Til alle dere som "forsvinner".

[AnonymBruker]

Selv om det kan virke som det letteste valget å bare "forsvinne" hvis du ikke er interessert, så er det jævla egoistisk. Ja, det kan være tøft å faktisk fortelle denne personen at du ikke er interessert, men det er faktisk bedre å la dem vite sannheten enn å la dem gå rundt å lure og aldri få noe klart svar. Ja det kan hende du er konfliktsky og er feig som mange er, men da kommer du ikke langt i livet, både kjærlighetsmessig og karrieremessig. Så hvis du faktisk vil komme deg noen vei; begynn med å være ærlig! Og vær så snill, ikke led noen inn en større forelskelse hvis du vet du ikke er interessert og kun er ute etter å ha det morsomt. Takk for meg.

Anonym poster: d3fe51b46d09f680c6c3bec161f3b4a9

[Nettinettet]

*applaus*

[sjonkelrolf]

Selv om det kan virke som det letteste valget å bare "forsvinne" hvis du ikke er interessert, så er det jævla egoistisk. Ja, det kan være tøft å faktisk fortelle denne personen at du ikke er interessert, men det er faktisk bedre å la dem vite sannheten enn å la dem gå rundt å lure og aldri få noe klart svar. Ja det kan hende du er konfliktsky og er feig som mange er, men da kommer du ikke langt i livet, både kjærlighetsmessig og karrieremessig. Så hvis du faktisk vil komme deg noen vei; begynn med å være ærlig! Og vær så snill, ikke led noen inn en større forelskelse hvis du vet du ikke er interessert og kun er ute etter å ha det morsomt. Takk for meg.

Anonym poster: d3fe51b46d09f680c6c3bec161f3b4a9

Jeg var borti en jente som var sånn. Det er snart 10 år siden det skjedde, og har enda ikke fått svar på hvorfor hun plutselig backet ut. Hun sendte en melding om at hun mente at det som skjedde aldri burde ha skjedd. Så var det stille, hørte ikke mer. Fikk ingen forklaring. Da raste verden sammen. Jeg har kommet meg over det for lengst, men det var dårlig gjort. Det skal sies at jeg der og da taklet det ganske dårlig, men lærte meg til å leve med det. Dyrekjøpt erfaring, men ble i det minste en erfaring rikere.

[maja8522]

Enig,, det er utrolig feigt gjort. Slike mennesker kommer ikke til å nå langt i livet, så feige og egoistiske som de er!!!!!!!!

[makkapakka]

Kan trøste deg med at det er ikke lurt å leve med en feiging. De stikker så fort det oppstår litt motvind. Så du skal være glad til!

[sjonkelrolf]

Kan trøste deg med at det er ikke lurt å leve med en feiging. De stikker så fort det oppstår litt motvind. Så du skal være glad til!

Det er sant nok.

Var på danskebåten for lenge siden, og da møtte jeg på noen som kjente denne jenta jeg fortalte om. Fortalte kortversjonen til en av jentene i den gjengen, og hun sa rett ut: "at du ikke ble sammen med denne jenta, skal du være JÆVLIG glad for".

[AnonymBruker]

Helt enig TS!

Forferdelig trist å sitte igjen med alle spørsmålene!

Anonym poster: 29420d4b55b679a182b08abd85354007

[sjonkelrolf]

Det jeg er interessert i å høre er hva dere som gjør slikt sier.

[AnonymBruker]

Jeg var borti en jente som var sånn. Det er snart 10 år siden det skjedde, og har enda ikke fått svar på hvorfor hun plutselig backet ut. Hun sendte en melding om at hun mente at det som skjedde aldri burde ha skjedd. Så var det stille, hørte ikke mer. Fikk ingen forklaring. Da raste verden sammen. Jeg har kommet meg over det for lengst, men det var dårlig gjort. Det skal sies at jeg der og da taklet det ganske dårlig, men lærte meg til å leve med det. Dyrekjøpt erfaring, men ble i det minste en erfaring rikere.

Men var ikke det nok da, at hun skrev at det aldri skulle skjedd noe mellom dere? Da fikk du vite at hun angret og ikke var interessert. Hadde vært verre om hun ikke hadde skrevet noe, men lot deg leve i usikkerhet om hun likte deg eller ikke.

