Liker ikke menn smarte damer?

[PrimoFanten]

Mye fornuftig du skriver her. Du beskriver det mye som jeg føler.

Tok forresten nettopp en iq-test på Mensa sine hjemmesider...dette etter snart en flaske rødvin...

Scoret 123... har tatt tilsvarende tester tidligere i livet på forskjellige tidspunkt, og har scoret +- 125 da også. Så jeg er jo ikke superduperintelligent. Men siden snittet i befolkningen er ment til å ligge på 100, så er jeg nok mer oppvakt enn de fleste da kanskje...

PS: Jeg kommer ikke til å fortelle til en eneste mann at jeg har scoret så bra på en IQ-test, så fremt han ikke graver og spør!

-TS

Anonym poster: 6d22f50fde70b66a20a0982cc8d42ef5

Tar ikke de IQ-testene for seriøst igrunnen personlig...det blir et slags referansepunkt.

Lar de seg skremme vekk av en IQ score så sier det vel mer om dem enn deg. Evnen til å lære/bearbeide ny informasjon, til å senere være i stand til å skjønne en gitt problemstilling eller se løsning på et problem er mer den jeg måler utfra.

Denne evnen avsløres lett gjennom usakelig/svak argumentasjon hvor forutsetningene for å vite bedre

er tydelig lagt frem. Se bare hvor dårlig trafikken flyter? ..jeg kan kjapt skjønne hva nivå føreren av bilen i trafikkbildet ligger på. Etter 15-20++års erfaring så har de enda ikke *lært* å tolke enkle trafikksituasjoner skikkelig. Trafikkregler er svært lite abstrakte og klare...men allikevel så ser man at noen rett og slett aldri har blitt bedre. De har stoppet opp i egen utvikling for lenge siden...det er et særdeles dårlig tegn.

PS: hvis han ikke skjønner hva nivå du ligger på etter rimelighetens tid uten å spørre om en *score* så kan du bare gå videre...hehe!!

[PrimoFanten]

Ædda bædda, ja ikke sant.

En ting jeg vertfall er smart nok til å forstå - eller skal man kanskje si ha nok livserfaring til å ha observert - er at POLITISK TILHØRIGHET HAR INGEN VERDENS TING MED IQ Å GJØRE.

Politisk tilhørighet har mer å gjøre med hvordan du er vokst opp, hvor du bor og hva venner og familie mener.

Anonym poster: 6d22f50fde70b66a20a0982cc8d42ef5

Om du velger parti etter hva venner/familie mener så er det tragisk og en bør la være å stemme på noe som helst. Det sier mye om hva nivået ligger på. De dumme gjør det ...de enda dummere tar det innover seg som en "vitenskap".

Jeg håper nå da at etter 22juli kommisjonen (som jeg forøvrig har lest i detalj) burde gi enhver gode

nok forutsetninger til å skjønne hvilken politisk tilhørlighet de bør stille seg bak i 2013.

Så jo det har litt med IQ å gjøre ...

[Gjest BM2]

Må kvinner bli mødre?

Nei, de må ikke, men de faller kraftig på attraktivitet-skalaen om de ikke vil.

[Månestråle**]

Jeg må si meg enig med deg, TS. Jeg tror ikke menn misliker smart damer, men det kommer nok ganske langt ned på lista. Om høy iq i det heletatt er på lista. Min inntrykk er at innpakningen er viktigere enn innholdet.

[Gjest BM2]

Jeg må si meg enig med deg, TS. Jeg tror ikke menn misliker smart damer, men det kommer nok ganske langt ned på lista. Om høy iq i det heletatt er på lista. Min inntrykk er at innpakningen er viktigere enn innholdet.

Snakker vi puling eller livspartner?

[Gjest Arvid78]

Jeg er veldig glad i smarte damer, da jeg mener de fleste mennesker er smarte så blir de som oppfører seg som idioter utrolig irriterende

men jeg foretrekker street smart forann book smart fordi det er en grense for hva bøker kan lære deg.

Personlig er jeg mest ute etter en litt kinstnerisk bohem sjel hos damer

[AnonymBruker]

TS her..

Synes det er godt med så mye forskjellig respons. Alt fra dem som sier de kun vil ha smarte damer, til de som omtrent innrømmer at puppestørrelse er viktigere enn intelligens.

Det gir meg håp, for det beviser at menn er forskjellige.

Tror egentlig jeg rett og slett forvirrer mange mannfolk, kanskje det er problemet. Jeg ser ut som alt annet enn en nerd, og ved første inntrykk oppfører jeg meg kanskje mer som en skravlete tullejente enn som en seriøs, intelligent dame. Prater også litt østkant-gatesleng, noe som kanskje får det til å virke enda mindre sannsynlig at jeg er skoleflink. Har også masse gode venner uten særlig utdannelse som jeg henger med jevnlig. Trives altså i forskjellige miljøer, er litt som en kameleon.

Jeg føler på en måte at jeg blir for festete og tøysete for mange av de seriøse, skoleflinke guttene jeg studerer med. Samtidig hadde det ikke funka for meg å være sammen med en av de tatoverte, rullingsrøykende kompisene mine jeg har utenom skolen. Er liksom litt av alle verdener føler jeg, og jeg elsker å ha så mange ulike omgangskretser. Samtidig byr det på problemer ift kjærester.

