Utplassering Barnehage spedbarn avdeling

[Gjest Lærlingen]

Hei!

Jeg går for øyeblikket på Helse og oppvekstfag Vg1. Jeg har blitt betrodd av læreren min til å bli utplassert i en barnehage der jeg skal jobbe på en avdeling med barn fra 0 til 2år. Det vil bare være engang i uken. Jeg tenger hjelp!

(Jobbdagen er fra 09.00 til 15.00 så jeg vil nærmest ikke treffe noen foreldre så dette er ikke et problem)

Når jeg fikk vite at læreren min hadde så stor tro på meg ble jeg fort veldig opptimistisk, men med mange spørsmål. Det er barn i helt i starten av livet, jeg er selvfølgelig veldig redd for å gjøre noe feil. Med feil tenker jeg på om når jeg foreksempel skal gå bort til dem å leke med de. Som i en sitasjon jeg hadde min første dag. Jeg fikk en perm der det sto at barn viser interesse når de vil at du skal leke med dem. Jeg tenkte fort at det skulle være enkelt å se men samtidig som de holdt på med sitt er de veldig liten og jeg lurer på om jeg trenger å være der med dem uansett. Jeg tenkte å stå på siden av de men samtidig om det for klengete, og nærmt og alt.

Mange her vil nok fort si at det bare er å spørre de ansatte men det er lettere sakt enn gjort. Jeg spurte selvfølgelig for jeg vil helst gjøre alt mest mulig rett, men svarer jeg fikk var at jeg skulle vite de forskjellie tingene som hva de skulle leke med og slikt uten å spørre. Jeg skal nesten vite alt jeg må gjøre helt selv. (det samme sa læreren min). Det virker veldig fort som om de ser ned på meg når jeg spør, jeg har ikke mulighet til å gå til noen for å få dette fikset. Og jeg hadde mange vanskelige beslutninger slik som når de lekte og jeg følte de ikke viste interesse var jeg liv redd for å bare stå der siden da følte jeg de andre så på meg som en som ikke ville være der, men det har jeg jo selvfølgelig lyst til.

Andre ting var som hvilke leker de skal leke med, om noe kansje er feil eller ikke bra eller at de kan skade seg eller lignende.

i permen sto det veldig mye om at barne skulle være selvstendig på ting og lære det selv, slik som noen av dem kan ikke gå enda og jeg lurer på om når jeg skal hjelpe dem og når ikke for de tipper veldig lett og jeg vill ikke akuratt se dem falle. Men de andre ansatte sa også at jeg ikke må hjelpe de og støtte seg så det virker som det eneste alternative er at de bare skal falle?

Jeg blir også veldig glad for gode tips og slikt som generelt. Tusen takk til alle for svar

[Gjest lisha]

når barna er så små, så er det ikke så mye lek sammen, men mer hver for seg ilag med andre om du skjønner viktigste er å møte barna der de er, skape bånd og ikke være redd for å ligge/sitte på gulvet, kose, tulle og synge sanger, se på dyrebilder og lage dyrelyder osv;) og alltid vise interesse når barna kommer til deg!

[Sulosi]

Sitt på gulvet der barna leker, da tar de kontakt når de vil ha kontakt. Ta frem Duplo og bygg for deg selv, evt andre leker. Da kommer det gjerne barn bort for å være med. Ute er sklia og sandkassa de to stedene det er enklest å delta/være tilstede. Observer hva de leker, hvordan språket er, hvilke interesser de ser ut til å ha, om bleia må skiftes, om noen virker slitne (da kan et ledig fang være godt å ha). De liker også å se i bøker sammen med voksne så om du ser et barn som sviver alene kan du spørre om dere skal "lese". Å helle litt zalo i sølepyttene ute er både gøy og nyttig. Barna elsker å se boblene som kommer når de hopper og får samtidig øvelse i å hoppe (veldig aktuelt for 2 åringer).

Dette var bare noen små tips som er ganske universale for småbarnsavdelinger.

[Ciara]

Zalo i sølepytten! Det skal jeg forsøke her hjemme, det kommer sønnen min til å elske!

[AnonymBruker]

Blir veldig overrasket over at du ikke får lov til å spørre Jobber selv på en småbarnsavdeling som ped.leder og har hatt flere lærlinger. Noe av det første vi sier til nye, enten de er lærlinger eller vikarer , eller bare ny - spør om du lurer på noe, ingen spørsmål er for dumme!

Gode råd har du fått over her - vær der barna er - på gulvet. De som er trygg nok kommer til deg, ikke trøst noen som ikke vil ha trøst, la de voksne som kjenner barnet gjøre det.

Etterhvert som du får mer erfaring og blir kjent med rutiner og barna, så vil du selv greie å se hva du skal gjøre.

Lykke til

Anonym poster: bf9b8e4b3c3f4bf8dca3b4e387853ee1