Anonym poster: 9fc3d6d3196766a4e6c7ed85fc2b488f

[maja8522]

Det er jeg også. Var sammen med/datet en i 4 måneder. Vi bodde i to forskjellige byer men hadde kontakt hver dag. Så møttes vi en helg og alt var bare topp.. 2 uker senere dro jeg og besøkte han og bodde hos han en uke.... Etter det ikke ett kvekk.... Konfronterte han selvfølgelig med det og fikk til svar at han følte han ikke kunne gi meg det jeg ville ha (fordi han har barn) Hvorfor kunne han ikke bare sagt det??

[AnonymBruker]

Men var ikke det nok da, at hun skrev at det aldri skulle skjedd noe mellom dere? Da fikk du vite at hun angret og ikke var interessert. Hadde vært verre om hun ikke hadde skrevet noe, men lot deg leve i usikkerhet om hun likte deg eller ikke.

Anonym poster: 9fc3d6d3196766a4e6c7ed85fc2b488f

Må legge til at hvis dere var kjærester eller hadde holdt på en stund, så fortjente du en ordentlig forklaring! Men jeg tenkte bare at hvis dere bare hadde møttes et par ganger, så hadde holdt det med det hun sa.

Anonym poster: 9fc3d6d3196766a4e6c7ed85fc2b488f

[AnonymBruker]

Applaus fra meg og. Må si at jeg var borti en kar som virket helt interessert og sendte melding tilbake at han hadde hatt det koselig når vi traff hverandre sist og alt virket helt greit, plutselig så var det "the disappearing man act" på gang. aldri fått no svar på det. og ganske leit, for man blir veldig begeistret da. og som en kvinne, spesielt, så henger man seg veldig opp i det. vil ha svar. vi kvinner er sånn, vi vil gjerne vite og ha svar på ting.

og her må jeg si menn skyter seg selv i foten, men de er så feige at de bryr seg vel ikke, men vi kvinner vil faktisk ALLTID vite sannheten. At dere bare ikke er interessert eller at noe annet har skjedd. det at menn bare forsvinner. (jeg vet noen kvinner gjør dette og), det er faktisk ikke "lettere" på den andre parten. tvert imot. det blir BARE verre.

Så ja, det er godt å lese at begge kjønn erfarer dette. det er rett og slett "lumpent" gjort (det var et godt norskt ord).

man kan vel tenke seg at de har et problem, om ikke fler, og det er det at de er ikke nok for det man selv trenger og at et slikt forhold ville endt med at man hatet seg selv, eller at ting virkelig satte arr. det er vel bedre at feigingen stakk av.

men jeg er helt enig - om noen av dere som forsvinner faktisk leser dette? hvorfor har dere valgt å ikke si sannheten? men å bare forsvinne?

Anonym poster: cbfe99662a1e901f4e28bdc7ae0f2303

[Gjest -Ninni-]

men jeg er helt enig - om noen av dere som forsvinner faktisk leser dette? hvorfor har dere valgt å ikke si sannheten? men å bare forsvinne?

Anonym poster: cbfe99662a1e901f4e28bdc7ae0f2303

Spørs nok om vi får noe svar på dette. For feige her også kanskje?

[sjonkelrolf]

Men var ikke det nok da, at hun skrev at det aldri skulle skjedd noe mellom dere? Da fikk du vite at hun angret og ikke var interessert. Hadde vært verre om hun ikke hadde skrevet noe, men lot deg leve i usikkerhet om hun likte deg eller ikke.

Anonym poster: 9fc3d6d3196766a4e6c7ed85fc2b488f

Altså, vi var ikke sammen, men det så ut til å gå den veien. Den meldingen slo ned som lyn fra klar himmel, for vi fikk sinnsykt god kontakt over en periode på et par mnd. Hun hadde til og med snakket mye om meg til foreldrene. Det vet jeg, fordi jeg kjørte henne hjem etter daten. Og hun lurte på om jeg ville være med inn. Klokka var da 3 på natten. Jeg ble møtt av foreldrene hennes, og de tok meg godt imot. Husker moren hennes sa "hei, er det du som er ***? Vi har hørt så mye om deg". Og jeg pratet en del med faren mens hun var på toalettet. Da hun kom tilbake satte hun seg rett i armkroken min på rommet hennes. For meg så det ut til å bli til noe. Så, en uke etter slo den meldingen ned som en bombe, og jeg lurte på hva i all verden det var som hadde skjedd. Det fikk jeg aldri svar på. Tror det var det verste jeg noen gang har opplevd. Men jeg har klart å leve med det.

