Rasekatt vrs. vanlig huskatt?

[AnonymBruker]

Vi skal snart få oss katt, men er usikre på om vi skal kjøpe eller hente hos noen privat, gratis. Er det noen forskjell på rasekatter og huskatter med tanke på gemytt, væremåte, personlighet osv?

Vi har et barn på to år, så vi ser jo helst at katten er ganske liten når vi får den for å la den vokse opp sammen e barnet slik at den blir vant, så omplassering er nok ikke aktuelt for oss. Har også sett dårlige eksempler på det, svigermor har en katt som er så sur og uforutsigbar, han kan sitte i fanget og kose i plutselig slå kloa i deg uten at du se gjort noen ting. Jager katta ut hver gang vi kommer på besøk. Ja det gjør jeg, pga barnet vårt.

Uansett, rasekatt eller vanlig huskatt, kan noen gi med en anbefaling eller to om det? Er det kanskje litt som med hunder, at med rasekatt så vet du hva du får. Hvis den kommer fra en seriøs oppdretter, gjerne med stamtavle også. Der vet de jo hvem som er faren, det gjør man jo ikke alltid ned "løskatter".

Noen tips?

Anonym poster: a7043b27d2f01070907176e86a599b58

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med "omplassering er nok ikke aktuelt for oss". Mener du privat omplassering eller adoptering av katt fra en hjelpeorganisasjon? For dersom du ikke har hatt kontakt med hjelpeorganisasjoner, så har de både gamle og unge katter. Og nå om høsten finnes det tusenvis av kattunger som blir sosialisert og oppfulgt etter alle kunstens regler i flotte frivillige fosterhjem.

Dersom rasekatt bortfaller, så vil jeg definitivt hundre ganger på rad heller anbefale katt fra hjelpeorganisasjon enn "gis bort gratis" fra noen private tullinger.

Hvorfor?

Det er ikke noe problem å si fra til en hjelpeorganisasjon at du har barn og ønsker trygge katter, ikke noe sosialiseringsprosjekt eller traumatiserte dyr. Faktisk er det jo et krav for de fleste organisasjoner å vite litt om deg og din situasjon slik at du adopterer dyr som er riktig for deg og familien din.

Når du adopterer fra en seriøs organisasjon er du sikker på at kattene har blitt fulgt opp med helsesjekk, med ormekur, med vaksiner, med ID-merking og som oftest med kastrering (kommer an på alder). Du kan alltid kontakte organisasjonen for oppfølging, og du vet at du får katter som er minst tolv uker ved levering, som er minimumsalder for å hente kattunger hjem.

Dersom du velger "gis bort gratis", også kjent som "denne katten har ingen verdi, den er tross alt billigere enn en hamster" så er jo allerede utgangspunktet dårlig. I tillegg får du antakelig katter som IKKE er fulgt opp med helsesjekk, ormekur, vaksiner og ID-merking. Du får som oftest alltid garanti om "helt renslig" og "gammel nok" uansett hva som faktisk er tilfelle. Og du støtter svært useriøs avl, eller bare folk som ikke gidder å kastrere kattene sine.

Bestemmer du deg for rasekatt, er det noe enklere å vite hva du kan forvente av gemytt - men også her er alle katter individer og kan avike fra "det typiske". Velger du rasekatt bør du bruke mye tid på å finne rett oppdretter, en som er seriøs og kan vise til stamtavler, helsesjekk, helsetester, full oppfølging og selvfølgelig videre oppfølging etter kjøp. Styr unna "billige rasekatter" eller "renraset uten stamtavle".

Et tankekors: Kattunger er ikke nødvendigvis det beste valget med en toåring i hus. Barnet kan fort bli voldsomt og ikke forstå kattens grenser, og kattunger likeså. Derfor kan det ende med klor og hopp og sprett fortere enn med en voksen, barnevennlig og tålmodig katt. Men det er jo en vurdering å ta sammen med organisasjon eller oppdretter, etter min anbefaling i alle fall

Husk at dine framtidige familiemedlemmer må kastreres (med mindre du vil bli fôrvert eller oppdretter av rasekatt), ID-merkes, vaksineres, ormekures, (forsikres), og ikke må slippes ut før de er gamle nok og fulgt opp på overnevnte punkter.

