Fra 1 til 2 hunder

[AnonymBruker]

I dag har jeg én hund, men leker med tanken på å få en til. Dette er ikke en gang på tankestadiet, jeg bare tuller litt med tanken om at det hadde vært koselig med en vofs til.

Dere med to eller flere hunder, hva er annerledes fra å ha én hund, til å ha to?

Jeg forstår at matprisen dobles, forsikring dobles, at man må ha dobbelt sett med utstyr, og at man må ta ut ferie/permisjon for å være hjemme med valpen den første tiden.

Men ellers, hvor stor forskjell er det å ha én hund, til å ha to?

Jeg er førstegangeier, og må innrømme det var et sjokk å få hund! Jeg var forbredt på at det var mye ansvar, men aldri hadde jeg forestillt meg at det var så tidkrevende og så mye ansvar det faktisk er.

Jeg hadde blitt veldig glad om noen kan fortelle meg hvordan det er å ha to hunder, mot å ha én hund

Jeg leker som sagt bare med tanken, det vil uansett ikke være aktuelt (pga jobbsituasjon) å få en hund nr. 2 før om tidligst to år.

Anonym poster: 95b8513d2fffb8cc3ccbb69423f35858

[Rubies_]

Wow!!! Skulle nesten tro det var jeg som har skrevet innlegget. *Følger med på svarene*

[Miss Lucky]

Kommer vel litt ann på rasen.

Jeg har 3 chihuahuaer, men de er jo så små å "praktiske" at det i grunnen ikke er noe forskjell på 1 og 3.. eller 6 for den del ( passer innimellom en venninne sine chi også )

Men en større rase vil jeg tro det er større forskjeller.

[AnonymBruker]

Jeg har en hund på 1 år fra før av, og fikk meg akkurat en valp til. Det går overaskende bra! (men nå er jo jeg bare i startfasen, og valpen vi fikk nå var vi utrolig heldig med).

Vi har en hannhund på 1år, det er en Shih Tzu. Og nå har vi skaffet en Pomerianian på 8 uker. Første uken er over og vi føler det går ganske greit. Blir mye lettere når begge kan gå tur sammen, han lille kan jo ikke være med på langtur akkurat.

Anonym poster: 715712cfc770d41cc260322dec29bf2d

[daemonia]

Når du plutselig sitter med 2 hunder og ikke bare 1 hund så vil arbeidet dobles også. Greit nok at du kan gå tur med begge to samtidig, men du bør også være innstilt på å gi dem mye "alenetid" med deg også og ikke bare være en duo med deg som lederen. Så det er ikke bare utgifter som dobles, men tidsbruk også.

[Portvinpiken]

Når du plutselig sitter med 2 hunder og ikke bare 1 hund så vil arbeidet dobles også. Greit nok at du kan gå tur med begge to samtidig, men du bør også være innstilt på å gi dem mye "alenetid" med deg også og ikke bare være en duo med deg som lederen. Så det er ikke bare utgifter som dobles, men tidsbruk også.

Der er jeg uenig. Litt alenetid, spesielt i begynnelsen når det gjelder trening og gå noen turer er jeg naturligvis enig i, men hunder i seg selv krever ingen alenetid med eier. De er meget sosiale vesen som liker å være sammen med flokken sin som i aller høyeste grad inkluderer eieren, men utover trening og bygge opp selvtilitt med turer alene så skjønner jeg ikke hvorfor folk skal tro det behovet er der.

[Gjest Gjest]

Hunder trenger ingen alenetid, de trenger flokken sin.

[daemonia]

Der er jeg uenig. Litt alenetid, spesielt i begynnelsen når det gjelder trening og gå noen turer er jeg naturligvis enig i, men hunder i seg selv krever ingen alenetid med eier. De er meget sosiale vesen som liker å være sammen med flokken sin som i aller høyeste grad inkluderer eieren, men utover trening og bygge opp selvtilitt med turer alene så skjønner jeg ikke hvorfor folk skal tro det behovet er der.

