Mentalt sliten

[AnonymBruker]

Jeg studerer og jobber ved siden av. Føler meg nesten unormal når jeg blir så utrolig sliten av alle kravene hele tiden.

Er det flere som føler litt på det?

Jeg har ganske mye jeg må gjøre ifht studiene, og er nødt til å ha en jobb for å klare meg økonomisk. Men den jobben tar jo all energien min. Ikke det at det er noe galt med jobben i seg selv, men det faktum at det er så mye mas derfra om jobbing ekstra ekstra ekstra hele tiden. Krav og mas om at man må stille opp i alle bauer og kanter.

Det tærer latterlig mye på meg, og jeg tar det så innover meg at jeg ikke har mulighet til å innfri alle de kravene som stilles rundt hele tiden. Ødelegger meg helt at de på jobben liksom forventer at vi som er ekstrahjelper der bare har tid til å jobbe hele tida i tillegg til alt vi allerede er satt opp.

Funker helt fint for meg å ha en vaktliste med vakter sånn at jeg kan kooridinere med alt annet jeg må gjøre, men det rakner for meg når det blir så mye uforutsett.

Dessuten er det som sliter mest på meg at man føler man har alt for mye å gjøre, gjør sitt beste for å klare alt sammen, og så er det aldri bra nok.

Anonym poster: e4e674418f0a2b6b81007859d38e25bf

[punkyB]

Her må jo du selv prøve å sette grenser, og det vil forh. aksepteres av de rundt deg også. Det er jo klart arbeidsgiver prøver å få folk til å jobbe ekstra , men det bør være lov til å si nei.

Så må du lære deg at det du klarer å gjøre er godt nok, dette så lenge man har gjort så godt man kan og ikke minst det man rekker .

[AnonymBruker]

Joda, greit nok at man må sette grenser og gjøre det man selv føler er nok.

Men det er så slitsomt at det alltid skal være så mye "Krav" om at man skal alt hele tiden, og jeg har en tendens til å vurdere min egen verdi ut fra hvor mye jeg klarer å gjøre andre fornøyde. Og det er jo ikke så rart at man gjør det, da andres oppfatning av en har mye å si for selvbildet.

Men det er slitsomt. Det er ikke bare å si til seg selv at man er bra nok hvis andre ikke synes det.

Anonym poster: e4e674418f0a2b6b81007859d38e25bf

[punkyB]

Jeg sier ikke det er lett å få det til - men jeg mener man må jobbe med å senke kravene man evnt. setter til seg selv. Jeg tror ikke andre bevisst setter høye krav til en - men man fortsetter å stille de og kanskje kreve mer så lenge man ikke blir stoppet. Det er kun du som kan sette grensene for deg selv.

Kanskje du må bedre selvbildet ? Du er god nok i seg selv med det du faktisk gjør !

[Dragonfly84]

Joda, greit nok at man må sette grenser og gjøre det man selv føler er nok.

Men det er så slitsomt at det alltid skal være så mye "Krav" om at man skal alt hele tiden, og jeg har en tendens til å vurdere min egen verdi ut fra hvor mye jeg klarer å gjøre andre fornøyde. Og det er jo ikke så rart at man gjør det, da andres oppfatning av en har mye å si for selvbildet.

Men det er slitsomt. Det er ikke bare å si til seg selv at man er bra nok hvis andre ikke synes det.

Anonym poster: e4e674418f0a2b6b81007859d38e25bf

Og det er det som gjør folk utbrente. Du må lære deg at du har verdi uten å gjøre noe for det. Det du har behov for er nok hvile, mat og trygghet. Og hvis du lar andres krav ødelegge for dine grunnleggende behov er du på god vei til å bli utbrent. Du må snu tankegangen din nå, før det er for sent! Det viktigste er helsa di. Det kommer før alt annet. Du må ikke være et supermenneske for å ha verdi, og det er ikke sånn at alle andre klarer alt. Du må se på hvordan du kan gi deg selv mer hvile. Kanskje du kan droppe et fag og bruke ett semester mer på studiene? Og framfor alt må du lære deg å si NEI på jobben. Hvis du ikke kan jobbe, så har du all rett til å si nei til en vakt, og hvis de blir sure da, er det deres problem, ikke ditt. Klart de legger opp til at du skal føle deg forpliktet til å jobbe, de bruker jo hersketeknikker for å få fylt opp vaktene. Men det er ikke ditt problem. Og hva er det verste som skjer hvis du sier nei? Da blir de kanskje litt furtne. Da får de bare bli det, mens du får tid til å slappe av.

Hvis du sliter deg så mye ut at du ender opp utbrent i flere år, ute av stand til å studere eller jobbe, så er det ingen som takker deg for innsatsen. Ingen bryr seg om at du har ødelagt helsa. Du er en utskiftbar ressurs for arbeidsgiverne dine. Men helsa di er ikke utskiftbar for deg. Du har bare en kropp, pass godt på den.