Folk som "kjøper seg" matintoleranser

[AnonymBruker]

Jeg har observert flere bekjente som har begynt å spise mat som er beregnet for folk med matintoleranser, f.eks glutenfritt/laktosefritt og lignende, uten at de har fått påvist intoleranse mot dette.

Noen av dem har vært på private klinikker og blitt testet for alt mulig rart (og betalt i dyre dommer) og fått en laaang liste med ting de visstnok er "allergiske" eller "intolerante" mot. Men alikevel er det ingen av disse tingene som dukker opp hvis de tar en vanlig test hos fastlegen sin.

Hva er dette fenomenet? De stakkarane kan jo nesten ikke spise noen ting lenger, fordi de innbiller seg at de blir så dårlige av alt. Men få det utredet i det offentlige helsevesenet vil de ikke, fordi de vet at der får de ingen resultater.

Jeg sier ikke at det bare er humbug altså, jeg er bare nysgjerrig på hva som får folk til å legge om kostholdet på en så total og ekstrem måte, og ser ut til å miste gangsynet fullstendig. Her snakker vi om lister med kanskje 50 ulike matvarer/matgrupper som de ikke kan spise.

Anonym poster: b534d8d7dff478e3c2cc2522f4f79411

[AnonymBruker]

Aner ikke, kanskje de synes det er morsomt å ha en intoleranse? Jeg for min del synes det er skikkelig helvete, hos meg startet det med laktoseintoleranse som var tøfft nok, så ble det til en allergi overfor melkeprotein som ble bare 1000ganger verre, jeg må passe ekstremt godt på hva jeg får i meg. Skjønner ikke at noen vil det med vilje...............

Anonym poster: 210f0b5e15a38b61877f3877ffc857f7

[AnonymBruker]

Slutt å bry deg om hva andre gjør og bruker pengene sine på.

Anonym poster: ad36af20306db96786f32f5b9803e103

[momo]

Jeg har matallergi som er påvist hos lege, og jeg har blitt advart av legen min mot disse matvareinntoleranse testene, for siden jeg har mye og kraftig allergi, så ville nok min liste der blitt så lang, at jeg måtte vel bare slutte å leve.

[Djungelvrål]

Fordi de prøver å gjøre seg viktige?

[Meridian]

Jeg har observert flere bekjente som har begynt å spise mat som er beregnet for folk med matintoleranser, f.eks glutenfritt/laktosefritt og lignende, uten at de har fått påvist intoleranse mot dette.

Noen av dem har vært på private klinikker og blitt testet for alt mulig rart (og betalt i dyre dommer) og fått en laaang liste med ting de visstnok er "allergiske" eller "intolerante" mot. Men alikevel er det ingen av disse tingene som dukker opp hvis de tar en vanlig test hos fastlegen sin.

Hva er dette fenomenet? De stakkarane kan jo nesten ikke spise noen ting lenger, fordi de innbiller seg at de blir så dårlige av alt. Men få det utredet i det offentlige helsevesenet vil de ikke, fordi de vet at der får de ingen resultater.

Jeg sier ikke at det bare er humbug altså, jeg er bare nysgjerrig på hva som får folk til å legge om kostholdet på en så total og ekstrem måte, og ser ut til å miste gangsynet fullstendig. Her snakker vi om lister med kanskje 50 ulike matvarer/matgrupper som de ikke kan spise.

Anonym poster: b534d8d7dff478e3c2cc2522f4f79411

Du må snu på det. De får ingen utslag hos fastlegen, og går til dyre, private klinikker som har tester som faktisk gir utslag. Jeg måtte til slutt til en privatklinikk for å få påvist Cøliaki - noe jeg hadde, men som ikke ga utslag på testene hos fastlegen.

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg har matallergi som er påvist hos lege, og jeg har blitt advart av legen min mot disse matvareinntoleranse testene, for siden jeg har mye og kraftig allergi, så ville nok min liste der blitt så lang, at jeg måtte vel bare slutte å leve.

Hahaha, bra svar fra legen, men kjipt du har allergi.

Ja, jeg synes ikke noe om de som kjøper seg til allergi. Hva er poenget? Har sett trenden.

[AnonymBruker]

Du må snu på det. De får ingen utslag hos fastlegen, og går til dyre, private klinikker som har tester som faktisk gir utslag. Jeg måtte til slutt til en privatklinikk for å få påvist Cøliaki - noe jeg hadde, men som ikke ga utslag på testene hos fastlegen.

