Når startet barnet ditt i barnehage?

[AnonymBruker]

10mnd gammel. Begynte i familiebarnehage med 8 barn (fordi han ikke kom inn i vanlig barnehage). Han begynte såpass tidlig for det var da barnehageåret startet og han trengte litt andre omgivelser og utfordringer enn det som var hjemme. Storkoset seg fra dag1

Anonym poster: 0ec61cf2884a7ed72c363d491858f6da

[Gjest Shake-shake]

Planen er at hun skal begynne når hun er 14. mnd. Da skal hun gå veldig korte dager. Hvis hun trives med det skal hun gå tre dager i uken. Hvis ikke, skal hun gå hver dag.

Av diverse grunner, skal vi ta henne ut av bhg når hun er 16 mnd. Så skal hun gå deltid i bhg igjen når hun er 18 mnd.

Hun begynner "ordentlig" i bhg når hun er 19 mnd, altså fulltid fem dager i uken.

[AnonymBruker]

Deet er ikke lurt å ha de kun få dager i barnehagen, for da klarer de ikke å bli vante til omgivelser, rutiner, samt bli trygge på barn og voksne. Da er det bedre med fem korte dager i uken.

Anonym poster: 16ff37c23dd25a455d11664ec0f9f11a

[Vera Vinge]

Han begynte når han var 17 mnd gammel. Da begynte han i vanlig barnehage, 0-3 år med ca 12-14 andre barn.

Tilvenningen tok 3-4 mnd og var helt grusomt siden han skrek og skrek nesten hver dag denne perioden. Det verste var at hu ene i barnehagen presterte å si at han roet seg ikke etterpå heller, "han var trist hele dagen han". Vel tusen takk skal du ha som gjør slik at samvittigheten blir verre enn den allerede her!!

Jeg skjønner at det ikke kan ha vært godt å høre, men jeg ville da virkelig ha visst hvordan barnet mitt hadde det i barnehagen. For meg ville det hvertfall vært viktigere å vite, og så fikk jeg heller ta byrden med samvittigheten, da jeg tenker at det ligger i det å være forelder. Men det er klart, om det kun er én ansatt som overdriver er jo ikke det bra, men da er jo problemet denne ansatte.

[Vera Vinge]

Men for å svare på ts sitt spørsmål. Sønnen min er straks 10 mnd, og begynner hos dagmamma når han er 1 år gammel. Egentlig syns jeg det er for tidlig, og skulle gjerne vært hjemme et par mnd ulønnet når far er ferdig med sin permisjon ved nyttår. Men både pga. jobbsituasjon og rett og slett det at vi som foreldre er uenige på dette punktet, endte det med dagmmamma-oppstart da. Nå er det heldigvis sånn at sønnen vår er veldig tillitsfull og er veldig grei for andre å passe. Han passes jevnlig av sin farmor, og er stadig på barnepass på treningssenteret, og begge steder beskrives han som veldig fornøyd. Så jeg er ikke bekymret for at det skal bli veldig vanskelig å begynne hos dagmamma, hvertfall ikke med mindre ting endrer seg de neste par månedene. Men som sagt, jeg syns ikke det er ideelt, men ligger heller ikke våken om natta pga. dette.

I utgangspunktet skulle jeg forresten heller gjerne hatt barnehage framfor dagmamma, siden jeg har en grunnleggende skepsis mot dagmammaer (siden det ikke er noen kontroll med dem), men der vi bor er det maange barn og lite plasser, og sønnen vår er ikke garantert bhgplass før neste høst. Kom så over en dagmamma som har blitt anbefalt av flere, og som jeg har veldig godt inntrykk av. Hun er erfaren og skal ha to andre barn ved siden av sønnen min. De er alle tre på nøyaktig samme alder og begynner ca. samtidig. Så nå tenker jeg at dette virker mer ideelt enn barnehage faktisk, når han er så liten. Tror dette vil bli rolig og stabilt. En ting jeg hvertfall aldri ville sendt barna mine i, uansett alder i grunnen, er sånne basebarnehager. Jeg tenker mao. at forholdene man leverer de små barna til har en del å si.

Og så er det rart hvordan jeg alltid leser på KG om folk som er lenge hjemme med barna sine, men jeg hører aldri om dem i min bekjentskapskrets. Der er det veldig vanlig å begynne ved 1 år, og ute i den virkelige verden føler meg nesten rar som gjerne skulle ha utsatt barnehagestart litt. Vet ikke om det sier mest om de jeg kjenner, eller om det i tråder som dette er lettest å svare hvis man har "ren samvittighet". Evt. om de som bruker forum mest er de som også er hjemme lengst.

[sjøhest]

Jenta mi var 19 mnd. Det var passe tid, jeg ville ikke gått hjemme med henne lengre. Hun har ikke søsken og det er lite barn hun kunne sosialiseres med her. Det gikk veldig greit, hun gråt mye de første dagene, men ble bedre for hver dag og etter 1-2 uker var det ingen problem. Nå har hun ikke tid til å si hade engang, vil bare inn til de andre:)