Sex og familieliv

[AnonymBruker]

Trenger noen råd av dere gode folk. Eller, kanskje jeg mer trenger å fortelle min historie bare? Uansett, gi meg gjerne tilbakemelding og tips!

Juni 2010 ble jeg gravid, og dette var planlagt. Jeg var hele svangerskapet (38 uker) kvalm, og var innlagt på sykehus mesteparten av tiden. Jeg hadde hyperemesis, den ekstreme varianten som aldri slapp taket i svangerskapet. Når jeg innimellom bodde hjemme hos mannen min innimellom luktet han verre enn verst. Jeg kastet opp bare han nærmet seg, rett og slett ufyselig var det! Det sier seg selv at det ble lite sex disse månedene...

Februar 2011 blir vår fantastiske gutt født, og jeg kvitter meg med kvalmen idet han kommer ut, for en herlig følelse!

MEN, lysten på mannen min har ikke kommet tilbake. Jeg elsker han, og vil selvfølgelig leve sammen med han resten av livet, det er vi som hører sammen. Men de ni månedene sitter hardt i meg, både fysisk og psykisk. Jeg klarer å "presse" meg til å gi han en klem iløpet av dagen, og jeg klarer å gi han noen små-nuss. Men klining eller sex - nei det blir det lite av. Vi hadde samleie sist i mai kanskje, og da bare lå jeg der, tvang meg til det, så han skulle føle jeg ville dette.

Han lukter fortsatt ikke godt, og dette har jeg snakket med psykolog om, men dette er selvfølgelig noe som henger igjen etter graviditeten. Så han har byttet shampo, såpe, barberskum og alt som har lukter i seg, og det har hjulpet noe.

Jeg klarer ikke ligge inntil han når han er naken, og grøsser av tanken på å måtte ta på han.

Om natta drømmer jeg hver natt, og i drømmene har jeg sex hver natt. Har noenganger drømmer om mannen min, men som oftest om andre, både kjente og ukjente. Dermed tenker jeg at lysten fortsatt er der?

Hva ville dere gjort? Bare la det gå, og satse på at dette går over? Vi har snakket vagt om dette, men ingen tør ta skikkelig tak i dette.

Trenger hjelp!

Anonym poster: 6905acc8fd1c8885c9a8e7be2b23b522

[ViljaH]

Jeg tror ikke det vil løse seg av seg selv plutselig. Be om hjelp fra psykolog eller sexolog. Mulig du trenger noe sensitivitetstrening for å komme over de negative erfaringene som sitter i deg.

[Gjest Lille-pus]

Kjære trådstarter,

Jeg har tatt meg den frihet å flytte tråden din over til forum for Kropp og Helse.

Jeg tror og håper du får råd her som kan være bedre enn de råd du kanskje ville fått i forum for seksualitet.

Dette da jeg tillater meg å anta at det kan være nyttig for dere som par å oppsøke spesialistkompetanse for å få hjelp.

Jeg vil gjerne ønske dere det aller beste i tiden som kommer, og sender deg en varm klem med på veien.

De beste ønsker fra Lille-pus (mod)

[Hapa]

Trenger noen råd av dere gode folk. Eller, kanskje jeg mer trenger å fortelle min historie bare? Uansett, gi meg gjerne tilbakemelding og tips!

Juni 2010 ble jeg gravid, og dette var planlagt. Jeg var hele svangerskapet (38 uker) kvalm, og var innlagt på sykehus mesteparten av tiden. Jeg hadde hyperemesis, den ekstreme varianten som aldri slapp taket i svangerskapet. Når jeg innimellom bodde hjemme hos mannen min innimellom luktet han verre enn verst. Jeg kastet opp bare han nærmet seg, rett og slett ufyselig var det! Det sier seg selv at det ble lite sex disse månedene...

Februar 2011 blir vår fantastiske gutt født, og jeg kvitter meg med kvalmen idet han kommer ut, for en herlig følelse!

MEN, lysten på mannen min har ikke kommet tilbake. Jeg elsker han, og vil selvfølgelig leve sammen med han resten av livet, det er vi som hører sammen. Men de ni månedene sitter hardt i meg, både fysisk og psykisk. Jeg klarer å "presse" meg til å gi han en klem iløpet av dagen, og jeg klarer å gi han noen små-nuss. Men klining eller sex - nei det blir det lite av. Vi hadde samleie sist i mai kanskje, og da bare lå jeg der, tvang meg til det, så han skulle føle jeg ville dette.

Han lukter fortsatt ikke godt, og dette har jeg snakket med psykolog om, men dette er selvfølgelig noe som henger igjen etter graviditeten. Så han har byttet shampo, såpe, barberskum og alt som har lukter i seg, og det har hjulpet noe.

Jeg klarer ikke ligge inntil han når han er naken, og grøsser av tanken på å måtte ta på han.

Om natta drømmer jeg hver natt, og i drømmene har jeg sex hver natt. Har noenganger drømmer om mannen min, men som oftest om andre, både kjente og ukjente. Dermed tenker jeg at lysten fortsatt er der?

Hva ville dere gjort? Bare la det gå, og satse på at dette går over? Vi har snakket vagt om dette, men ingen tør ta skikkelig tak i dette.

Trenger hjelp!

Anonym poster: 6905acc8fd1c8885c9a8e7be2b23b522

Vel, er du sikker på at du egentlig passer sammen med denne mannen? Slike følelser du beskriver om nærhet bunner ofte i det at man egentlig er veldig usikker på forholdet. Har selv, som mann, opplevd at nærhet og sex opplevdes som et ork og noe jeg presset meg til å gjøre med eksdama, det var klart et tegn på at følelsene ikke var like sterke som de hadde vært før. Forholdet gikk dukken ikke så lenge etterpå... Nå skal det sies at vi ikke hadde barn, så vår situasjon var jo anderledes. Jeg aner jo ikke på om dette kan være en naturlig reaksjon etter fødsel eller tegn på manglende følelser...

Endret 21. oktober 2012 av Hapa

[AnonymBruker]

Siden du nevner psykolog lurer jeg på om du går dit fast? Føler du at det hjelper? Har du tatt med deg mannen din dit?

Eventuelt kan du snakke med helsesøster om dette? Fastlege?

Orker du å snakke med mannen din, eller blir det bare et ork?

Hvordan går det hvis mannen din bruker Neutrals produkter (som ikke skal lukte noe)?

Jeg har kun periodevis slitt med kvalme og ble kvalm bare av å tenke på å kysse mannen min. En kveld lå vi på hver vår side av sengen og han begynte å stryke meg over kroppen og jeg trivdes med det så han fikk fortsette. Jeg klarte ikke samleie eller kyss, men alikevel var den nærheten og intimiteten tilstede noen ganger.

Anonym poster: 0f02c419358c5b0133bc137bfcacf108

[Gjest HunterLady]

Akkurat i dette tilfellet så tror jeg ikke det er særlig lurt eller effektivt å bare hoppe uti det. Dette har pågått lenge, og det høres ut som du har ganske store problemer med å ha sex med mannen din.

Jeg tør ikke å gi deg noen som helst tips, men råder deg til å få tips av noen som har peiling. En psykolog med sexologi som spesialisering f.eks.

Lykke til.