Tilbringe all fritid med barna

[AnonymBruker]

Jeg både leser og hører at folk vier all sin fritid (når barnet er våkent) til å bruke tid med barnet. Er dette virkelig bra? Er det godt for barna å hele tiden ha foreldrene stående på pinne for dem? Gjør ikke dere som foreldre noe annet enn å tilbringe tid med barna?

Når vi kommer hjem fra barnehage så er det middagslaging og annet forefallende i huset. Barnet mitt er i nærheten av meg hele tiden, men jeg står ikke på pinne for henne. Jeg er tilgjenelige for henne, men ikke tjener. Gjør jeg noe så må hun vente til jeg er ferdig, jeg slipper ikke alt jeg har for å stå hene til tjeneste.

Det samme i helger, hun må kunne klare å leke for seg selv, mens jeg kan lese litt nyheter på nett, eller ligge å slumre litt på sofaen.

Og joda, hun får masser av kjærlighet, kos og klemmer.

Men jeg tenker at det er kjærlighet å lære henne dette. Når hun blir voksen kommer ikke folk til å stå på pinne for henne. Hun må vente på tur, hun må lære seg at man ikke kan forvente å alltid få viljen sin og hun må lære seg at alle ikke vil det samme som henne hele tiden.

Anonym poster: 581240197ab48fc12b63e91d9503791f

[Gjest imli]

Eg tenkjer det same som deg, TS. Ungar må lære seg at dei vaksne og har eit eiget liv. Det at ein må bruke meir fritid på barna, kjem nok frå ei tid der foreldra brukte lite tid på barna, og dei stort sett leika for seg sjølv. No har det tippa i den andre retninga. Ein gyllen middelveg er nok det beste. Bruke tid på ungane, men la dei lære seg å leike åleine og måtte vente litt på dei vaksne og.

[Gjest gjest mona]

Eg tenkjer det same som deg, TS. Ungar må lære seg at dei vaksne og har eit eiget liv. Det at ein må bruke meir fritid på barna, kjem nok frå ei tid der foreldra brukte lite tid på barna, og dei stort sett leika for seg sjølv. No har det tippa i den andre retninga. Ein gyllen middelveg er nok det beste. Bruke tid på ungane, men la dei lære seg å leike åleine og måtte vente litt på dei vaksne og.

Kan ikke skjønne at du mener at det må læres ytterligere at de voksne har et eget liv?? Tror du virkelig ikke barna skjønner det all den tid de tilbringer i bhg, skole, SFO osv?

Syns ikke det er noe rart at foreldre ønsker å være sammen med barna når først alle er hjemme. Mange er ikke hjemme før 16,30 og da skal det presses inn middag, lekser, aktiviteter, kveldsmat, noe husarbeid osv. I tillegg er gjerne barna ute og leker noe med venner. Alt dette før leggetid. Det barnet som ikke har skjønt at foreldrene har et liv foruten om de har problemer med oppfattelsen. Jeg ser ikke noe galt i at en gir oppmerksomhet til barnet den tiden en har oppmerksomheten til barna!

[AnonymBruker]

Kan ikke skjønne at du mener at det må læres ytterligere at de voksne har et eget liv?? Tror du virkelig ikke barna skjønner det all den tid de tilbringer i bhg, skole, SFO osv?

Syns ikke det er noe rart at foreldre ønsker å være sammen med barna når først alle er hjemme. Mange er ikke hjemme før 16,30 og da skal det presses inn middag, lekser, aktiviteter, kveldsmat, noe husarbeid osv. I tillegg er gjerne barna ute og leker noe med venner. Alt dette før leggetid. Det barnet som ikke har skjønt at foreldrene har et liv foruten om de har problemer med oppfattelsen. Jeg ser ikke noe galt i at en gir oppmerksomhet til barnet den tiden en har oppmerksomheten til barna!

Jeg tenker da at barnet lærer seg at når mamma/pappa er hjemme, da har jeg den hele og fulle oppmerksomheten, og i mine øyne er det galt. Jeg mener at de må kunne aktivisere seg alene også, men mor/far gjør det de vil/må. Det kan ikke være sunt for barnet og få fullstendig oppmerksomhet?

Anonym poster: 581240197ab48fc12b63e91d9503791f

[Gjest imli]

Kan ikke skjønne at du mener at det må læres ytterligere at de voksne har et eget liv?? Tror du virkelig ikke barna skjønner det all den tid de tilbringer i bhg, skole, SFO osv?

Syns ikke det er noe rart at foreldre ønsker å være sammen med barna når først alle er hjemme. Mange er ikke hjemme før 16,30 og da skal det presses inn middag, lekser, aktiviteter, kveldsmat, noe husarbeid osv. I tillegg er gjerne barna ute og leker noe med venner. Alt dette før leggetid. Det barnet som ikke har skjønt at foreldrene har et liv foruten om de har problemer med oppfattelsen. Jeg ser ikke noe galt i at en gir oppmerksomhet til barnet den tiden en har oppmerksomheten til barna!