Cøliaki er jo en ting - en ganske alvorlig ting - men når de plutselig over natta skal være allergiske mot alt fra nøtter til blåbær til citrusfrukter til havregryn?? Og alt på en gang?

Og det er jo ikke alltid cøliaki vises på en blodprøve, så jeg går ut fra at fastlegen din heviste deg til biopsi?

Anonym poster: c5874cabe07cf7e3ac4b5c34535f66a9

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå dem, da jeg har slitt med mageproblemer i flere år. Dersom jeg hadde tatt en test hos en privatklinikk og deretter ble rådet til å holde meg unna bestemte matvarer, ville jeg gjort det for å undersøke om det ville gjøre problemene mine mindre. Slik jeg har forstått det, er det ingen laboratorier i Norge som utfører intoleransetester, og hos en offentlig lege vil man bare kunne sjekke for matallergier og for noen ytterst få intoleranser. Det er vel grunnen til at folk velger å gå til noen som tar slike prøver og sender til utenlandske laboratorier for resultat.

At de aldri har fortalt deg om mageproblemer betyr ikke at de ikke har det, fordøyelse er vel ikke helt vanlig å snakke om i vennegjengen. Jeg tror de aller fleste som tar slike intoleransetester har et eller annet problem som de mistenker kan være relatert til noen av matvarene de spiser.

Anonym poster: 77adaca21e3f6c0a76467410558ebae1

[melly666]

Du må snu på det. De får ingen utslag hos fastlegen, og går til dyre, private klinikker som har tester som faktisk gir utslag. Jeg måtte til slutt til en privatklinikk for å få påvist Cøliaki - noe jeg hadde, men som ikke ga utslag på testene hos fastlegen.

Men Cøliaki påvises jo ved biopsi? Det er riktignok lang venteliste for gastro (rundt 2-3 måneder her jeg bor) men hvis man mistenker det ville jeg heller brukt pengene på en privatlege hvis man av ulike grunner ikke kan/ønsker å vente.

Har lagt merke til det selv. Har forståelse for at mange har problemer med fordøyelsen og at de da setter igang tiltak for å finne ut av det. Personlig blir jeg lett kvalm av melkeprodukter, så unngår å kjøpe det hvis jeg kan. Men har sett de som kjøper glutenfritt og laktosefritt fordi "det er sunnere" - det er litt merkelig.

[orgus]

Problemet er vel at det virker som det er fler og fler som sliter med nettopp både allergier, intoleranse og magetrøbbel samtidig som legekontorene ikke virker å være helt up to date på dette feltet. Men får ofte beskjed om bare å holde seg unna "det man ikke tåler".

Vet av flere som har slitt med så store ubehag at de omtrent ikke kommer seg på jobb, samtidig som at de ikke vet hva årsaken har vært.

[AnonymBruker]

Av en eller annen grunn sliter vanlige leger med å påvise intoleranser og allergier. Jeg har fint lite tro på homeopati, men faktisk, når det gjelder slike ting er de bedre enn legestanden.

Min søster slet med ekstrem eksem hele barndommen og ungdomstiden. Virkelig ille, huden falt av i flak, hendene var bare store, blødende sår, og hun måtte alltid gå med hansker fordi hun blødde og flasset overalt. Legene fant ingenting galt.

En homeopat påviste laktoseintoleranse. Hun kuttet ut alt med laktose. Vips, eksem helt, fullstendig borte... Om hun fikk i seg noe med laktose -> vips, eksem tilbake.

Anonym poster: e40f2be4f224ee26e378d85a86622d1d

[AnonymBruker]

Min mor jobber på sykehuset og hun sier de har et minimum på 1000 prøver på cøliaki og diverse andre matallergier/sykdommer hver uke. Og at det stadig blir flere. Jeg tror nok det ligger noe i at mange bare tror de har noe, mens andre har fått øynene opp for at de faktisk kan være allergisk mot noe i mat

Anonym poster: 03effba05b8188d87af73f367487217b

[shoppedilla]

Jeg har melkeallergi som ikke er påvist på noen prøve fordi det er vanskelig å påvise på de prøvene som tas på legekontoret. Måten jeg fant det ut på var ved å prøve å holde meg unna. Jeg kan love deg at jeg ikke tåler melk, for nå som jeg holder meg unna er jeg frisk. Får jeg i meg melk, trenger ikke være klar over det en gang, så blir jeg kjempe dårlig. Trenger ikke være mer enn at grønnsakene jeg spiser er surret i smør fordi verten ikke tenkte seg om, eller at maten min ble stekt på en grill hvor det var osterester f.eks. Jeg blir så dårlig at jeg er borte fra jobb i opptil 2 dager! Da ligger jeg bare rett ut på sofaen med store smerter og løper på do i ett sett.