Anonym poster: cb1dcec65218ec3719222f406c303037

[Athene]

Mye sant i det AB skriver.

Ikke støtt de som gir bort katter gratis, det oppfordrer dem bare til å få flere kattunger. Oppsøk heller Dyrebeskyttelsen. Med kattunger vet du aldri hva du får, personligheten er i stor grad satt når du får dem, men man vet fortsatt ikke hvordan de blir som voksene katter. Så små katter bør heller ikke være utsatt for så små barn. Velg heller en voksen katt fra dyrebeskyttelsen, de kategoriserer katter etter hvilke som passer som familiekatter, med små barn, med andre katter etc. Når du velger en voksen katt vet du hva du får.

[Dolly-Duck]

Jeg har kun hatt siamesere, jeg har hatt det hele livet, og vil nok alltid ha det. Det finnes store forskjeller mellom rasene. Jeg er forelsket i siameserenes gemytt og personlighet. Med rasekatt vet du nok i større grad hva du får, men det finnes så klart store forskjell på individene innenfor en rase.

Dersom du skal ha en huskatt ville jeg som Athene sier ikke støtte de som gir bort kattunger gratis. Vi har alt for mange katter uten hjem om må prøve å få en stopper for det. Jeg forstår at du vil ha en kattunge, og at de vokser opp med hverandre om blir vant med hverandre. Og det kan nok gå bra. Men. Det er mye storre sjangs for at en kattunge plutselig slår kloa i barnet enn en voksen katt. Kattunger er krevende og lekete. Og om katten bestemmer seg for å leke med barnet så kan det bli ganske vondt.

[takras89]

Jeg kan anbefale britisk korthår De er en generelt lite krevende rase. Siamesere f.eks. er skjønne og vakre, men de har en mer "masete" personlighet, som regel, og er mer verbal(mjauer mye). Så ja, det er forskjell på rasene.

Har tre skjønne britter, og de har fantastisk gemytt. Veldig snille, kosete og rolige alle tre, selv om det er store forskjeller på personlighet Det er minimalt med pelsstell, noe jeg ser på som et pluss!

Det er mye lettere å beregne hvordan kattungen blir som voksen, når man kjøper fra en registrert oppdretter. Oppdretter har som regel begge foreldrene, og er etter mitt inntrykk mer oppmerksom på kattungenes personlighet(selv om mange huskattunger for god oppfølging de også!). Man vet hva man får, og man får papirer på at katten er helsesjekket, vaksinert og frisk + stamtavle.

Gjør mye research og velg for all del kattunge etter personlighet og ikke utseende. Det gjorde jeg, og jeg har ikke angret på det! Lykke til!

[Gjest Elissima]

Katter har like forskjellig personlighet som vi mennesker Så kan være vanskelig å si om huskatt er bedre enn rasekatt, da det kommer helt an på. Jeg har en sibirkattt, da det er den eneste rasen jeg tåler. Reagerer ikke på pelsen, og hu røyter mye! Det som er irriterende med den rasen er at de "skravler" veldig mye. Og roter og fikler med alt mulig. Finner ofte mye rart under sofaen, som undertøy, vanter og aviser.

Det som er viktig ved valg av katt er at man finner en katt som passer for seg og sine behov. Kattunger krever mye, men jeg syns de er helt herlige og verdt det! Rasekatter er mer nervøse, bare så det er sagt. Jeg kan ikke ha min katt hos hvem som helst hvis jeg reiser bort, da blir hun deprimert og nekter å spise. Kun folk hun kjenner. Huskatter er kanskje mindre sære, etter min erfaring.