For ungane er det naturleg og vera i barnehage/skule/sfo. Då ser dei jo ikkje foreldra. Når foreldra står på pinne for ungane heile den tida dei er saman med ungane, lærer ungane at dei har krav på heile foreldras fritid.

Det du skriv - at foreldra brukar til på husarbeid når ungane er heime og at ungane er ute og leiker med vener, er jo det eg meiner med at foreldra ikkje treng bruke all tida på ungane

[Gjest gjest mona]

Jeg tenker da at barnet lærer seg at når mamma/pappa er hjemme, da har jeg den hele og fulle oppmerksomheten, og i mine øyne er det galt. Jeg mener at de må kunne aktivisere seg alene også, men mor/far gjør det de vil/må. Det kan ikke være sunt for barnet og få fullstendig oppmerksomhet?

Anonym poster: 581240197ab48fc12b63e91d9503791f

Jeg skrev at som regel er barna ute med venner, de har aktiviteter, de har lekser, vi spiser middag, vi lager middag, vi spiser kvelds +++. Hvordan får du det til at det er usunt fokusere på barna den tiden en HAR barnas oppmerksomhet. Om du leser en gang til er det ikke lange tiden det er snakk om i løpet av en ettermiddag med alle gjøremål så har du ikke tid til den stunden; ja- da tenker jeg at det du gjør er usunt!

Endret 26. oktober 2012 av Sulosi

[Gjest gjest mona]

For ungane er det naturleg og vera i barnehage/skule/sfo. Då ser dei jo ikkje foreldra. Når foreldra står på pinne for ungane heile den tida dei er saman med ungane, lærer ungane at dei har krav på heile foreldras fritid.

Det du skriv - at foreldra brukar til på husarbeid når ungane er heime og at ungane er ute og leiker med vener, er jo det eg meiner med at foreldra ikkje treng bruke all tida på ungane

Det handler ikke om at en som foreldre ikke bruker tid med barna. Aktiviteter, lekser, utelek osv har med barnas utvikling å gjøre og ingenting med at en ikke står på pinne for barna. Kjenner du virkelig så mange som aldri lar barna gjøre noe fordi de tviholder på dem?

Kjenner ingen jeg som holder på sånn. Verken som privatperson eller gjennom jobben som småskolelærer. Derimot vet jeg om mange som nesten ikke ser foreldrene sine, som vet at de ikke er en prioritet, som aldri får være hjemme i helgene for foreldrene "setter de vekk".

Endret 26. oktober 2012 av Sulosi
avsporing

[Gjest imli]

Det handler ikke om at en som foreldre ikke bruker tid med barna. Aktiviteter, lekser, utelek osv har med barnas utvikling å gjøre og ingenting med at en ikke står på pinne for barna. Kjenner du virkelig så mange som aldri lar barna gjøre noe fordi de tviholder på dem?

Kjenner ingen jeg som holder på sånn. Verken som privatperson eller gjennom jobben som småskolelærer. Derimot vet jeg om mange som nesten ikke ser foreldrene sine, som vet at de ikke er en prioritet, som aldri får være hjemme i helgene for foreldrene "setter de vekk".

Eg snakkar rett og slett om at foreldre må få lov til å gjera husarbeid og slappe av litt sjølv om ungane er der. Ikke at foreldre ikkje skal vera saman med ungane sine.

Endret 26. oktober 2012 av Sulosi

[Gjest mona]

Sitat slettet, mod.

Hvordan en tilbringer tid med barna må være opp til en selv. Dette så lenge en faktisk bruker tid med barna, og ikke nedprioriterer dem. De aller fleste har for liten tid i hverdagen til å skjemme bort barna med å være tilstede for dem!

Endret 26. oktober 2012 av Sulosi
persondebatt

[Gjest imli]

Hvordan en tilbringer tid med barna må være opp til en selv. Dette så lenge en faktisk bruker tid med barna, og ikke nedprioriterer dem. De aller fleste har for liten tid i hverdagen til å skjemme bort barna med å være tilstede for dem!

Det handlar som sagt ikkje akkurat om tid med barna, men om kva ein gjer den tida. Mange verkar å tru at ungar krev vanvittig med aktivisering og stimulering.

Endret 26. oktober 2012 av Sulosi
Avsporing

[AnonymBruker]

Jeg skrev at som regel er barna ute med venner, de har aktiviteter, de har lekser, vi spiser middag, vi lager middag, vi spiser kvelds +++. Hvordan får du det til at det er usunt fokusere på barna den tiden en HAR barnas oppmerksomhet. Om du leser en gang til er det ikke lange tiden det er snakk om i løpet av en ettermiddag med alle gjøremål så har du ikke tid til den stunden; ja- da tenker jeg at det du gjør er usunt!

