For streng?

[AnonymBruker]

Sønnen min på to og et halvt bare styrte med kveldsmaten i dag. Skulle først ha brødskive med salami, nær han hadde fått den nektet han å spise og skulle ha en ny brødskive med annet pålegg. Det sa jeg han ikke fikk, at det ble skiva han hadde eller ingenting. Vel, det ble ingenting

Nå roper han fra senga si at han er sulten. Jeg mener jeg håndterte det riktig, men får jo litt vondt av tanken på at han skal være sulten i natt.

Er jeg for streng?

Anonym poster: 04d2af342c1c61876f2872e17e007adb

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke for streng. Når det er kveldsmat så er det mat. Om de velger å være vriene og ikke spise så er det deres valg. Jeg gir ikke mat i etterkant. Da har du nemlig lært opp ungen til at det er ok å si nei, men ja til mer mat en liten stund etterpå. Det er ris til egen bak. Ingen dør av å ikke ha spist kveldsmat Den dårlige samvittigheten sitter kun i ditt hode. Barn trenger grenser og ingen barn sulter når det jevnlig blir tilbudt mat.

Anonym poster: 0ae399c9d9adc9f5b16776a9409ba387

[Harlekin]

Sønnen min på to og et halvt bare styrte med kveldsmaten i dag. Skulle først ha brødskive med salami, nær han hadde fått den nektet han å spise og skulle ha en ny brødskive med annet pålegg. Det sa jeg han ikke fikk, at det ble skiva han hadde eller ingenting. Vel, det ble ingenting

Nå roper han fra senga si at han er sulten. Jeg mener jeg håndterte det riktig, men får jo litt vondt av tanken på at han skal være sulten i natt.

Er jeg for streng?

Anonym poster: 04d2af342c1c61876f2872e17e007adb

Du har sikkert teoretisk sett handlet riktig, men jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde nektet et såpass lite barn mat når han sier han er sulten. Det har noe med at de ikke forstår rekkevidden av alt de gjør og sier. Men du kunne jo kommet med samme skive som han avviste tidligere?

Ja, jeg vet at det kommer en drøss med motkommentarer nå. Dere har sikkert rett. Jeg er nok ganske farget av at jeg har strevd med å få i barnet mitt mat i flere år ...

[Gjest Soul i.i.]

Jeg hadde gitt ham mat. Enig med Harlekin.

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt ham mat. Men da skive med salami, ikke annet pålegg. Jeg tror ikke en toåring skjønner helt rekkevidden av "spiser du ikke bå, blir det ikke mat før nestemåltid", og at det neste måltidet faktisk ikke er før frokost neste dag.

Anonym poster: beaf5b772660658dcecb1e7132f408da

[AnonymBruker]

Bah, inne med telefon, sorry for skrivefeil..

Anonym poster: beaf5b772660658dcecb1e7132f408da

[AnonymBruker]

Du var ikke for streng. Bra at det faktisk er noen der ute som oppdrar barna sine

Anonym poster: dd96986d702306b411631d9cca27949c

[Kontormus]

Enig med Harlekin.

Jeg tror også det er litt tidlig for en på 2 1/2 og forstå konsekvensen av slikt trass. Men jeg er kanskje også preget av å hatt problemer med å få i poden nok.

Også syns jeg utsagn som "endelig noen som oppdrar barna sine" er ganske tåpelige. KG-brukerne selv er vel ikke av den mest veloppdragne typen, mange av dem. Altfor mange.

[AnonymBruker]

Barnet ditt er 2 år TS, skjerp deg og gi han mat!

Anonym poster: b7d06e2d7e3cafc7e3b4659e71c7fdf2

[Phaedra]

Også enig med Harlekin

[Mafalda]

Hvis dette er en problemstilling som dukker opp igjen og igjen, så har du valget, da: enten la ham få det som han vil, og risikere det samme i morgen, overimorgen og neste uke- eller sette foten ned.

Jeg har nok en "streng" holdning til både mat og leggetider, ut fra tanken om at heller ta en fight nå og bli ferdig med det, framfor å styre med samme problemet hver dag de neste årene.

