Tannproblemer så det holder...

[Gjest Tanntrollet]

Først og fremst så vil jeg si at jeg har vel verdens største tannlegeskrekk, å kommer ikke til å sette meg i en tannlegestol før jeg kan behandles under narkose...

Har i over 20 år slitt med tennene, tannlegeskrekk og stadig smerter. I tillegg har jeg vel også periodontitt. Så som dere skjønner så står det veldig dårlig til med min "spisestue"

Ikke bare har jeg ekstrem tannlegeskrekk, men økonomien er bare så det går rundt i hverdagen.

Har for tiden veldig tannverk å vet selvsagt at noe MÅ gjøres, men jeg tør rett og slett ikke å oppsøke tannlege, ei heller har jeg økonomi til det. Antar at det vil koste nesten en hel årslønn å fixe på min "spisestue".

Er det noen som har noen gode råd til meg? Jeg vet at det enkleste rådet vil være at jeg oppsøker tannlege, men som jeg skreiv innledningsvis så vil ikke jeg klare å sette meg i en tannlegestol hvis jeg ikke har narkose.

Disse tannproblemene er ikke bare et estetisk problem, men også helsemessig da det er begrenset hva jeg faktisk kan spise, å er jeg sammen med andre over tid så blir det spist minimalt da jeg foretrekker å spise hjemme, gjerne med kniv og gaffel.

Har jeg krav på noe hjelp eller tilrettelegging for å få ordnet opp i munnen min?

Hvilken ev. hjelp finnes?

Å vær så snill å ikke komme med kommentarer som at jeg må oppsøke tannlege osv...

Er ellers takknemlig for svar

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vet dessverre ikke om du kan få noe dekket, tror egentlig ikke det, ettersom det er en fobi som er årsaken.

Jeg ser du skriver at du ikke vil til tannlegen fordi du er redd, og det er jo helt greit. Men, mitt tips er at du kan gjøre hva samboeren min gjorde. Han, som deg, har en alvorlig tannlegeskrekk. Uten å gå inn på hva som har skjedd, så kan jeg bare si at han også var intressert i dette med narkose. Til poenget mitt: han fant til slutt ut at han skulle til tannlegen, måtte ordne opp i noen ting. Den første timen han bestilte, gikk kun med til prating. Han og tannlegen pratet om skrekken, og hva som eventuelt skulle/kunne gjøres. Så ble det bestilt en time til noen dager senere, hvor tannlegen skulle få se på tennene. De fant et hull, og det ble da bestilt time noen dager etter der igjen. Han hadde en avtale med tannlegen om at hvis det ble for mye for ham, da skulle de stoppe, uten noe stress, og uten noen spørsmål. Denne fremgangsmåten hjalp ham. Kanskje det kan være aktuelt for deg?

Anonym poster: 3cdfa5781169310c9d86e3b67977c72a

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har også periodontitt og går jevnlig til kontroll hos tannpleier. Er du redd tannpeier også?

Jeg ble anbefalt å bruke interdentalbørster + tanntråd og Corso daily, Morgen og kveld.

Jeg bruker den rosa:

http://www.jordan.no/no/Tannpleie/produktoversikt/Jordan-Interdentalborster/

http://www.corsodaily.no/products/mouthwash.shtml

Anonym poster: 1ac41fee553658f4e9501228215e4cd4

[Wildy]

Kanskje ikke det du vil høre; men ta kontakt med en tannlege! De har oversikt over hva du kan få refundert\støtte til; og de aller ,aller fleste er både hyggelig og snille!

Si i fra på forhånd om at du har tannlegeskrekk, og er det så ille at du ikke kommer deg inn på kontoret kan de være behjelpelige med å skaffe beroligende som du tar før du kommer.

Synes det var et godt tips lengre oppe her; begynn med små skritt! Trenger ikke å ta full pakke med trekking eller borring første gangen!Du vil sikkert ha behov for endel behandling, men det trenger heller ikke være så ille som du tror! Bare kom i gang, og ta litt i gangen, så blir det etterhvert. Begynn med å sende en forespørsel på mail, om det er vanskelig å ringe, bare kom i gang! For det blir ikke bedre av seg selv, du må avgårde til slutt uansett.

Lykke til; og håper du får orden på det. En ting er utseende, men det å stadig måtte passe på hva man spiser pga tannproblemer er ille. Tenkt det hvor godt det er den dagen tennene er i orden igjen,og du faktisk kan bite av en real bit av et eple!

[Wildy]

Og... hvor i landet bor du? Kanskje du kan få anbefalinger her om gode tannleger der du bor?

