Mine tanker om overspising

[AnonymBruker]

Satt og skrev dette her mens jeg grubla og ikke fikk sove. Tenkte å dele det med dere for å høre om det er flere der ute? Kanskje vi kan veksle erfaringer og hjelpe hverandre. Jeg er lei av å leve i dette helvetet. Her er hva jeg skrev:

Det er så mye som plager meg for tiden. Tror først og fremst at det er min "skyld". Jeg overanalyserer ting og eier for lite viljestyrke.

Jeg skulle bare ønske jeg kunne bli slank og fin som før, og slippe dette behovet for å overspise. Det gjør meg ikke noe godt, og bryter ned både selvtilliten og spesielt selvfølelsen min.

Det jeg ønsker meg mest i verden er det som jeg ødelegger mest for meg selv. Hvorfor jeg vil bli tynn? Fordi da får jeg mer selvrespekt for meg selv, tør å leve litt mer og får mer oppmerksomhet fra gutter. Da slipper jeg å gå rundt og bekymre meg til neste date.

Hadde jeg bare vært tynn, så hadde jeg iallfall sluppet å gå rundt og lure på om han ikke var interessert pga kroppen min.

Gutter skal være så kroppsfikserte, og vi jenter er ikke akkurat noe bedre. Å leve et liv med dårlig selvtillit/selvfølelse er det verste man kan gjøre og opppleve. Og igjen, det som er så ironisk er at det er ingen enn deg selv som kan fikse på dette, men likevel velger du å ødelegge for deg selv? Jeg må bare le.

Psykolog meg her, psykolog meg der. Grave i barndommen, vekke opp vonde minner. Ikke min skyld, alltid familiens. BULLSHIT!

Alt dette har ikke noe med overspisingen min å gjøre. Kaster jeg bare bort tida mi? Kanskje det er på tide å ta seg selv i nakken og bare gjøre det man må, i stedet for å dra ut tiden med profesjonell hjelp? Gud. Hvorfor skal det være så vanskelig. Jeg.vil.bare.bli.tynn

Anonym poster: 24210ee9e127aa83677ebde9989a0556