Rasekatt vrs. vanlig huskatt?

[Strixvaria]

Uavhengig av hvilken rase du velger: Pass på at ikke barnet deres herjer vilt med katt(ungen).

Har sett mye rart ved besøk hos småbarnsfamilier og en gang var det så ille at jeg truet med anmeldelse hvis de ikke vernet katten mot barnet.

Anonym poster: f9522138390ded938633dcbb63e603f7

Dette er et viktig punkt. Småunger som drar katten i halen vil bli bitt og klort til gjengjeld, og det er etter mitt syn faktisk en finfin og effektiv måte å lære dem å respektere andres grenser, som jo er en viktig del av primærsosialiseringsprosessen. Husker en gang da en liten guttunge prøvde å mosekose trynet til pus, selv etter at han hadde murret ifra at dette likte han ikke (fredelig type, skogkattgutten min ), og jeg sa at nå måtte han gi seg - så fikk pus til slutt nok; ungen gjorde ikke dét igjen, nei..

Katter er selvstendige dyr, de er ikke som hunder som gladelig ruller rundt, gir labb og dalter etter dine kommandoer (forutsatt at du har trent hunden, selvsagt). Katter har instinkter i mye større grad enn hunder; føler katten seg truet, så vil den forsvare seg, uansett hvor gossin og snill den er ellers. Så dersom ungene dine drar den i halen eller kosemoser den, vil de garantert få smake både klør og tenner, og det må du være forberedt på. Hvordan katten reagerer har selvsagt en del å gjøre med gener og biologiske hensyn, men også miljøet - hva slags forhold katten vokser opp under, om den har blitt flyttet mye rundt på osv. - er en viktig faktor for personlighetsutvikling og karaktertrekk, også hos katter.

Kattunger leker og lekeslåss mye, og leken kan bli tøff til tider. Det vil bli mye hyl og grin fordi kattungen leker med både tenner og klør, og det er ofte ikke så gøy for menneskebarn når leken går for langt, uten at pusen har ment å være slem i det hele tatt. Dette lærer de seg imidlertid raskt; ungen lærer seg kattens grenser og motsatt.

Hvis det er som du sier angående din svigermors katt, at den er såpass ustabil som du gir uttrykk for, bør den taes med til dyrlegen snarest, da det kan dreie seg om bl.a. kreft eller hjernesvulst.

[Athene]

Må bare tilføye en ting.

En av mine fikk jeg fra DB da den var 20 uker gammel. Den hadde da blitt omplassert fra en barnefamilie. Der hadde den blitt herjet med, og blitt utsatt for høye lyder og bråk. Resultatet var en aggressiv katt, som kunne finne på å klore/angripe mennesker uten forvarsel. (Etter riktig sosialisering og et godt/trygt miljø er den nå en veltipasset og trygg katt, som aldri går løs på mennesker uten forvarsel).

Dette er en av grunnene til at når jeg hører katt+ barnefamilier anbefaler jeg en av følgende. 1)Dersom mor eller far er kattevante, og vet at barna er lydhøre for å respektere kattens behov, kan en kattunge være tingen. Da vokser den opp med å være vant med barn og lyder. 2) Dersom barna er viltre og foreldrene ikke klarer å lære ungene respekt for katten, og aksepterer kattens rett til å forsvare seg, bør man helst vente noen år med å få katt. Eller hente en voksen katt som blir anbefalt dere av dyrebeskyttelsen.

[Skylines]

For å tilføye noen ord i debatten om "nervøse rasekatter": Jeg har også sibirkatt, og min mor har noen ragdolls. De er alle noe av det tryggeste du finner, verre med huskattene våre. Det er mye tryggere å kjøpe fra oppdretter av raskekatt enn fra private folk med huskattkull, både med tanke på helse og gemytt. Jeg digger sibiren; en aktiv, modig og intelligent katt som kan være med på alt. Min er med på tur i sele hele året, og elsker å sitte på i bil.

[Strixvaria]

Sibirkatter er nydelige! Jeg har selv hatt Norsk Skogkatt i mange år, og godgutten var ikke akkurat veldig nervøs av seg, selv ikke som liten pusetass Fantastisk familiekatt. Elsket å være ute (dog var ikke snøen alltid like populær etter hvert som han ble eldre), lojal og hengiven som få, gikk aldri lenger enn til naboen, lot alle kose på seg (til og med små unger - han har aldri bitt noen andre unger enn han i forrige innlegg, selv ikke når de har provosert ham), og var generelt en skikkelig selskapspus. Han hadde sin egen kjøkkenstol som han satt på mens vi spiste (han fikk ikke gå på bordet, men han måtte jo få være med uansett!), han lå på fanget (og ofte i datastolen min - "skrive oppgave sier du, neeei, her skal jeg sove og daffe meg i heeeeeele dag tenk! og du skal kose med meg mens jeg daffer, ikke lese!"), og gikk fra menneske til menneske for å få oppmerksomhet.

Som jeg savner den katten..

On a different note: Dersom jeg ikke skal ha rasekatt neste gang jeg skal ha katt skal jeg utvilsomt adoptere gjennom Dyrebeskyttelsen eller tilsvarende. Jeg støtter ikke huskattavl på noen som helst måte, tvert imot synes jeg det er en uting at folk lar dette fortsette, både med tanke på alle sykdommene kattene blir utsatt på, innavlsprosenten, samtidig som de vet hvor vanskelig det er å finne hjem til alle disse kattungene. Etter mitt syn burde det vært påbudt med kastrering og sterilisering av alle "huskatter", slik at vi fikk slutt på alle de uønskede stakkarene som folk dumper på skaugen, på motorveien og andre steder, som om katter er leker de kan kaste når de ikke gidder mer. Sånne folk burde imidlertid skytes, men det blir en annen sak..

[Gjest hulderjenta]

Jeg forguder huskattene mine, men samtidig så vet man jo mindre hva man får når man henter seg en gratiskatt i nabolaget, med (som regel) far ukjent. Sykdomssjekker o.l. på forhånd av foreldrene (eller mor, som man gjerne eier selv og har sluppet ut på vift) er det ingenting av, og oppfølging av kullet er det ofte dessverre så som så med også... Heldigvis er det en del som vaksinerer i det minste, det er da en start.

Den ene av huskattene mine er livredd for mannfolk og en generelt sett redd katt grunnet utrolig dårlig sosialisering av eieren da han var kattunge. Den andre har en arvelig hoftefeil. Katter med denne feilen skal naturligvis ikke brukes i avl, men det er det jo ingen som sjekker ut på forhånd når de "bare" har en huskatt og har så lyst på søte kattunger...

Jeg ville ikke byttet dem bort for alt i verden, de er jo verdens herligste selv med sine problemer. Men det er klart at man vet mye mer om personlighet, arv, sykdomsforekomster o.l. bakover i slekten og kan være "tryggere" sånn sett, om man velger en rasekatt kontra en huskatt.

Endret 15. oktober 2012 av hulderjenta