Mødre!

[AnonymBruker]

Mødre!

Min mor og jeg har ikke hatt kontakt med hverandre siden midt av juli, fordi jeg skrev en mail til henne om hvordan jeg opplevde barndommen. Om at jeg ofte føler at jeg mangler støtte og omsorg fra henne, og at hun alltid går i offer rollen når jeg har tatt opp sårbare emner.

Er det andre som ikke har kontakt med sin mor og hvordan takler dere det?

Anonym poster: 001f3a589bb3b7ae94062cdd4bad4f62

[Gjest anonym]

Mødre!

Min mor og jeg har ikke hatt kontakt med hverandre siden midt av juli, fordi jeg skrev en mail til henne om hvordan jeg opplevde barndommen. Om at jeg ofte føler at jeg mangler støtte og omsorg fra henne, og at hun alltid går i offer rollen når jeg har tatt opp sårbare emner.

Er det andre som ikke har kontakt med sin mor og hvordan takler dere det?

Anonym poster: 001f3a589bb3b7ae94062cdd4bad4f62

Heihei, jeg svarer vanligvis ikke på forums som dette, men jeg ville bare si at jeg synes du er veldig modig som sendte den emailen. Det er et stort skritt å ta sine egne barndomssmerter alvorlig, for de fleste fornekter og fortrenger det. Håper bare på at du ikke forventer for mye forståelse og omsorg fra din mor, da det er typisk å alltid håpe på kjærlighet og forståelse fra foreldrene. Når du forteller om din egen barndom vil du vekke opp i din mor hennes egen barndom, som hun nok sannsynligvis og for alle midler er opptatt av å fortrenge selv. Det kan være grunnen til at hun ikke har tatt kontakt med deg igjen. Vil anbefale å lese bøker av Alice Miller.

Jeg har lite kontakt med min mor, men hun har alltid manipulert med skyldfølelse, så jeg har svært vanskelig for å si nei. En del av meg er også veldig redd for hva som kan skje når jeg sier nei, det er det lille barnet i meg som er redd for straff.

Ønsker deg lykke til med å vise omsorg og støtte til deg selv:)