Hvordan bli lykkelig igjen?

[Gjest Nefertiti]

Du forsvant. Du kommer ikke tilbake utenom i drømmene og tankene mine. Jeg må lære meg å gå veien videre alene. Uten dine ord og handlinger virker det umulig. Hvorfor skal jeg orke? Det virker lettest å bli nede, men det går ikke, det blir et lenger mareritt hvis jeg ikke prøver, prøver å leve.

Jeg kan plutselig tenke at jeg gleder meg til noe, men så slår det meg, hvordan kan det være noe å glede seg til når du ikke er der å kan dele det med meg. Det er tungt å tenke at en akkurat nå ikke blir lykkelig. Det kommer til å bli lenge til jeg kommer til å bli lykkelig. Jeg er kortvarig gla, det må jeg prøve å glede meg over. Hvis ikke blir dette for tungt.

Man må ha pause fra sorgen sa en vis mann en gang. Det er sant...

Det er bare så jævlig vanskelig, det ligger i bakhode hele tiden.

Skal man presse tankene vekk eller skal man tenke dem helt ut? De lærde strides. Jeg tror jeg ubevisst tenker bare litt, for av og til tar jeg meg i å tenke at du er her. Jeg vet jo du er her, men jeg kan bare ikke gi deg en klem.

Jeg skulle gitt så mye for litt lenger tid med deg.

[Tusseline]

:trøste:

Ta tiden til hjelp, du klarer deg!

[Rapitap]

Ja, tiden er til din fordel, ivertfall slik du har det nå. Tror du først kan bli lykkelig når du kan se FRAMover, ikke bakover... og gruble over 'what if?'

Uansett, :trøste:

[LilleBille]

Når ting er vonde - er det bare tungt .. men plutselig en dag .. sånn uten at du egenlig har merket at det kommer .. kjenner du deg plutselig glad - og det er en god følelse.

Det å kjenne at man kommer videre - og kan tenke tilbake med glede på det som var - og minnes den man har mistet med glede - og ikke bare sorg.

Det kjennes ikke ut om om den dagen skal komme - når ting er vondt og bare trist .. - men den gjør det en eller annen gang.

Inntill da..ta vare på deg selv .. og se etter de små lyspunktene - og gledene som er i hverdagen.. - og plutselig kan du glede deg over dem.. :trøste: