Bildets makt

[Cuckold]

http://www.dagbladet..._mote/23976232/

Nå vet jeg ikke i hvilken grad unge innvandrergutter med islamistiske sympatier leser norske nettaviser, men de som måtte gjøre det vil vel neppe kunne få en bedre reklame for å følge i Arfan Bhattis og Mohyeldeen Mohammads fotspor enn et bilde som dette. Et flott bilde, det skal fotografen ha. Og Arfan Bhatti & co må være godt fornøyd. Bilder er farlige, bilder påvirker, tenk hvilken betydning bilder av den tapre og vakre Che har hatt for den appell Che og Fidels kamp mot det korrupte forbryterveldet på Batistas Cuba har hatt blant radikale verden over, også her i Europa. Gode bilder har en helt spesiell evne til å påvirke oss.

Når det er sagt er jeg for full ytringsfrihet og pressefrihet, så i motsetning til de som kjemper for å opprettholde norsk presses selvsensur i forhold til islam er jeg for at norsk presse både bør trykke bilder som dette og karikaturer og satire av muslimenes profet på lik linje med satire over alle andre religiøse figurer. For et par uker siden trosset Sara Azmeh Rasmussen norsk presses selvpålagte billedsensur i forhold til islam og publiserte en muhammedtegning på bloggen sin, men selv om saken ble omtalt holdt de norske avisene seg unna å vise tegningen, ja man kunne ikke engang koste på seg å linke til bloggen der den var vist.

http://www.dagbladet...katur/23665749/

Endret 22. oktober 2012 av Cuckold

[Rskre]

Spegel- og vindaugsmetaforen har fått så stor plass i vår biletforståing at konvensjonane for det naturtru biletet har vorte sjølve kjennemerket på sanningsverdi. Difor fråskriv ein vanlegvis kunsten erkjenningsverdi. Dette er også bakgrunnen for biletbruken i avisene. Eit pressebilete er med få unntak eit fotografi med handfast tilvising til noko som er sansemessig fastlagt. Fotomontasjar utan denne illusjonseffekten blir sjeldan nytta. Dei har ikkje hevd som sakleg og nøytral informasjon. Dette skiljet mellom "objektiv" og "subjektiv" biletkommunikasjon har også slått gjennom i delar av medieforskinga. Her skil ein gjerne mellom pressebiletet som dokumentasjon og som politisk kommentar. Det dokumenterande pressebiletet er det slaget fotografi vi til vanleg møter i avisa, der det ser ut til at fotografen ikkje har gjort noko anna enn å fange inn eit konkret utsnitt av røyndomen. Her verkar det som om vi møter røyndomen som eit tolkingsuavhengig faktum.

Det politisk kommenterande pressebiletet let derimot røyndomen stå fram i ei viss tolking i kraft av manipulasjonar av eit eller anna slag. Sjølv dei regisserte politikarbileta, der til dømes finansministeren er utstyrt med rekvisita som skålvekt, saftpresse o.l. i samband med reportasjar om statsbudsjettet, blir rekna til denne bilettypen. Dei politisk kommenterande bileta blir gjerne rekna som "farlege" bilete, fordi ein tenkjer seg at avislesaren kan kome til å forveksle biletet med sjølve røyndomen.