Unormal sorg?

[AnonymBruker]

En jeg kjente har nettopp dødd, helt uventet og i ung alder, av naturlige årsaker. Jeg kjente han ikke så godt, men har mange venner som var nære venner av ham. Jeg hadde ikke forventet å bli så trist, men jeg blir bare tristere og tristere for hver dag..

Okei, så er det bare to dager siden jeg fikk vite det, men jeg gråter hele tiden og greier ikke å sove eller lese eller noe. Hvor lenge kan jeg forvente at denne sorgen varer?

Og dette virker kanskje som verdens teiteste spørsmål - men er denne sorgen unormal?? Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så lei meg for det! Jeg hadde som sagt ikke forventet det. Jeg har hatt mye å gjøre med ham tidligere, men han har aldri vært en sånn stor del av hverdagen min liksom...

Anonym poster: ae9ab7ec517aa1f13dae499ea8c5b3bb

Anonym poster: 3d2869687708fc2f97be01e5a41b066a

[lillemeg90]

Det er ikke unormalt:) ingen sorg er unormal...

Det at han døde brått og i ung alder kan i seg selv føre til sorg da man blir oppmerksom på hvor skjørt livet er.

[kaprifolen]

Er dette kanskje første gang du opplever at noen på din egen alder dør brått? Og attpåtil av såkalte "naturlige årsaker"?

Da kan det rett og slett være at det er en slags oppvåkning for deg om at det ikke er en selvfølge å kunne planlegge fremtiden, og at det i seg selv er en slags påkjenning...

[AnonymBruker]

Kondolerer.

Det er vanskelig å takle sorg når det oppstår så brått, og man egentlig aldri tenkte at man trengte å forholde seg til slike ting. F. eks der barn dør før foreldrene osv. Det kan føles helt surrealistisk.

Jeg er ikke noe ekspert på sorg, men tror du bare må ta tiden til hjelp. Gjør det du klarer, og bruk den tiden du trenger. Tror ikke du skal tenke så mye på hvor lang tid dette kommer til å ta, men heller la det gå sin gang. Gråt når du føler for det, og prøv å gjøre ting du du liker eller får deg til å føle deg bedre, hvis du trenger en liten pause fra alt. Men det er vel ingen fasit på sorg, og folk sørger forskjellig. Det kan jo også hende at han minner deg sårt livet er osv. og da kan slike ting plutselig gå veldig inn på en, selv om man egentlig ikke var veldig tilknyttet personen eller hendelsen.

Dette blir kanskje litt feil nå, men hva er egentlig "naturlig død" når man er ung? Jeg trodde alderdom var det nærmeste man kom naturlig død.

Anonym poster: d42c835c49ee5c4fd4d98e5410664734

[AnonymBruker]

Har du ulmet på andre sorger? Som du ikke har tatt deg friheten til å sørge over? Kan hende du ''tar igjen'' sørgingen nå som du virkelig har noe konkrèt å sørge over, som skjedde nettopp.

Anonym poster: a805b178ce48388f244277c2ed2cbc57

[AnonymBruker]

Takk for svarene deres <3

Dette er første gang jeg opplever at noen på min alder dør ja. Har ikke vært i nærheten av død i hele mitt liv med unntak av oldeforeldre..! Ellers har jeg aldri kjent noen, ikke engang perifert, som har dødd. Så det hele er nok en sjokkartet opplevelse!

Jeg tror egentlig ikke det er en annen sorg som kommer frem heller, men som dere sier kan det nok godt være den påminnelsen om hvor skjørt livet er, og at de menneskene jeg har rundt meg nå kanskje ikke er her i morgen. Tror nok jeg trenger litt tid på å bearbeide hele denne opplevelsen...

Vet ikke helt om det er lurt å snakke med alle de folkene rundt meg som kjente ham så mye? På en måte føler jeg at jeg graver meg ned i sorgen når jeg gjør det også, men samtidig føler jeg meg fæl hvis jeg gjør vanlige ting eller har det morsomt! Han hadde jo også villet hatt det morsomt, men det går jo ikke nå...

Anonym poster: 1dad8f887e85699c9b8210181a4f6fa3

[Magnifique]

Hei.

Det er svært tung å miste noen, og det er helt naturlig at du er lei deg og gråter! Ikke tenk på hva som er "unormalt", men gjør heller det som føles naturlig for deg. Ingenting er feil

Jeg vet at alt virker veldig trist nå, men med tiden vil du føle deg bedre. Og det finnes ingen fasit på hvor lenge en sørger. Snakk med venner og bekjente av avdøde, om dere ønsker det.

- Og til slutt: ...

[AnonymBruker]

(..)

Dette blir kanskje litt feil nå, men hva er egentlig "naturlig død" når man er ung? Jeg trodde alderdom var det nærmeste man kom naturlig død.

Anonym poster: d42c835c49ee5c4fd4d98e5410664734

Jeg er ikke TS, men jeg lurte også på denne. Men jeg tror det er snakk om en trafikkulykke. Det er ikke en naturlig død, men grunnen til at jeg tenkte dette er fordi tidspunkt og alt stemmer overens med en ung gutt som nettopp mistet livet i en trafikkulykke, og jeg har de samme tankene rundt det som TS. Mulig vi er fra samme sted i Norge.

Men å dø av sykdom er også "naturlig", så det kan være en naturlig død i ung alder. Jeg ville bare sette mine tanker om dette i denne tråden, håper ikke det er avsporing.

Til ts, jeg ser du har fått gode svar, og jeg ville skrevet det samme som de over. Håper det går bra med deg, og til deg. Finn en og snakke med, det er viktig og sette ord på dette i det virkelige liv også.

Anonym poster: 3f997948b79226c738bc3cf035e04194

[AnonymBruker]

Takk for svarene og medfølelsen deres! Det varmer.

Ville bare svare på dette med naturlig død. Kanskje det var litt feil begrep å bruke, men det var en sykdom (ikke kreft)...

Anonym poster: 1dad8f887e85699c9b8210181a4f6fa3