(dette er svart under forutsetning av at det var en trass-situasjon/maktkamp ved matbordet. Hvis gutten virkelig ikke liker salami, eller hvis det er andre hensyn som gjør seg gjeldene, kan den riktige handlemåten være annerledes. Det er ikke riktig å være dønn konsekvent i alle situasjoner. Men hvis dette er en gutt som liker salami, men som ønsker å hale ut tiden/tulle/ombestemme seg ti ganger hver kveld, så er det på ingen måte for strengt å vise ham konsekvensen av den måten å oppføre seg på)

[Gjest Marmot]

Aldri i verden om jeg hadde tvunget barnet mitt til å ligge sulten i sengen fordi han valgte feil noen timer tidligere. Det ødelegger hele nattesøvnen og dermed dagen etterpå, det har for store konsekvenser til at toåringen skal ta det ansvaret alene. Jeg nekter ikke meg selv å stå opp igjen og spise om jeg finner ut etter at jeg har lagt meg at det var en tabbe å hoppe over kveldsmaten heller.

Jeg hadde som Harlekin gitt ham "den samme" (ny skive med samme pålegg) på nytt, og den hadde han måtte spise oppe på rommet sitt.

Denne tråden blir som mange andre: man ser på barnet sitt som en fiende som må kues og bekjempes. Det er så trist.

[Gjest HunterLady]

Jeg synes du er for streng. Jeg gir han heller ikke mere mat dersom han kaster middagen på gulvet og bare roter mens han sitter med farkesmilet sitt. Da ekskluderer jeg han fra måltidssituasjonen og setter fatet hans bestemt bort, mens jeg spiser min mat. Dette synes han ikke er særlig stas, og det blir litt sutring og skriking. Jeg gir han også noen forsøk i forkant før jeg gjør dette, jeg tar den ikke bare vekk med en gang.

Men jeg gir han alltid mat etterpå når det har gått en stund. Jeg lar ikke ungen min gå sulten, i hvertfall ikke legge seg sulten. Jeg synes de er altfor liten til å være så streng med. Jeg synes generelt at foreldre er altfor strenge og forventer ekstremt mye av 2-3 åringer.

[Mafalda]

Denne tråden blir som mange andre: man ser på barnet sitt som en fiende som må kues og bekjempes. Det er så trist.

Tøys. Kues og bekjempes, faktisk, mener du virkelig det?

Derimot kan jeg ikke med min beste vilje se hva som er så hyggelig (for barnet) med å ta de samme kranglene om helt basic ting om igjen og om igjen, men noen gjør det sånn og andre gjør det slik.

(denne tråden minner meg om hvorfor jeg er den eneste som henter i barnehagen på to minutter, mens de andre mødrene diller, daller, blir med inn og må leke i ti minutter til, ber på sine knær, bærer hylende unge under armen, bestikker med saft og godteri, skifter fra den røde til den rosa jakka, og truer med å ringe til pappa... mens ungen min kler på seg og går, blid og fornøyd. Så fæl er jeg )

[Sofie_22]

Hadde barnet vært eldre så nei, men ettersom det er snakk om en toåring synes jeg det er for strengt å nekte ham mat når han er sulten. Hvis det er noe som skjer ofte ville det kanskje vært riktig, men hvis dette var et engangstilfelle så synes jeg det er feil.

[Gjest Marmot]

Tøys. Kues og bekjempes, faktisk, mener du virkelig det?

Ja, når man snakker om kamper og krangler, ja. Dette trenger ikke bli noen kamp i det hele tatt, gi barnet mat på rommet sitt og så rett tilbake i seng, problem løst.

Jeg bruker også 2 minutter på å hente i barnehagen, forresten.

[Gjest HunterLady]

Tøys. Kues og bekjempes, faktisk, mener du virkelig det?

Derimot kan jeg ikke med min beste vilje se hva som er så hyggelig (for barnet) med å ta de samme kranglene om helt basic ting om igjen og om igjen, men noen gjør det sånn og andre gjør det slik.