Jeg skriver at jeg er tilgjengelig for barnet, men ikke tjener. Jeg mener at det er sunt det du skriver i første setningen din, og det er det jeg mener er bra At barnet gjør egne ting, men har mamma/pappa tilgjengelig!

Sitat slettet, mod.

Vet du, faktisk så vet jeg om flere som bare lager middag og lar alt annet husarbeid være til etter barna har lagt seg, slik at de kan vie all oppmerksomhet på barna før leggetid. Det mener jeg blir helt feil. Barna har godt av å se at ting må gjøres, og at de selv må vente litt noen ganger.

Har et barn som trives godt, både hjemme, i barnehagen og andre steder, men som likevel ikke har en personlig butler

Anonym poster: 581240197ab48fc12b63e91d9503791f

Endret 26. oktober 2012 av Sulosi

[AnonymBruker]

Derimot vet jeg om mange som nesten ikke ser foreldrene sine, som vet at de ikke er en prioritet, som aldri får være hjemme i helgene for foreldrene "setter de vekk". Men det er kanskje sunt dette i dine øyne?

Dette er noe helt annet enn hva jeg mener. Jeg setter aldeles ikke vekk barnet mitt. Vi tilbringer helgene sammen, men ikke nødvendigvis med barnet i førersetet. Jeg vil gjerne lese nyheter på nett etter frokost. Og da gjør jeg det, så får banet vente til jeg er ferdig (skjer det noe akutt som at hun skader seg så er det selvsagt noe annet!!)

Anonym poster: 581240197ab48fc12b63e91d9503791f

[Redbull]

Eg snakkar rett og slett om at foreldre må få lov til å gjera husarbeid og slappe av litt sjølv om ungane er der. Ikke at foreldre ikkje skal vera saman med ungane sine. Slutt å tillegg meg meiningar eg ikkje har.

Nå er ikke dette ett problem for meg da jeg har mye fri sammen med barnet mitt, men:

De dagene jeg kommer hjem fra tidligvakt er jeg hjemme 16.30 (lang kjørevei). Barnet mitt legger seg senest 18.30

Det er TO timer med dattera mi den dagen. At jeg prioriterer henne istedet for å slappe av og gjøre husarbeid syns jeg er en selvfølge! Samme gjelder de som kun har 8-16 dager. At du ikke kan prioritere husarbeid og avslapping etter at barna er lagt syns jeg er skremmende..

Endret 26. oktober 2012 av Sulosi

[Celtic Heart]

Nå begynner mine barn å bli så store at de prioriterer bort meg.

Jeg har alltid jobbet turnus, så den tiden jeg har hatt med ungene er for meg viktigere enn alt annet. De dagene jeg jobbet fikk husarbeid vente til de hadde lagt seg.

Når jeg hadde de hjemme hele dager tok jeg husarbeid innimellom når de lekte selvstendig eller sov på dagtid.

Etter at de begynte på skolen har jeg ikke lenger mulighet til å ta de fri på enkelte av mine fridager, og ofte når de har fri fra skolen så må jeg jobbe.

Man står faktisk ikke på pinne for barnet sitt ved å tilbringe tid med de. Hvis man får barn for å vise at voksne lever sitt eget liv, så burde man i utgangspunktet ikke få barn.

Mine barn er selvstendige (så langt det går mtp diagnoser), hjelper til i heimen og det til tross for at de tilbringer mye tid med mor og far.

Man skal selvfølgelig også ta vare på seg selv, men det er en gylden middelvei å gå. Ungene blir altfor fort store og tiden får man aldri igjen.

[Gjest Marmot]

Vet du, faktisk så vet jeg om flere som bare lager middag og lar alt annet husarbeid være til etter barna har lagt seg, slik at de kan vie all oppmerksomhet på barna før leggetid. Det mener jeg blir helt feil. Barna har godt av å se at ting må gjøres, og at de selv må vente litt noen ganger.

Jeg gjør det. Vi er hjemme fra barnehagen mellom 16 og 16.30, han er i seng 18.30. Vi lager middag "sammen" og så bruker vi resten av tiden sammen. At jeg vier to timer til sønnen min i døgnet synes jeg virkelig ikke er noen krise. Han er hjemme i helgene og blir ofte hentet tidlig, så da får han sett at mamma gjør husarbeid, slapper av, leser avisen og alt annet da, det gjør vi som regel også "sammen".

At jeg prioriterer henne istedet for å slappe av og gjøre husarbeid syns jeg er en selvfølge! Samme gjelder de som kun har 8-16 dager. At du ikke kan prioritere husarbeid og avslapping etter at barna er lagt syns jeg er skremmende..

