Psykolog - hjelp!

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er riktig forum, men poster det bare her.

Saken er at jeg er utrolig utslitt for tiden, og dette går utover skolearbeidet mitt. Jeg snakket med rådgiver på skolen om dette, og hun henviste meg videre til psykolog. Jeg fikk brev fra psykologen i dag med beskjed om tid og dato og sånn, og kjenner nå at jeg fikk en klump i magen. Jeg er kjempenervøs selv om det er en hel måned til! Hjelp! Gå til psykolog - jeg? Plutselig ble jeg litt redd for om jeg har store nok problemer til å oppta psykologens tid. Hva om jeg kommer og ikke har noe å snakke om?

Noen her som har noen erfaringer med å gå til psykolog? Er det kleint/skummelt/vanskelig?

- Jente 18

Anonym poster: 5b0cdee0ec2f58f2b3ed233a4611ac01

[-Jiinxs-]

Alle tenker "hva om problemet mitt ikke er stort nok".

Legg fra deg den tankegangen og heller vær glad for at du har fått deg en time.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanlig å bli litt nervøs når en skal til psykolog. En del av hjernen har motstand mot å løse problemene en har, og vil helst tenke i de samme lite konstruktive sporene Det var i hvert fall sånn jeg opplevde det da jeg gikk til psykolog for noen år siden. Jeg grudde meg alltid til timene, selv om det både var hyggelig og nyttig og jeg ikke hadde så store problemer at de var vanskelige/umulige å løse med litt hjelp...

Det lureste er nok som -Leon- sier å bare legge fra seg den tankegangen som gjør deg nervøs. Bare la tiden gå og timen komme, og se hva du får ut av å gå dit Mine problemer føltes store på ett tidspunkt (sov ikke på en uke, følte meg fysisk syk, deprimert) - og mindre mens jeg ventet på timen, men de løste seg både fordi jeg faktisk oppsøkte/tok i mot hjelp og fordi psykologen kunne bidra med noen konstruktive perspektiv.

Anonym poster: 2b320e99454dd4b13ab9396569b8520f

[Gjest Bud]

Døh, tullebukk!

Tabuet med å gå til psykolog er så og si forsvunnet i 2012

Personlig har jeg vært hos psykolog flere ganger gjennom jobb - det hender vi ser ting som ikke er så koselig å se, så da skal vel psykologen forebygge "senskader" regner jeg med.

Når store tøffe menn går til psykolog uten å skamme seg så kan vel du..?

[AnonymBruker]

Men hvordan begynner psykologen? Er det sånn "Ja, hva er problemet ditt da?"? Ser for meg meg selv sitte og presse frem noe "eh, vel, jeg er litt stresset for tiden.. he he.."

- TS

Anonym poster: 5b0cdee0ec2f58f2b3ed233a4611ac01

[AnonymBruker]

Min psykolog var skremmende og klein. Men tror jeg var særs uheldig. Lykke til

Anonym poster: 5b0cdee0ec2f58f2b3ed233a4611ac01

[Ananas.]

Men hvordan begynner psykologen? Er det sånn "Ja, hva er problemet ditt da?"? Ser for meg meg selv sitte og presse frem noe "eh, vel, jeg er litt stresset for tiden.. he he.."

- TS

Anonym poster: 5b0cdee0ec2f58f2b3ed233a4611ac01

Psykologer begynner på forskjellige måter, å spørre "Hva er det du føler at du trenger hjelp til?" o.l. er ganske vanlig, men også "Hvordan har du det i dag?" og den type spørsmål, og hvis du da svarer noe sånt som du sier i innlegget ditt over her så er det helt greit. De er vant til at folk er nervøse, ikke helt vet hva de skal si (og iallefall ikke hvordan de skal begynne) og sånn. Psykologen vet jo godt at du ikke er der helt uten grunn fordi det var et innfall du fikk, men at det er et ønske/behov for hjelp, og vil ikke tenke at du ikke har noe der å gjøre etter tre setninger. Vanskelig å si akkurat hvordan samtalen fortoner seg, men de har pasienter med alle mulige type problemer, store som små, og de vet hvordan de skal gå frem. Det viktigste er at du er ærlig og åpen om hvordan du opplever ting, selv om det kan virke litt utleverende og rart til å begynne med.

[Gjest Yellow Taxi]

En ting jeg kan fortelle deg med den største sikkerhet, som tidligere profesjonsstudent i psykologi, folk går til psykolog for de mest meningløse grunner. Folk går til psykolog kun for å "finne seg selv", uten og ha noe problemer i det hele tatt. Og de fleste psykologer syns dette er greit. Så om du har problemer som går utover skolearbeidet er du langt fra den gruppen mennesker man kan betvile om bruker psykologens ressurser på en hensiktsmessig måte.

[AnonymBruker]

Man må ikke ha psykiske problemer for å gå til psykologen nei! Jeg studerer for å bli psykolog nå, og jeg tenker at psykologen er der for alle. Det kan være god hjelp å bare få satt ord på følelsene dine, og kanskje kan dere sammen finne ut hvordan hverdagen din kan bli bedre. Psykologen kommer ihvertfall ikke til å synes det er rart hvis du ikke har "store problemer". Mest sannsynelig kommer vedkommende til å spørre hvordan du har det, hvordan hverdagen din er etc. og hva du føler at plager deg.

Lykke til

Anonym poster: 6b7a93a3c7de1df66feb4cc84783a437