Men trening tar aldri slutt. Hunden trenger å bruke hodet selv om den ikke er valp mer. Og i mange situasjoner vil det være veldig bra for hunden å få være alene uten en annen hund akkurat da.

Edit:

Grunnleggende lydighet som innebærer sitt, dekk, bli, og innkalling tar jo slutt etter valpestadiet for da bør de kunne såpass. Men de trenger uansett mental stimulans resten av livet.

Kan en ikke gi det til hver enkelt så bør en holde seg til kun en hund.

Endret 14. oktober 2012 av daemonia

[Portvinpiken]

Men trening tar aldri slutt. Hunden trenger å bruke hodet selv om den ikke er valp mer. Og i mange situasjoner vil det være veldig bra for hunden å få være alene uten en annen hund akkurat da.

Edit:

Grunnleggende lydighet som innebærer sitt, dekk, bli, og innkalling tar jo slutt etter valpestadiet for da bør de kunne såpass. Men de trenger uansett mental stimulans resten av livet.

Kan en ikke gi det til hver enkelt så bør en holde seg til kun en hund.

Mental stimulans er overhode ikke avhengig av at hunden må gjøre det alene med eier. Jeg har bare 6 hunder nå, men har hatt fler og de er alle mer mentalt stimulerte enn de fleste. Så en litt bedre begrunnelse må nok til for å overbevise meg :-)

Når det gjelder TS sitt spørsmål så ville jeg tatt i betraktning flere ting som størrelse på nye hunden, pels (tåler den like mye varme/kulde som den andre eller kan det by på utfordringer). Er aktivitetsbehovene veldig ulike?

For mange av oss som er vant med å ha flere hunder så vil de fleste av oss aldri gå tilbake til "bare" en igjen. Dette fordi vi ser hvor mye glede hunder har i hverandre, og du finner ingen bedre oppdrager enn en annen hund såfremt din første hund er en stødig og god hund. Husk at hunder også lærer fort unotene til hverandre.

Jeg ser ikke den store forskjellen på to og en bortsett fra det åpenbare med plass og kostnader. Alt avhengiger jo også av typen og størrelsen på hunden selvfølgelig.

Det viktigste er i mine øyne en god introduksjonsperiode.

Endret 14. oktober 2012 av Portvinpiken

[Miss Lucky]

Supert skrevet Portvinpiken

[Tabris]

Det største arbeidet er nok den første tiden, med ny valp i hus. Valpen må læres å gå i bånd alene og å trene hverdagslydighet alene. Det betyr at du i flere måneder må gå dobbelt så mye tur siden du må trene valpen alene.

Men når den begynner å vokse til og vet hvordan ting fungerer, da synes jeg ikke det er spesielt mye mer arbeid med to hunder i forhold til en.

[Portvinpiken]

Det største arbeidet er nok den første tiden, med ny valp i hus. Valpen må læres å gå i bånd alene og å trene hverdagslydighet alene. Det betyr at du i flere måneder må gå dobbelt så mye tur siden du må trene valpen alene.

Men når den begynner å vokse til og vet hvordan ting fungerer, da synes jeg ikke det er spesielt mye mer arbeid med to hunder i forhold til en.

Kverrulerende som jeg er..;-), så må jeg også si meg litt uenig i dette. Jeg mener å ha et ganske godt grunnlag på å uttale meg også med over gjennomsnittet stor erfaring med å ta inn både valper og voksne hunder i hus.

Jeg synes ikke man skal "svartmale" med å si at man må gå flere turer i flere måneder... Erfaringsmessig så lærer jo hunder best av hverandre så hvorfor kan da ikke en valp lære å gå pent i bånd sammen med den voksne på tur? Jeg sier ikke at man IKKE skal gå turer hver for seg, for som jeg tidligere nevnte så er dette også viktig, men da for å bygge opp selvtillitten til valpen ved å takle trafikk og sosiale situasjoner uten nødvendigvis å støtte seg på den voksne. Men for å gå pent i bånd, så mener jeg personlig det er ganske unødvendig å gå separate turer.