Det er noen som ikke tror meg fordi jeg ikke har et "ekte" prøvesvar, men de ser meg jo heller ikke når jeg har fått i meg melk. Spør du familien min eller samboeren min så kan de skrive under på det!

Jeg har også misstanke om at det er noe annet jeg har en intolleranse mot for innimellom blir jeg dårlig selvom jeg har lagd all maten selv og passet nøye på hva jeg har spist. Jeg er alikevel ikke så plaget da at jeg føler jeg trenger å finne ut helt hva det er. Blir det værre vil jeg alikevel teste det.

Kan godt være det er en trend å ha intolleranser nå altså. Jeg kan ikke forstå at folk orker eller gidder det! For meg er det et rent helvette noen dager. Enda jeg ikke liker frossen pizza så irriterer det meg at jeg ikke kan spise det en dag jeg er sliten. Jeg hater å gå ut å spise fordi jeg ikke kan stå på kjøkkenet og passe på. En gang gikk jeg faktisk inn på kjøkkenet og pratet med kokken fordi servitøren ikke forsto problemet. Så ble vi to enige om hva han skulle servere meg. Det er slitsomt og til tider føler man seg så til bry at man mister matlysten. I min drømmeverden så åpner jeg en kafe som kun serverer allergivennligmat, men det er det å få det til å gå rundt. Andre tar ikke skade av et allergifrittmåltid, men jeg vet at mange tror det ikke kan smake godt. Spør du samboeren min så har han aldri spist så god mat som jeg serverer han, men han var skeptisk.

[Vulpes]

Så vidt jeg forstår det er allergier og intolleranser/malabsorbsjoner (?) to forskjellige ting, og de to sistnevnte er ikke alltid like lette å påvise på vanlige prøver hos fastlegen. Derfor tar mange mer omfattende tester for å komme til bunns i hva det er de ikke tåler så bra. Mange sliter jo en del med magen og fordøyelsen uten å komme helt til bunns i hvorfor, og da kan en sånn test være en god pekepinn.

Intoleranser/malabsorbsjoner (vet dessverre ikke helt forskjellen på disse) kan endre seg over tid. Jeg har f.eks. opplevd å spise mye havregryn i en periode for så å begynne å reagere på det, så da måtte jeg kutte det ut. Etter en lang periode uten kan jeg nå spise havregryn/havregrøt igjen uten problemer.

[Gjest Gjest]

Hvis det å gå privat er å "kjøpe seg diagnoser" har jeg kjøpt alle mine diagnoser.

Offentlig klarte ikke finne ut av hvilke skader og plager jeg hadde. De tok seg ikke tid, gadd ikke lytte eller undersøke.

Er jo heller ikke mye en rekker på en 15 min legetime.

OM det ble tatt prøver eller undersøkelser etter laaaang tid.

- Måtte det først søkes om. Ofte ble papirene borte i POSTEN. Mange etterlysninger for å finne ut av hvor søknaden ble av. Etter X anntall uker/mnd ble en ny søknad sendt.

- Omsider kommer en på venteliste... 2-9 mnd ventetid.

- Endelig kom en til undersøkelse. Men der har de også liten tid 15-20 min hvor det knapt nok er tid til noe som helst. Gjerne må de gå igjennom mengder av papirer legen har sendt siden de ikke har lest igjennom dette på forhånd. Så selve undersøkelsen blir minimal.

- Så er det å vente på epikrise av selve undersøkelsen. Utrolig nokk har de fleste epikrisene og andre resultater jeg har vært til blidt borte i posten så og si vær eneste gang. Er heller unntaket en reglen at ting har dukket opp. Det mest vanlige var 14-30 dager i posten. ALDRI under 14 dager.

Er ting borte (som det som oftest var) er det å etterlyse, på nytt og på nytt igjen. Ofte viste ikke den ene hva den andre gjorde. Og ansvaret ble skjøvet på rundtomkring. Ingen ville bidra til å hjelpe til med å løse problemet. Det kunne ta opp til 5 mnd før en omsider fikk epikrisen på en undersøkelse.

- Så trenger en kanskje å bli undersøkt en gang til, eller hos en annen... samme runde på nytt igjen.