[AnonymBruker]

Katter har like forskjellig personlighet som vi mennesker Så kan være vanskelig å si om huskatt er bedre enn rasekatt, da det kommer helt an på. Jeg har en sibirkattt, da det er den eneste rasen jeg tåler. Reagerer ikke på pelsen, og hu røyter mye! Det som er irriterende med den rasen er at de "skravler" veldig mye. Og roter og fikler med alt mulig. Finner ofte mye rart under sofaen, som undertøy, vanter og aviser.

Det som er viktig ved valg av katt er at man finner en katt som passer for seg og sine behov. Kattunger krever mye, men jeg syns de er helt herlige og verdt det! Rasekatter er mer nervøse, bare så det er sagt. Jeg kan ikke ha min katt hos hvem som helst hvis jeg reiser bort, da blir hun deprimert og nekter å spise. Kun folk hun kjenner. Huskatter er kanskje mindre sære, etter min erfaring.

Så absolutt ikke ;P Katter er sære dyr i seg selv, uansett rase. ( Har to huskatter selv - begge er relativt sære, spesielt den eldste. )

Anonym poster: db6edcab86137c383244f71fc5d2d676

[Gjest Elissima]

Så absolutt ikke ;P Katter er sære dyr i seg selv, uansett rase. ( Har to huskatter selv - begge er relativt sære, spesielt den eldste. )

Anonym poster: db6edcab86137c383244f71fc5d2d676

Sant det, men jeg ville presisere at rasekatter kan være ekstra sære. Katten til moren min kan være på kattehotell eller hos hvem som helst uten problem, mens min kan bare være hos folk hun kjenner. Hun er veldig sjenert rundt folk hun ikke kjenner, mens andre katter jeg har møtt skal kose med alle.

[AnonymBruker]

Rasekatter er mer nervøse, bare så det er sagt. Jeg kan ikke ha min katt hos hvem som helst hvis jeg reiser bort, da blir hun deprimert og nekter å spise. Kun folk hun kjenner. Huskatter er kanskje mindre sære, etter min erfaring.

Hvilket belegg og hvilke kilder har du for å si at rasekatter generelt er mer nervøse?

Tvert imot bruker dyktige oppdrettere mye tid på sosialisering, håndtering og tilvenning av ulike situasjoner slik at kattungene er trygge og gode til leveringstid. Det finnes selvfølgelig unntak, useriøse oppdrettere eller katter som av ulike grunner ikke har blitt trygge. Men det finnes så vidt jeg vet absolutt ikke noe grunnlag for å si at rasekatter er mer nervøse.

Og angående særegenhet, så opplever jeg alle katter som rimelig karaktersterke

Anonym poster: cb1dcec65218ec3719222f406c303037

[Gjest Elissima]

Hvilket belegg og hvilke kilder har du for å si at rasekatter generelt er mer nervøse?

Tvert imot bruker dyktige oppdrettere mye tid på sosialisering, håndtering og tilvenning av ulike situasjoner slik at kattungene er trygge og gode til leveringstid. Det finnes selvfølgelig unntak, useriøse oppdrettere eller katter som av ulike grunner ikke har blitt trygge. Men det finnes så vidt jeg vet absolutt ikke noe grunnlag for å si at rasekatter er mer nervøse.

Og angående særegenhet, så opplever jeg alle katter som rimelig karaktersterke

Anonym poster: cb1dcec65218ec3719222f406c303037

Med utgangspunkt i min katt og etter det dyrlegen sa om rasekatter så er de visst mer nervøse enn vanlige huskatter. Sier ikke at det gjelder alle, men for mange. Jeg har hatt huskatter før som var veldig nervøse og plutselig kunne klore meg til blods, og andre katter har vært snille som dagen og veldig sosiale. Akkurat som mennesker, har de ulike karakterer

[takras89]

Katter har like forskjellig personlighet som vi mennesker Så kan være vanskelig å si om huskatt er bedre enn rasekatt, da det kommer helt an på. Jeg har en sibirkattt, da det er den eneste rasen jeg tåler. Reagerer ikke på pelsen, og hu røyter mye! Det som er irriterende med den rasen er at de "skravler" veldig mye. Og roter og fikler med alt mulig. Finner ofte mye rart under sofaen, som undertøy, vanter og aviser.