[Ferny]

Altså, vi var ikke sammen, men det så ut til å gå den veien. Den meldingen slo ned som lyn fra klar himmel, for vi fikk sinnsykt god kontakt over en periode på et par mnd. Hun hadde til og med snakket mye om meg til foreldrene. Det vet jeg, fordi jeg kjørte henne hjem etter daten. Og hun lurte på om jeg ville være med inn. Klokka var da 3 på natten. Jeg ble møtt av foreldrene hennes, og de tok meg godt imot. Husker moren hennes sa "hei, er det du som er ***? Vi har hørt så mye om deg". Og jeg pratet en del med faren mens hun var på toalettet. Da hun kom tilbake satte hun seg rett i armkroken min på rommet hennes. For meg så det ut til å bli til noe. Så, en uke etter slo den meldingen ned som en bombe, og jeg lurte på hva i all verden det var som hadde skjedd. Det fikk jeg aldri svar på. Tror det var det verste jeg noen gang har opplevd. Men jeg har klart å leve med det.

Noen ganger har man kanskje ikke et godt svar heller - og klarer ikke forklare personen (som jo er BRA) at han/hun ikke er "rett". Da er det vel like greit at man bare sier sånn at.... "det er gått for langt, kanskje ting ikke skulle ha skjedd...."

Selv om en person er bra på papirt, så kan man etter et par måneder innse at forelskelsen ikke kommer (eller noe).

Jeg forsvarer ikke de som velger å bare "forsvinne" her (feige j...vler), men sier vel bare at man ikke alltid kan få en vitenskapelig rapport på hva som var galt. Veldig mange som ikke er i kontakt med følelsene sine, og blir innhentet etter en stund (evt. innhentet av de manglende følelsene).

Man må bare ikke henge seg opp i det. Er ikke DEG det er noe galt med sånn sett.

[Gjest Tidssone]

Årsaker til at dette skjer, bortsett fra feighet først og fremst:

- manglende interesse

- manglende interesse

- mangelnde interesse

- manglende interesse

Dere kan spørre og få en million rare svar, som; "Jeg kunne ikke gi deg det du ville ha.". La oss si det sånn at dersom interessen hadde vært til stede, ville han ha sørget for å gi deg det du ville ha, så langt det var mulig.

Mange menn velger letteste utvei, ved å la vær å ta kontakt og håpe at du er smart nok til å ta hintet. Og det er du jo?

(Og ingen har lyst til å høre den _egentlige_ grunnen, som kan være alt fra at han ikke likte kroppen din, eksen tok kontakt, dama på butikken er søtere enn deg, han synes ikke du er smart nok, puppene dine er feil. La det nå heller bare fare sin vei. Konkluder med at han ikke var interessert og ha det fint uten ham.)

[Steinar40]

Folk flest er rett og slett jævla egoistiske og tenker stort sett bare på seg selv.

Veldig greit å være klar over dette.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg mener det er forskjell på hva det er snakk om her. Hbis jeg har vært på en date er det ikke sikkert jeg tar en lang samtale om hvorfor jeg ikke er interessert mer, men trekker meg tilbake. Får jeg direkte spørsmål om å møtes igjen svarer jeg selvfølgelig, men jeg ser ikke behovet for å verken få eller gi lange forklaringer etter en date eller to. Da føles det rett og slett ikke riktig, og det handler ike om den andre personen, men om oss sammen.

Når det derimot går over tid, man utvikler et begynnende forhold, så bør det avsluttes på en ordentlig måte. Meb selv da, hvor ofte har man egentlig en annen grunn enn at det ikke føles rett?

[Gjest Tidssone]

Folk flest er rett og slett jævla egoistiske og tenker stort sett bare på seg selv.

Veldig greit å være klar over dette.

Det må være de du omgås. Jeg kjenner i grunnen svært få mennesker av den typen du beskriver. Noe jeg er evig takknemmelig for!

[sjonkelrolf]

Å, det er mange som er feige og egoistiske i dag, langt flere enn man gjerne vil tro. Nordmenn er et egoistisk og uhøflig folkeslag (jeg er selv nordmann, men til tider lite stolt over å være det).