- Omsider får en greie på hva plagen er (i mitt tilfelle viste det seg senere å være feile diagnoser)

- Så er det tid for behandling,, om en er heldig da. Enklest for legen er å måke på deg tabletter. Aller helst smertestillende uten å gjøre noe som helst forsøk om å rette opp i problemet. Eller i det minste forsøke finne ut om noe kan gjøres. Nei... døyv ned smertene å gå på,,, så ender en med flere plager på toppen av det hele.

- I tillegg blir en sendt til fysioterapi for enkelte plager. Joda, da dukker et nytt problem opp. For legen aner jo ikke hvilke fysioterapeut som er flink eller dårlig. Ei heller hvilke behandling de gjør. Så å få anbefalt noen av legen er praktisk talt umulig.

Dette må en bruke tid og krefter på selv. Ofte med mye så mye smerter at en egentlig hadde ønsket å krype langt under dyna.

- Så kommer en til fysioterapeut. Som er det ENESTE tilbudet en kan få offentlig. INGEN av de fysioterapeutene jeg har vært hos (5 stk) behandler helhetlig, tar i deg eks. masserer og samarbeider IKKE med legen. Lege-spesialist-behandler prater IKKE med hverandre.

En kan jo forsøke videreformidle hva den ene sier til den andre. Men det fungerer sjeldent bra siden en ikke kan alle disse lege/behandler språket.

- Med fysioterapi menes altså EGENTRENING. (tror en har fått bedre oppfølging på et vanlig helsestudio men det er nå en annen sak)

Når en ikke tar hensyn til hele kroppen, ender en som regel opp med flere plager etterhvert. Noe behandler eller lege ikke ser ut til å forstå.

- Da blir det gjerne å starte forfra igjen med legetine, søknader på undersøkelser, spesialister, trøbbel med posten osv. Ofte med nye (feile) diagnoser.

Og sånn går no dagan..... Totalt 12 år hvor så og si ingenting ble funnet ut av eller gjort noe med. Bare mer smerter.

Fremtidsutsikter UFØR.

Dette er altså min erfaring.

Jeg nektet å godta at min fremtid skulle bestå av store smerter 24/7, handikappet, ute av stand til å jobbe noen gang og UFØR.

Så jeg gikk privat.

- Kom inn på et sted 2 dager etter jeg ringte første gang.

- Legen tok seg god tid ved undersøkelsen, lyttet og noterte. Godt forberedt før timen. Så helhetlig og undersøkte ALLE plagene.

- Så sendt rett til spesialist på samme dag. De hadde en "på huset" som var spesialist på de plagene jeg hadde.

Grundig undersøkelse på nytt igjen.

- Bilde-takning ble avtalt 3 dager senere.

- Uken etter fikk jeg journal, epikrise og resultat fra bildene i posten. Med oppsatt time uken etter der igjen for å avtale hva som skulle gjøres videre.

- På timen fikk jeg grundig forklart hva diagnosene innebar for meg. I samarbeid ble det lagt en plan fremover.

Fikk anbefalt hvilke behandlere jeg burde gå til. Som hadde god kunnskap til akkurat MINE skader og plager.

- De hadde også behandler på samme sted. Journalene var felles og lå på pcn slik at både lege, spesialist og behandler kunne se hvilke undersøkelser som var blidt gjort, resultater osv.

Behandler fortsatte å skrive opp hvordan behandlingen virket /ikke virket. var det avvik fra normalen ble det gjort endringer i samarbeid med lege og spesialist.

Fra første tlf til riktig behandling tok det altså 2 uker.

Etter 3 mnd var jeg operert, godt igang med behandling og kunne omsider fungere tålig greit i hverdagen uten altfor store smerter.

Er jeg heldig tar det ikke lang tid før jeg er tilbake i jobb igjen :-)

Det jeg har undret meg på flere ganger men ikke helt klart å finne svar på. Hvorfor klarer ikke det offentlige å gjøre det samme som de private klarer ?

Så vist det å gå privat er å "kjøpe seg diagnoser" så har jeg gjort det. Men jeg fikk også endelig et liv.

Vet ikke om intoleransene fungerer på samme måte. Men vet en kan få mange plager og problemer ut av allergier og feilt kosthold. Får en lindring eller forbedring av å endre kosten er jo det bare fint. Da var det riktig for DEM.

[AnonymBruker]

Jeg har en slektning som er litt sånn.