Det som er viktig ved valg av katt er at man finner en katt som passer for seg og sine behov. Kattunger krever mye, men jeg syns de er helt herlige og verdt det! Rasekatter er mer nervøse, bare så det er sagt. Jeg kan ikke ha min katt hos hvem som helst hvis jeg reiser bort, da blir hun deprimert og nekter å spise. Kun folk hun kjenner. Huskatter er kanskje mindre sære, etter min erfaring.

Rasekatter er ikke i seg selv mer nervøse enn huskatter? Det kommer HELT an på katten. Noen er mer bundet til mennesket, og kan reagere som din katt. Mine katter er ikke så bundet til meg, men heller stedet, så det er null problem at kattene mates av andre enn meg.

Det er som du sier vanskelig å vite om en rasekatt er bedre, og det finnes rasekatter som er helt ufordragelige men det faktum at det er en rasekatt, kan være urelevant.

Det jeg mener er likevel at det er større sjanse for å finne en katt med en personlighet som passer hvis man leter blandt oppdrettere, fordi de later til å ha mer kontroll på hvordan personligheten blir etter som de som regel har begge foreldredyrene å gå ut fra.

[CathFoto]

Jeg har to skjønne huspuser og en like skjønn hellig birma. Har gode erfaringer gemyttmessig med Hellig Birma, burmeser,Britter og Main Coon når det gjelder rasekatter

[AnonymBruker]

Med utgangspunkt i min katt og etter det dyrlegen sa om rasekatter så er de visst mer nervøse enn vanlige huskatter.

Det høres ut som en veterinær gått ut på dato.

Nerøse rasekatter som produserer nervøst avkom med avvikende atferd skal jo på ingen måte bruke s videre i avl, og følgelig er ikke dette noe man finner som gjenganger hos skikkelige oppdrettere. Gemytt er fokus nummer 2 etter helse, og svært viktig for alle skikkelige oppdrettere.

Som du sier, katter er individer og har dermed ulik personlighet. Og derfor kan man finne nervøse individer uavhengig av rase, og det skal ikke forekomme som et "karaktertrekk" hos rasekatter. Da har man som sagt enten vært uheldig, eller ikke gjort hjemmeleksa si før man valgte oppdretter.

Anonym poster: cb1dcec65218ec3719222f406c303037

[Gjest Elissima]

Rasekatter er ikke i seg selv mer nervøse enn huskatter? Det kommer HELT an på katten. Noen er mer bundet til mennesket, og kan reagere som din katt. Mine katter er ikke så bundet til meg, men heller stedet, så det er null problem at kattene mates av andre enn meg.

Det er som du sier vanskelig å vite om en rasekatt er bedre, og det finnes rasekatter som er helt ufordragelige men det faktum at det er en rasekatt, kan være urelevant.

Det jeg mener er likevel at det er større sjanse for å finne en katt med en personlighet som passer hvis man leter blandt oppdrettere, fordi de later til å ha mer kontroll på hvordan personligheten blir etter som de som regel har begge foreldredyrene å gå ut fra.

Absolutt! Lønner seg også å besøke oppdretteren på forhånd. Min katt er kjøpt fra en seriøst oppdretter i Sverige, katten ble sosialisert den men hun er så mammadalt. Skal ligge oppå meg hele tiden og følger etter meg som en hund.

Igjen: katter har ulik personlighet og egenskaper uavhengig om det er rasekatt eller huskatt. Det som er synd er at så mange katter blir dumpet og dårlig behandlet. Folk burde tenkte godt gjennom før de skaffer seg katt.

