Ny partner allerede nå?

[AnonymBruker]

Min mor er relativt ung i demens sammenheng, dvs før pensjonist alder. Tilstanden har nå blitt så ille at hun ikke lenger kan bo hjemme sammen med faren min, og for kort tid siden flyttet hun på sykehjem. Faren min har vært "hjelpepleier" for henne på heltid de siste par årene. Altså har ekteskapet på mange måter forlengst opphørt. Det som nå har skjedd er at faren min har truffet en ny dame, som han gjerne vill introdusere meg for. Faren og moren min er ikke skilt, og han fortsetter å besøke henne på sykehjemmet som før. For meg er dette en litt spesiell situasjon, og jeg vet ikke helt om jeg liker den. jeg forstår at han ikke lenger har det samme forholdet til moren min, og at han på en måte har mistet sin ektefelle - til tross for at hun fysisk er i live. Alikevel kom dette litt brått på meg, og jeg føler meg ikke klar for å møte en ny partner. Jeg har forsiktig prøvd å antyde dette, men jeg tror ikke helt faren min skjønner det. Bør jeg forvente at faren min skjønner at dette er en veldig spesiell situasjon, at jeg forsåvidt unner han glede og trivsel i livet, samtidig som jeg ikke har noe ønske om å umiddelbart treffe denne nye partneren? Og at det føles som et slags bedrageri ovenfor moren min? Selv om hun ikke kommer til å ha noe med denne nye dama å gjøre?

Anonym poster: b47ccb6afb3f2a3b090c78a8550902a5

[Rubies_]

Jeg syns du skal prøve å legge tankene dine til side å møte denne damen. Du sier det selv, parforholdet deres har vært over i mange år, egentlig. Selv om at de har bodd sammen, har faren din hatt en helt annen rolle overfor moren din. Som du sier, han har vært hjelpepleier for henne. Det er vel ikke helt galt å anslå at det ikke har vært mye gjensidig spenning og romantikk. Det er på ingen måte moren din sin feil, men det er heller ikke faren din sin feil at det har blitt sånn. Og i motsetning til livet til moren din som har en litt annen retning, så har faren din sjansen til å leve sitt liv som han normalt sett ville gjort ellers. Han besøker jo fortsatt moren din, og kjærligheten er der fortsatt, men du må huske at faren din også trenger å føle nærhet og romantikk. Det er menneskelig.

Faren din er et godt menneske som har tatt seg av moren din, og som besøker henne. Han er også en god mann fordi han vil introdusere deg for denne kvinnen fordi han bryr seg om hva du mener og hva du synes. Moren din vil jo neppe ta skade av dette forholdet, men det ville kanskje tatt skade for faren din om han ble nektet denne kjærligheten til denne kvinnen. Nå har han fokusert på moren din i noen år, kanskje det er på tide at han kan fokusere litt på seg selv også? Pleie seg selv med kjærlighet og oppmerksomhet.

[Anglofil]

Ja, jeg synes absolutt du skal kunen si at dette er ikke du klar for.

Det virker som du har et klart og fint syn på dette. På en side unner du din far alt godt, og du virker verken sint eller sur for at han har fått seg en ny kvinne i sitt liv som kan gi ham mer enn det din mor kan. Samtidig så er det faktisk helt naturlig og lov at du føler dette som vanskelig.

Kanskje du skal skrive et brev til din far, hvis det er vanskelig å ta det muntlig? Forklare det slik du har gjort til oss, at du unner ham alt godt, men at du ikke føler deg klar og at du føler en veldig lojalitet til din mor på samme tid.

Mvh Yvonne

Endret 22. oktober 2012 av Yvonne