Jeg har aldri gått separate turer med det formålet, og min erfaring med 12 + hunder de siste årene er at de lærer overraskende fort å gå pent i bånd sammen med de andre.

Grunnlaget for mitt svar her er at jeg forutsetter at den voksne hunden kan gå fint i bånd fra før av. Det gjelder egentlig alt; man bør tenke seg godt om ved anskaffelse av hund nummer to hvis den første hunden har noen utfordringer eller adferdsproblemer. Da blir det en helt annen sak, og mer jobb. Nettopp derfor er det veldig lurt å gjøre som TS - nemlig å vente til den første hunden er voksen. Da kan man også få luket ut evt unoter før den nye kommer i hus :-)

Endret 14. oktober 2012 av Portvinpiken

[Tabris]

Hvis man får det til, så er jo ingenting bedre.

[Rubies_]

Jeg har et spørsmål som passer fint å spørre her. Hvis man har bare 1 hund er jo den ene hunden som regel ganske knyttet til sin familie. Den vil jo være veldig avhengig av kos, og lek og oppmerksomhet fra eierne og menneskene i familien. Hvis man skaffer seg en hund til, vil det forandre seg? Jeg har nemlig tenkt at dersom man har 2 hunder er jo de en liten flokk i seg selv. Så kanskje de blir mer.... avhengige av hverandre enn av menneskene rundt seg?

Det er kanskje et teit spørsmål, men jeg har en hanne som er veldig knyttet til meg. Følger meg overalt, og ligger på fanget for å få kos hele tiden. Ønsker jo ikke at det skal forandre seg dersom jeg bestemmer meg for å kjøpe en hund til.

[Gjest blah blah]

Jeg syns det ble forferdelig mye mer jobb med to hunder enn med bare en

Men så var jeg riktig uheldig å få en hund som var beintøff også da.

Det første 1.5 året så måtte jeg gå dobbelt så mange turer. I starten ble det jo pga trening og fordi den ikke kunne være med på et par timers skogstur som den voksne var vant med. Etterhvert så ble det fordi den giret opp hund nr 1 hver gang vi så andre dyr eller mennesker. Hund1 var veldig rolig og bedagelig, mens hund2 klikket helt når han så andre, og dermed ble hund1 også gira, som igjen førte til at hund2 bare ble enda mer gira

Jeg trente og trente med denne hunden, men det gikk så gradvis fremover at det tok lang tid før jeg fikk kustus på ham...når han nærmet seg to år så kunne jeg begynne å gå turer med begge samtidig (du kan tro jeg var nær på å gi opp den stae jævelen )

Når jeg så endelig fikk den hverdagen jeg ønsket med begge hundene, så måtte den eldste avlives pga sykdom

[Portvinpiken]

Jeg har et spørsmål som passer fint å spørre her. Hvis man har bare 1 hund er jo den ene hunden som regel ganske knyttet til sin familie. Den vil jo være veldig avhengig av kos, og lek og oppmerksomhet fra eierne og menneskene i familien. Hvis man skaffer seg en hund til, vil det forandre seg? Jeg har nemlig tenkt at dersom man har 2 hunder er jo de en liten flokk i seg selv. Så kanskje de blir mer.... avhengige av hverandre enn av menneskene rundt seg?

Det er kanskje et teit spørsmål, men jeg har en hanne som er veldig knyttet til meg. Følger meg overalt, og ligger på fanget for å få kos hele tiden. Ønsker jo ikke at det skal forandre seg dersom jeg bestemmer meg for å kjøpe en hund til.