[muttra]

tannpleiere bruker å ha god oversikt også over hva du får dekket, syns du kan begynne med å bestille time hos en tannpleier, og gå sakte fram med bare en samtale første time, de har ikke lov til å bore i tenner, så da er det en "skrekk" mindre å grue for

en venninne av har veldig tannlege skrekk og får innkalling til tannpleier i stedet, og om tannpleieren finner noe som tannlegen må fikse så henter de inn tannlegen så den får se, og venninna mi og tannlegen snakker om hva som må gjøres, og tannlegen setter opp time innen tre dager så hun skal slippe å grue seg så lenge

[Gjest Tanntrollet]

Takk for svar, men mitt problem er så stort at jeg ikke engang klarer tanken på å skulle åpne munnen for noen som helst, å da må det dessverre skje i narkose. For endel år siden måtte jeg ta beroligende før tannlegetime, å da snakker vi ikke om 1 tabelett, men fikk beskjed av tannlegen om å ta minimum 20 mg Vival før behandling, å t.o.m det hjalp ikke på angsten/ skrekken min.

Her er det heller ikke snakk om noen småting som må gjøres. Jeg har hatt så mye smerter at jeg har mest lyst til å få ut alle tennene og erstatte de for å bli kvitt smerter. Endel av de må uansett ut

[Wildy]

Kan legen være et sted å begynne da?

[Gjest Tanntrollet]

Kan legen være et sted å begynne da?

Jeg må nok innom fastlegen for å få henvisning til sykehuset? For tannbehandling i narkose foregår vel kanskje bare på sykehus?

[Gjest Gjest]

Okey. Jeg var deg. Gikk med med konstante smerter i 2 år, Klarte ikke spise. Frem til august, da nådde jeg bunnen. 13 år uten tannlege. Ville heller dø enn å dra dit, MEN, det er et stort MEN. Det gikk så bra Fikk en Vival første gangen, Bestemte meg for at aldri mer - dette skal jeg klare uten beroligende.

Samboeren min bestilte time til meg, forklarte problemstillingen,

Nå er jeg smertefri, og kun 13000 kr fattigere. Trodde jeg måtte selge huset for å klare utgiftene,

Du MÅ til tannlegen, sånn er det bare.

Klem!

[AnonymBruker]

Du har valget mellom å dra til tannlegen, eller å leve slik som du lever når resten av livet ...

Ja, da velger du tannlegen, men du har tannlegeskrekk.

Da må du velge å si at du har tannlegeskrekk så de kan tilrettelegge for deg, eller så lar du være å si det og må lide deg gjennom timen.

Lykke til

Anonym poster: 10ff26bd2c3c0e70b81d2335bb29f485

[Gjest Tanntrollet]

Du har valget mellom å dra til tannlegen, eller å leve slik som du lever når resten av livet ...

Ja, da velger du tannlegen, men du har tannlegeskrekk.

Da må du velge å si at du har tannlegeskrekk så de kan tilrettelegge for deg, eller så lar du være å si det og må lide deg gjennom timen.

Lykke til

Anonym poster: 10ff26bd2c3c0e70b81d2335bb29f485

Jeg har tidligere valgt tannlegen å fått foreskrevet beroligende å ta før tannlegetimen. Men det hjalp ikke i det hele tatt. Jeg var like anspent og hyperventilerte mens skrekken lyste ut av øynene mine.

Det er rett og slett umulig for meg å sette meg i en tannlegestol - tro det eller ei. Det er ikke så enkelt som å bare ta et valg. Hadde det vært så enkelt så hadde jeg ikke hatt de store tannproblemene jeg har idag - som jeg allerede har levd med i ganske mange år.

I hovedinnlegget mitt sa jeg også at jeg ikke ville ha råd som sa at jeg måtte gå til tannlege, for det er helt utelukket når ikke engang store mengder beroligende gjør at jeg klarer å gjennomføre en tannlegetime. Skrekken min har ikke blitt noe bedre med tiden, heller værre.

Det jeg lurte på i hovedinnlegget var om noen hadde noen tips til hva jeg kan gjøre (bortsett fra å gå til tannlege). Da tenker jeg på om noen vet framgangsmåten for å få tannbehandling i narkose, utføres det hos tannleger eller sykehus osv.

Får man dekket noe når det har gått så langt som i mitt tilfelle? Når fortennene begynner å falle ut,vil jeg jo gå fra å være arbeidende til et samfunnsansvar, for da vil jeg jo ikke vise meg for folk.

Det må jo være mer samfunnsnyttig å hjelpe meg å få orden på tennene mine. Både m.t.p kostholdet og mangelsykdommer, skader på indre organer av bruk av smertestillende og at jeg fortsatt kan være yrkesaktiv.