Jeg er helt enig med deg. Og jeg synes ikke det er noe ork heller, jeg gleder meg til å hente i barnehagen og til å være sammen med ham de få timene vi har til rådighet.

[AnonymBruker]

Tror dere misforstår meg med vilje jeg. Det er ikke snakk om å ikke tilbringe tid med barnet, men faktisk lære de at de er ikke verdens midtpunkt!

For et barn som har en mor/far som kun er helt oppslukt av det de to timene de har hjemme etter barnehage, før legging tror jeg får en vond overgang. Det er vant til at de har den voksnes fulle oppmerksomhet og plutselig så skal de ikke ha det likevel.

Datteren min er også våken bare to timer etter jeg henter i barnehagen og frem til hun legger seg. Men jeg ser overhodet ikke noe galt i og f.eks henge opp klær/legge sammen klær eller tørke støv i den perioden, mens hun leker rundt meg. Og om jeg er midt i å henge opp klær så har hun virkelig ikke vondt av å vente et par minutter med hva enn hun vil. Vi prater og koser oss, samtidig som jeg gjør litt i huset. Dette tror jeg er sunt for dem å lære!

Anonym poster: 581240197ab48fc12b63e91d9503791f

[makkapakka]

Barnet er rundt meg når jeg er ferdig på jobben. Enten drar han på besøk til venner eller så er han hjemme og leker selvstendig. Jeg er rundt omkring i huset og gjør det jeg må gjøre av husarbeid osv. Skal jeg på noe i byen så er sønnen min med på enten shopping eller ærend. Han har egne aktiviteter også der jeg er med å ser på fotball eller deltar eks.vis svømming.

Trodde liksom det når en har fått barn, så skal de være med i hverdagen.

[Gjest Marmot]

For et barn som har en mor/far som kun er helt oppslukt av det de to timene de har hjemme etter barnehage, før legging tror jeg får en vond overgang. Det er vant til at de har den voksnes fulle oppmerksomhet og plutselig så skal de ikke ha det likevel.

Overgang til hva da? Tror du barn som er vant til at foreldrene bruker de to timene i døgnet de har mulighet til å være sammen med dem på nettopp det, forventer at alle andre voksne også skal gjøre det? Å vente på tur, at man ikke alltid kan få oppmerksomhet nå og sånne ting lærer han veldig mange andre steder enn hjemme etter barnehagen, og som sagt også i helgene.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg TS. Det er ikke rart det er så mange uselvstendige barn i vår tid. Ungene klarer ikke finne på noe på egenhånd de er vant til foreldre som sier nå skal vi gjøre det, skal vi leke med bilder eller barbie, vil dere det nå osv osv. Har selv 2 stebarn som ikke klarer noen ting på egen hånd. Om jeg ikke forteller de hva de skal gjøre sitter de bare å kikker i veggen.

Vi er også tilstede for barna når vi er hjemme, men sitter selv å leser, hører på musikk og gjør mine ting mens ungene leker med sitt / tegner.

Mor til ungen venter med husabeid til ungen har lagt seg eller hopper glatt over det for å sitte på gulvet og leke eller tegne med ungene. De er aldri alene og er utrolig lite selvstendig. Merket det ekstra godt da eldste begynte på skole/sfo.

Tror unger har godt av å klare seg litt alene så lenge vi foreldre er i nærheten og tilgjengelige.

Kan selv aldri huske at mine foreldre dullet rundt meg når jeg var mindre, men har ikke noe traumer av det nå akkurat.

Anonym poster: 7ccbe5230c2aa01076db0d1120d91c3a

[Gjest imli]

Nå er ikke dette ett problem for meg da jeg har mye fri sammen med barnet mitt, men:

De dagene jeg kommer hjem fra tidligvakt er jeg hjemme 16.30 (lang kjørevei). Barnet mitt legger seg senest 18.30

Det er TO timer med dattera mi den dagen. At jeg prioriterer henne istedet for å slappe av og gjøre husarbeid syns jeg er en selvfølge! Samme gjelder de som kun har 8-16 dager. At du ikke kan prioritere husarbeid og avslapping etter at barna er lagt syns jeg er skremmende..

No er eg langt meir saman med ungane mine pr dag enn to timar.Det er vel heller snakk om 2 timar om morgonen og 4 timar om ettermiddagen. Så nei, eg synest ikkje det er skremmande at eg gjer litt anna enn å leike med ungane i desse seks timane. Igjen handlar dette heller ikkje om meg og ungane mine, men mange her inne verkar å vera veldig interesserte i å diskutere korleis andre har det heime. Greier ikkje folk å diskutere på generelt grunnlag? Eg trur mange misforstår TS her. Eg skjøner i alle fall godt kva ho meiner. Men jaggu ikkje rart ho vel å vera anonym, her skal ein ikkje seie mykje annerleis enn fleirtalet før ein får hue hogd av og stempla som dårleg forelder.