre har noen rettigheter på papiret.

MEN ja et stort MEN. Det finnes ingen umiddelbare reaksjonsmuligheter mot en bostedsforelder som saboterer samværet.Politiet griper ikke inn og henter ut barnet,det kan de heller ikke gjøre da det er ansett som ikke barnets beste med en slik opplevelse. Det tar lang tid før det skjer noe og da har barnet tilpasset seg lite eller ikke noe samvær, og retten vil finne det naturlig at slik fortsetter det. Ja det kan ilegges dagbøter ovs.for bostedsforelder som for samværsforelder. Samværsforelder kan gå til rettsak for å bli bostedsforelder.

Selv om samværsforelder har PAPIRETTIGHETER oven for barnet og seg selv har h*n ingen rettigheter i prakis før det er har gått lang tid og da er det ofte for sent angående forholdet til barnet.

Det som må gjøres er at det umiddelbart ved samværsnekt av bostedsforelder blir opprettet en sak om det sendes en rettslig begjæring. Da må barnevernet gripe inn og ta afære ovenfor bostedsforelder, det kunne være en tanke å ilegges gebyr, høye gebyr? Et gebyr trenger ikke samme rettslig behandling som annen straff.

Lignede eksempel er om bostedsforelder flytter med barnet og samværsforelder motsetter seg dette. Det burde være en lignende ordning her.