[MissMas]

Det fineste er å adoptere en kattunge fra Dyrebeskyttelsen eller en annen lignende dyrevernsorganisasjon. Og gi den et godt katteliv.

Ja, rasekatter er ofte mer forutsigbare, men også der kan man få noe annet enn det man forventet å få.

[AnonymBruker]

Mye sant i det AB skriver.

Ikke støtt de som gir bort katter gratis, det oppfordrer dem bare til å få flere kattunger. Oppsøk heller Dyrebeskyttelsen. Med kattunger vet du aldri hva du får, personligheten er i stor grad satt når du får dem, men man vet fortsatt ikke hvordan de blir som voksene katter. Så små katter bør heller ikke være utsatt for så små barn. Velg heller en voksen katt fra dyrebeskyttelsen, de kategoriserer katter etter hvilke som passer som familiekatter, med små barn, med andre katter etc. Når du velger en voksen katt vet du hva du får.

Dette var en litt bisarr påstand synes jeg. De jeg kjenner som har fått kattunger har vært uforsiktige og latt kattungen være ute til den blir kjønnsmoden. Etter kullet snippes det og de får ikke flere.

De som får kull etter kull ender som regel opp med å slå ihjel kattungene når de ikke finner hjem til de, og slutter aldri.

Anonym poster: a436f6eeca1e8deee6012cabfea1b6e8

[Miss hønemor]

Tror det er litt det samme om det ikke er en spes rase du ønsker..

[Athene]

Dette var en litt bisarr påstand synes jeg. De jeg kjenner som har fått kattunger har vært uforsiktige og latt kattungen være ute til den blir kjønnsmoden. Etter kullet snippes det og de får ikke flere.

De som får kull etter kull ender som regel opp med å slå ihjel kattungene når de ikke finner hjem til de, og slutter aldri.

Anonym poster: a436f6eeca1e8deee6012cabfea1b6e8

Det er din personlige oppfatning og erfaring, slik er det dessverre ikke i praksis. Veldig mange får kull på kull, og gir bort, fordi kattunger er så søte. Overraskende mange velger bevisst å få et kull før kastrering. Det at det er vanskelig å "bli kvitt" kattunger på en human måte gjør også at folk tenker seg om før de slipper ut kattunger før de er kastrert.

Nettopp derfor anbefaler de fleste som kan litt om katter, samt dyrebeskyttelsen, å aldri hente katter fra privatpersoner men gå via hjelpeorganisasjoner.

[AnonymBruker]

Uavhengig av hvilken rase du velger: Pass på at ikke barnet deres herjer vilt med katt(ungen).

Har sett mye rart ved besøk hos småbarnsfamilier og en gang var det så ille at jeg truet med anmeldelse hvis de ikke vernet katten mot barnet.

Anonym poster: f9522138390ded938633dcbb63e603f7

[AnonymBruker]

Sant det, men jeg ville presisere at rasekatter kan være ekstra sære. Katten til moren min kan være på kattehotell eller hos hvem som helst uten problem, mens min kan bare være hos folk hun kjenner. Hun er veldig sjenert rundt folk hun ikke kjenner, mens andre katter jeg har møtt skal kose med alle.

Det er nok mulig, har bare huskatter, så det skal jeg ikke uttale meg om. Ville bare få frem at huskatter også kan være rimelig sære =) Min eldste er ikke glad i andre folk, går gjerne å gjemmer seg når det kommer besøk. Han var hos en eks av meg, mens jeg var borte ei helg. De hjemme der trodde han var syk, lå bare og deppet i senga, virket slapp. Var helt fin når han fikk kommet hjem. Men etterhvert som han har blitt eldre, har han blitt mere stedbunden, enn avhengig av meg.

Den andre er super-sosial, hvis jeg er i nærheten. Ellers er han av den feige og usikre typen. Veldig knyttet til ''mamma''.

Anonym poster: db6edcab86137c383244f71fc5d2d676