Savner henne så fryktelig...

[AnonymBruker 10 678 640 22 694 758]

I juni døde bestemoren min. Som også var bestevennen min. Det kom egentlig veldig brått på,selv om jeg visste at hun var syk..trodde det skulle gå bra, hun var i god form..men den siste uken før hun døde,gikk det visst nedover..cellegiften gjorde at hun var kvalm,fikk ikke i seg mat osv...uansett,kroppen taklet ikke mer.. Jeg må ha levd i en slags boble,for nå kjennes det ut som at alt rundt meg sprekker. Om natten drømmer jeg at hun lever,kun for å våkne og vite at hun er død. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,vet bare at jeg vil ha henne tilbake, snakke med henne, være hos henne. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg i det minste kunne få et tegn på at hun var hos meg...at hun ikke er helt borte...jeg klarer ikke å tenke at jeg får se henne igjen en dag,å det gjør at jeg går rundt med en uro og panikkfølelse konstant. Jeg savner henne så grusomt, og klarer ikke å skjønne at hun faktisk er borte for meg....

Anonym poster: 3aff7ca627ff159b70c6b1a8e21cbd5c

[Lilleloet 140 51]