Hun har vært allergisk mot først det ene (og måtte gå på streng diett med masse spesial-mat) og så det andre (som også krevde tonnevis av tilrettelegging). Hun har sendt blodprøver til Spania for testing, og snakket varmt om krystallhealing, og rr et mareritt å ha på besøk i forhold til at hun ikke kan spise ditt og drikke datt. Og det varierer over tid. Selvpåførte diagnoser kommer og går, med leddgikt og tungmetallforgiftning og benskjørhet i rask rekkefølge. Det er vel snart bare kreft vi ikke har vært innom.

Jeg har vel bare konkludert at hun lider av en eller annen form for Munchausen by proxy, men heldigvis uten proxy-delen Jeg tror hun bruker sykdom som en unnskyldning for alt hun ikke får til her i livet, og litt for å få oppmerksomhet. Det er jo egentlig synd på henne, stakkars, selv om jeg blir veldig sliten av måten hun er på.

Anonym poster: 34fbdb108e54dbcf6566ffd91edf2591

[AnonymBruker]

Jeg har observert flere bekjente som har begynt å spise mat som er beregnet for folk med matintoleranser, f.eks glutenfritt/laktosefritt og lignende, uten at de har fått påvist intoleranse mot dette.

Noen av dem har vært på private klinikker og blitt testet for alt mulig rart (og betalt i dyre dommer) og fått en laaang liste med ting de visstnok er "allergiske" eller "intolerante" mot. Men alikevel er det ingen av disse tingene som dukker opp hvis de tar en vanlig test hos fastlegen sin.

Hva er dette fenomenet? De stakkarane kan jo nesten ikke spise noen ting lenger, fordi de innbiller seg at de blir så dårlige av alt. Men få det utredet i det offentlige helsevesenet vil de ikke, fordi de vet at der får de ingen resultater.

Jeg sier ikke at det bare er humbug altså, jeg er bare nysgjerrig på hva som får folk til å legge om kostholdet på en så total og ekstrem måte, og ser ut til å miste gangsynet fullstendig. Her snakker vi om lister med kanskje 50 ulike matvarer/matgrupper som de ikke kan spise.

Anonym poster: b534d8d7dff478e3c2cc2522f4f79411

Har en venninne som har holdt på sånn i årevis. Hun hadde nok av problemer fra før, bl.a. det vi andre så på som spiseforstyrrelser, sannsynligvis anoreksi siden hun var syltynn. Så ble ME diagnosen i tillegg til diverse matintoleranser. Merkelig nok var hun intolerant mot alt som gir energi og alt man kan legge på seg av. Ikke rart hun ikke hadde ork til noe som helst med den "dietten". Uansett, føler ofte at det er en måte å unngå å ta tak i de virkelige problemene i livet på.

Anonym poster: 4337aa231465454de4f734d458c4d8d7

[AnonymBruker]

Har en venninne som har holdt på sånn i årevis. Hun hadde nok av problemer fra før, bl.a. det vi andre så på som spiseforstyrrelser, sannsynligvis anoreksi siden hun var syltynn. Så ble ME diagnosen i tillegg til diverse matintoleranser. Merkelig nok var hun intolerant mot alt som gir energi og alt man kan legge på seg av. Ikke rart hun ikke hadde ork til noe som helst med den "dietten". Uansett, føler ofte at det er en måte å unngå å ta tak i de virkelige problemene i livet på.

Anonym poster: 4337aa231465454de4f734d458c4d8d7

Det der høres ikke ut som ME, man kan ikke få den diagnosen om man har andre diagnoser som Anorexia Nervosa. Det høres ut som CFS også kalt Kronisk utmattelsessyndrom.

Anonym poster: 6ffb5846943d63cb7bfec41bbeee0787

[AnonymBruker]

Det morsomste er de som føler seg slappe og er litt overvektige, som da får tatt en slik test og finner ut at de er allergiske mot alt. Da begynner de å fokusere på et helt annet kosthold enn tidligere, med det resultat at de går ned i vekt. Da føler de seg straks bedre og begynner gjerne å trene litt i samme slengen. De tror det kun har sammenheng med intoleransene sine, mens realiteten er at de spiser halvparten av mengden mat nå, og trener.

Det virker som om mange bruker dette som en "løsning" på psykiske eller sosiale problemer av noe slag.

Jeg kjenner ei som påstår hun ikke tåler gluten, og kan ikke spise noe som helst med hvetemel i. Men speltmel blant annet, DET tåler hun. Jeg har spurt henne om hun er klar over at det er gluten i det også, men da bare prater hun det bort og fjaser seg til. Jeg spør da om det er hvete hun ikke tåler, eller gluten. Men joda, det er gluten.

Anonym poster: c5874cabe07cf7e3ac4b5c34535f66a9