[Gjest Tanntrollet]

Okey. Jeg var deg. Gikk med med konstante smerter i 2 år, Klarte ikke spise. Frem til august, da nådde jeg bunnen. 13 år uten tannlege. Ville heller dø enn å dra dit, MEN, det er et stort MEN. Det gikk så bra Fikk en Vival første gangen, Bestemte meg for at aldri mer - dette skal jeg klare uten beroligende.

Samboeren min bestilte time til meg, forklarte problemstillingen,

Nå er jeg smertefri, og kun 13000 kr fattigere. Trodde jeg måtte selge huset for å klare utgiftene,

Du MÅ til tannlegen, sånn er det bare.

Klem!

Så bra at det ordnet seg for deg

For min del så har jeg gått med mer eller mindre smerter i sikkert 15 år. Skrekken min blir ikke bedre for hvert år, men desto værre.

Det vil ikke koste "bare" 13.000,- å fikse mine tenner, men det beløpet kan ganges noen ganger da jeg allerede har mistet flere tenner som må erstattes og fortennene er vel det neste som faller ut :'(

[AnonymBruker]

Bra du ønsker å ta tak i problemet da. Jeg har faktisk en storebror som gikk mange år med smerter, og ikke gikk til tannlegen fordi han hadde tannlegeskrekk. Han ser virkelig ikke ut i munnen nå, og jeg tror han skjemmes ganske mye over det. Ikke bare ser det ille ut, men det blir jo selvfølgelig dårlig ånde av det. Også hos han vil det ta en god pengesum for å få fikset på alt, for ikke å snakke om psyken som må til når det har gått så langt.

Men noen skrev tidligere i tråden at du burde ta kontakt med et tannlegesenter, de vet hva du kan få dekket og hvor du må henvende deg. Tror ikke du får dekket noe, men det er jo greit å være sikker på det.

Jeg forstår hvordan det er, hvordan frykten og redselen spiser deg opp innvendig. Men sympatien min får et lite hakk, kjenner jeg, når du skriver at du liksom skulle bli et samfunnsansvar og sånt. Vi har alle ansvar for oss selv, og det er ene og alene du som må ta tak i dette og sørge for at det ikke blir noe verre.

Anonym poster: d55c7757f0fb81d680ee31a701d02a80

[Gjest Tanntrollet]

Bra du ønsker å ta tak i problemet da. Jeg har faktisk en storebror som gikk mange år med smerter, og ikke gikk til tannlegen fordi han hadde tannlegeskrekk. Han ser virkelig ikke ut i munnen nå, og jeg tror han skjemmes ganske mye over det. Ikke bare ser det ille ut, men det blir jo selvfølgelig dårlig ånde av det. Også hos han vil det ta en god pengesum for å få fikset på alt, for ikke å snakke om psyken som må til når det har gått så langt.

Men noen skrev tidligere i tråden at du burde ta kontakt med et tannlegesenter, de vet hva du kan få dekket og hvor du må henvende deg. Tror ikke du får dekket noe, men det er jo greit å være sikker på det.

Jeg forstår hvordan det er, hvordan frykten og redselen spiser deg opp innvendig. Men sympatien min får et lite hakk, kjenner jeg, når du skriver at du liksom skulle bli et samfunnsansvar og sånt. Vi har alle ansvar for oss selv, og det er ene og alene du som må ta tak i dette og sørge for at det ikke blir noe verre.

Anonym poster: d55c7757f0fb81d680ee31a701d02a80

Jeg skjønner din storebror godt. Man skammer seg over tennene sine å unngår å smile, man står helst et stykke unna folk når man snakker med de m.t.p ånden. Å skrekken blir større ettersom årene går.

Det er ikke det at jeg ønsker å bli et samfunnsansvar. Jeg har en jobb jeg trives kjempegodt med, Jeg er egentlig en sosial person, men merker at jeg trekker meg mer og mer unna sosial omgang med folk. Jeg spiser helst ikke sammen med andre, og jeg må alltid vurdere hva jeg kan spise. Det sier seg selv at jeg da unngår selskaper, resauranter osv.

Det jeg mente var at hvis det går så langt at fortennene faller ut så vil jeg få en såpass psykisk og sosial knekk at jeg ikke vil være istand til å jobbe. Å jobbe når man må ha tilrettelagt mat er heller ikke så lett.

[Gjest Tanntrollet]

Jeg skjønner din storebror godt. Man skammer seg over tennene sine å unngår å smile, man står helst et stykke unna folk når man snakker med de m.t.p ånden. Å skrekken blir større ettersom årene går.