Synes ikke spørsmålet er teit i det hele tatt jeg :-) Kan som alle andre bare uttale meg på bakgrunn av egne erfaringer, men hvis man tar introduksjonen på en ordentlig og god måte så skulle det ikke by på store utfordringer.

Fra å være alenehund til å måtte dele oppmerkesomheten med en til er nok en større overgang for den første enn det å ha en flokk og introdusere flere.

Klart det er en liten overgang å måtte dele på alt, men samtidig så er hunder så sosiale av natur at de aller fleste vil sette stor pris på en å holde selskap med. Det er i mine øyne viktig å gi de begge like mye oppmerksomhet og ikke favorisere selvfølgelig, og en valp kan være mer krevende og nettopp få dette mer enn den voksne, men det er heller ikke noe problem da de voksne er kloke nok til å forstå dette. Vi må ikke undervurdere våre hunder :-)

Det er som regel ikke noe problem - bare dobbelt så mye kos å ha to på fanget synes jeg da :-)

Hunder kan bli "avhengig" av den andre hunden sosialt sett - særlig valpen kan lett begynne å støtte seg på den voksne hvis den ikke får selvtilitt nok til å takle verden på egenhånd, men begge hundene vil alltid sette umåtelig STOR pris på å ha eieren(e) sine i nærheten, for du/dere er limet som binder flokken sammen :-)

Vi må ikke gå i fella å bli "sjalu" hvis hundene bruker mer tid på å leke med hverandre istedenfor å gi deg som eier oppmerksomhet da. De har det nemlig fullstendig fint med å ha selskap med en annen firbeint samtidig som vi er der for de.

[Gjest Gjest]

For mange av oss som er vant med å ha flere hunder så vil de fleste av oss aldri gå tilbake til "bare" en igjen. Dette fordi vi ser hvor mye glede hunder har i hverandre, og du finner ingen bedre oppdrager enn en annen hund såfremt din første hund er en stødig og god hund. Husk at hunder også lærer fort unotene til hverandre.

Godt poeng.

[la Flaca]

Merarbeidet kommer det øyeblikket en av hundene får et atferdsproblem som smitter over på de andre. Bortsett fra det er det ingen forskjell på å ha èn hund kontra to eller tre.

[Gjest]

Mine erfaringer med å ha 2 eller flere hunder kontra bare 1 :

Fordeler :

-Hundene har stor glede i hverandre.

-Man får mindre dårlig samvittighet når man vet de har selskap hjemme når man selv er borte.

-Har man en stødig og god hund så fra før så finner jeg valpetreningen mye lettere da valpen lærer fort fra den andre hunden.

Ulemper:

-Flere å følge med på når man går tur uten bånd(i områder der det er lov selvsagt)

-Større utgifter til mat,forsikring,veterinær,utstyr osv.

-Mer tidkrevende i forhold til å gi hundene utfordringer og mental stimuli,egentrening.

Alt i alt så tror jeg de fleste hunder foretrekker å være 2

[Alvina]

Vet ikke hvilken rase du har, men tror det kan være uavhengig av rase... En venninne sa det ble som natt og dag siden hund nr. to er hyperaktiv og krever mye mer enn den hun hadde. Det hender hun blir irritert på bikkje nr. to og hun har vurdert omplassering siden den ville fungert bedre i en familie der man er flere. Den andre som hun hadde fra før har alltid vært rolig og litt "mamma sin".

Men det går bra, selv om den nye er hyperaktiv og ville trengt mer aktivitet enn de hun kan tilby. Begge hundene har det bra, hun tar jo hensyn og tilpasser hverdagene til begge, men mens den første var enkel å forholde seg og også er det i dag, er den andre litt mer ratata...

Ingen gode råd å gi deg, men andre har det sikkert. Jeg tror ikke jeg ville hatt to hunder hvis jeg ikke drev aktivt innen agilyty , lydighetstrening eller med trekkhunder. Og når du sier at du ofte er sliten av den ene, da sier det seg vel selv?