(denne tråden minner meg om hvorfor jeg er den eneste som henter i barnehagen på to minutter, mens de andre mødrene diller, daller, blir med inn og må leke i ti minutter til, ber på sine knær, bærer hylende unge under armen, bestikker med saft og godteri, skifter fra den røde til den rosa jakka, og truer med å ringe til pappa... mens ungen min kler på seg og går, blid og fornøyd. Så fæl er jeg )

Jeg bruker gjerne tid på levering og henting i barnehagen når jeg har tid. Dette er fordi jeg synes det er så innmari fint å ta meg tid til dette! Jeg hater stress mer enn noe annet, og jeg tror ungene hater det ennå mer. Så hvorfor skal jeg kaste han inn i barnehagen dersom jeg faktisk har tid til å være med han til bordet, finne fram matpakken hans osv? Men når jeg ikke har tid, så går dette også helt fint. Det er sjeldent en "kamp" med noe som helst.

[AnonymBruker]

TS igjen.

Kan melde om at gutten sovnet kjapt og sov godt hele natten til tross for at han ikke fikk mat, så SÅ sulten var han tydeligvis ikke.

Det er også snakk om en gutt som spiser godt og er i en fase hvor han diller rundt måltidene. Derfor har jeg nå satt strek. Han bestemmer selv hva han vil ha på skiva, så det er ikke salamien det er noe i veien med, det er bare det at han kommer på at han vil ha alt mulig annet pålegg OGSÅ. Og så blir han selvsagt sint når jeg sier nei.

Når han tuller med maten tror jeg ofte han ikke er så sulten.

Anonym poster: 04d2af342c1c61876f2872e17e007adb

[Mafalda]

Jeg bruker gjerne tid på levering og henting i barnehagen når jeg har tid. Dette er fordi jeg synes det er så innmari fint å ta meg tid til dette! Jeg hater stress mer enn noe annet, og jeg tror ungene hater det ennå mer. Så hvorfor skal jeg kaste han inn i barnehagen dersom jeg faktisk har tid til å være med han til bordet, finne fram matpakken hans osv? Men når jeg ikke har tid, så går dette også helt fint. Det er sjeldent en "kamp" med noe som helst.

Det blir jo noe helt annet, da er det du som bestemmer og alt er positivt ladet.

Jeg blir bare litt matt av at det går an å bruke 20 minutter til å forhandle, med eller uten tårer og fysisk makt, for å få et lite barn til å ta på seg klærne og gå hjem. Altså ikke snakk om å kose seg eller gjøre noe sammen, men om at mamma eller pappa er helt handlingslammet og lar junior styre showet slik at allt er passe frustrerte og sinte når de endelig kommer seg ut. Og dette er noe jeg ser forbausende mye av, synes jeg, og i slike tilfeller er all forståelse og forhandling direkte misforstått og ikke til gagn for barnet i det hele tatt. Jeg tror virkelig ikke at barn trives med å ha daglige kamper om mat, klær, legging og tannpuss, og ved å definere enkelte ting som udiskuterbare slipper man mye pes- og det går fint an uten å være diktator og utrope barnet til "fiende".

Men at man tar seg tid til å være med inn i barnehagen for å se på noe eller finne fram mat, er jo bare hyggelig, så lenge dette er noe positivt som man vil, og ikke bare en rømningsvei fra det faktum at pappa glemte å legge ved bestikkelses-potetgullet (jeg tuller ikke. Jeg kjenner et barn som kun kler på seg hvis h*n får godteri eller saft, ellers blir det hyl og skrik. Mamma og pappa på 35 er redusert til hjelpeløse tilskuere mens lille Darth Vader på tre terroriserer både foreldre og omgivelser. Man må jo undres...)

TS: det er min erfaring også- når de tuller med maten er det fordi de ikke er spesielt sultne. Og da sulter de heller ikke ihjel de neste timene. Synes det høres ut som du gjorde en god vurdering i forhold til gutten, når han ellers spiser bra og bruker pålegg som påskudd til å fjase.

(*spore på diskusjonen igjen, beklager!* )

Endret 22. oktober 2012 av Mafalda

[Gjest Marmot]

Jeg bruker gjerne tid på levering og henting i barnehagen når jeg har tid.

Jeg også, spesielt levering synes jeg det er helt ok å ha tid til. Når jeg henter synes jeg det er koselig å gå inn på avdelingen og la poden vise meg hva han har holdt på med eller la ham bli ferdig med det han holder på med ute. Men det er også greit å kunne bruke 2 minutter om det trengs.