Det er ikke det at jeg ønsker å bli et samfunnsansvar. Jeg har en jobb jeg trives kjempegodt med, Jeg er egentlig en sosial person, men merker at jeg trekker meg mer og mer unna sosial omgang med folk. Jeg spiser helst ikke sammen med andre, og jeg må alltid vurdere hva jeg kan spise. Det sier seg selv at jeg da unngår selskaper, resauranter osv.

Det jeg mente var at hvis det går så langt at fortennene faller ut så vil jeg få en såpass psykisk og sosial knekk at jeg ikke vil være istand til å jobbe. Å jobbe når man må ha tilrettelagt mat er heller ikke så lett.

En annen ting er at jeg ikke lenger fungerer så godt sosialt p.g.a smertene. Jeg har mer enn nok med de å klarer ikke samtidig å forholde meg til andre

[Wildy]

Bestill deg nå ihvertfall time hos legen, og begynn der

Det vil ikke bli bedre av å vente, det blir bare mer som må gjøres og du vil ha mere vondt fram til det blir gjort. Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, men du må få gjort noe med det!

Det er mulig å få narkose, også hos private tannklinikker, men det koster nok endel. Noen tilbyr også lystgass, kanskje det kan være en mulighet?

[AnonymBruker]

Hei igjen, TS!

Var jeg som skrev om samboeren min som tok babyskritt inn på tannlegekontoret. Tenker jeg også kunne legge til, at også han har fått beroligende foreskrevet av legen. Jeg husker ikke dosen, men den var såpass høy at jeg fikk beskjed av legen om at jeg måtte hente og levere, samboeren skulle ikke ut på egenhånd etter inntak av de medisinene. Uansett, det fungerte ikke, og tannlegen avbrøt timen, fordi han så at det ikke var forsvarlig å fortsette. Tenkte bare jeg kunne legge til dette, siden du også sier at du har prøvd beroligende.

Når jeg ser at du skriver at smertene gjør at du nesten ikke fungerer sosialt i ditt eget liv, vil jeg ikke råde deg til å ta kontakt med tannlegen med det første, men med fastlegen din. Om h*n ikke er forstående overfor ditt problem, så bytter du lege, og prøver på nytt. Hvis legen din er flink, vil du få gode råd og hjelp. Kanskje samtaleterapi kan være noe for deg? Det er noe du kan ha med fastlegen (forutsetter da at dere har et godt forhold) mens du venter på en eventuell time hos psykolog. Da kan du også få tatt tak i hvorfor du er redd for tannlegen, og hvorfor det har gått så langt. Og så fort du føler at du er i stand til det, bestiller du deg en time hos en tannlege. Ha gjerne med deg et skriv fra fastlegen, om du syns det er vanskelig å prate om hvorfor du har latt det gå så langt.

Et siste tips fra meg: jeg har vært hos mange forskjellige tannleger, og jeg sitter igjen med inntrykket at unge, nyutdannede tannleger er mer sympatiske/forståelsesfulle. Så har du valget mellom en ung og en gammel, velg den yngre. En ting til: om du går til en privat klinikk, så er disse klinikkene mer avhengig av at folk er fornøyd med behandlingen enn de offentlige, pga prisnivået. Så om du har mulighet/råd, se om du kan komme inn til en privat. Ja, de koster mer. Men om du gjør dette i samråd med legen din, kanskje du kan få en nedbetalingsplan hos tannlegen? Jeg vet ikke om det er noe de bruker å gå med på, men det er kanskje verdt å sjekke?

Lykke til!

Anonym poster: 3cdfa5781169310c9d86e3b67977c72a

[AnonymBruker]

Så lenge du er voksen og "oppegående" (dvs ikke er psykisk utviklingshemmet) er det veldig vanskelig å få tannbehandling i narkose. Det er mulig det finnes noen private som tilbyr det, men da må du i så fall betale alt selv, og det er veldig dyrt. Dessuten er det vanlig å gjennomføre tannsjekk og slikt FØR narkosen uansett, så det må du gjennom.

Det er MANGE som sier at de nekter å dra til tannlegen og at de er så redde at de MÅ bli lagt i narkose for å få gjort noe med tennene, men så viser det seg at det går greit å gå til vanlig tannlege etter en tid likevel, hvis man får spesiell oppfølging fra tannlegen eller fra psykolog.

Anonym poster: dacf720fbb30385d9dd98bf153db87f4

[Wildy]

TS, jeg tenker på deg og håper så at du får det til!

Du kan ikke ha det slik!!!

Dette er noe som lar seg ordne, på ett eller annet vis.

Send meg en PM?