For uansett hvilket miljø jeg finner meg en kjæreste i, så må han tåle å være med alle typer venner jeg har. Skulle ønske jeg kunne bare endre personllighet og slutte meg til kun ett miljø. Det ville gjort alt så mye lettere. Men jeg bare greier det ikke, og jeg lurer på om det ville gjort meg ulykkelig. Samtidig er jeg jo ulykkelig for at jeg ikke finner meg noen mann jeg fungerer godt med. Har hatt tre seriøse forhold tidligere, og alle har tatt slutt fordi vi har vært for forskjellige.

Herregud, hva skal jeg gjøre...

Anonym poster: 6d22f50fde70b66a20a0982cc8d42ef5

[Steinar40]

Den typiske mann liker smarte damer så lenge hun ikke er smartere enn det han er.

Så da spørs det bare på hvor dum den aktuelle mannen er hehe

[Steinar40]

TS her..

Synes det er godt med så mye forskjellig respons. Alt fra dem som sier de kun vil ha smarte damer, til de som omtrent innrømmer at puppestørrelse er viktigere enn intelligens.

Det gir meg håp, for det beviser at menn er forskjellige.

Tror egentlig jeg rett og slett forvirrer mange mannfolk, kanskje det er problemet. Jeg ser ut som alt annet enn en nerd, og ved første inntrykk oppfører jeg meg kanskje mer som en skravlete tullejente enn som en seriøs, intelligent dame. Prater også litt østkant-gatesleng, noe som kanskje får det til å virke enda mindre sannsynlig at jeg er skoleflink. Har også masse gode venner uten særlig utdannelse som jeg henger med jevnlig. Trives altså i forskjellige miljøer, er litt som en kameleon.

Jeg føler på en måte at jeg blir for festete og tøysete for mange av de seriøse, skoleflinke guttene jeg studerer med. Samtidig hadde det ikke funka for meg å være sammen med en av de tatoverte, rullingsrøykende kompisene mine jeg har utenom skolen. Er liksom litt av alle verdener føler jeg, og jeg elsker å ha så mange ulike omgangskretser. Samtidig byr det på problemer ift kjærester.

For uansett hvilket miljø jeg finner meg en kjæreste i, så må han tåle å være med alle typer venner jeg har. Skulle ønske jeg kunne bare endre personllighet og slutte meg til kun ett miljø. Det ville gjort alt så mye lettere. Men jeg bare greier det ikke, og jeg lurer på om det ville gjort meg ulykkelig. Samtidig er jeg jo ulykkelig for at jeg ikke finner meg noen mann jeg fungerer godt med. Har hatt tre seriøse forhold tidligere, og alle har tatt slutt fordi vi har vært for forskjellige.

Herregud, hva skal jeg gjøre...

Anonym poster: 6d22f50fde70b66a20a0982cc8d42ef5

Tror du er inne på mye av problematikken her faktisk.

Som regel er det nok sånn at enten så liker man å feste eller så liker man ikke å feste.

Vanskelig å kombinere å være i begge miljøene da.

På den annen side så blir behovet for festing mindre med årene. Så du får nok bare smøre deg med litt tålmodighet

[Gjest Tidssone]

Jeg skjønner hva du snaker om, TS.

Trøst deg med at det finnes opptil flere menn her i verden som passer for deg.

Nå har du i alle fall lært at her på KG er det forbudt å "ha noe", enten det er intelligens, fin rumpe eller flott hår. I det øyeblikket du har sagt det høyt kommer Stasi for å arrestere deg og fortelle deg om alt mulig annet som gjør at du er taper på singelmarkedet.

[AnonymBruker]

Jeg føler på en måte at jeg blir for festete og tøysete for mange av de seriøse, skoleflinke guttene jeg studerer med.

Anonym poster: 6d22f50fde70b66a20a0982cc8d42ef5

Forstår ikke at man kan være for festete for studenter.

Anonym poster: cebcc41f257a9687a18a7ca50a453a20

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du snaker om, TS.

Trøst deg med at det finnes opptil flere menn her i verden som passer for deg.

Nå har du i alle fall lært at her på KG er det forbudt å "ha noe", enten det er intelligens, fin rumpe eller flott hår. I det øyeblikket du har sagt det høyt kommer Stasi for å arrestere deg og fortelle deg om alt mulig annet som gjør at du er taper på singelmarkedet.

Er ikke forbudt å "ha noe", sier bare at det ikke er pga utdannelsen eller smartheten hun ble dumpet. Og TS er ingen taper å singelmarkedet, taperne er de som aldri får seg partner selv om de har lyst på, ikke en som er i begynnelsen av 20-rene, vært i tre seriøse forhold og bare vært singel i noen dager.

Anonym poster: cebcc41f257a9687a18a7ca50a453a20

[Flanør]

Jeg er smart, men har som sagt ikke noe trang for å bevise det overfor andre hele tiden. Men jeg orker heller ikke å late som om jeg ikke vet noen ting om et tema som diskuteres, bare for å unngå å virke smartere enn mannen...

Jeg har absolutt tid til å bli mor, men ikke før jeg er langt oppi 30-åra. Er nå i første halvdel av 20-åra. Dette har ikke noe med intelligensen min å gjøre, men heller med at jeg ønsker å leve livet - reise til fjerne steder der det ikke egner seg å ha med barn, bli kjent med nye kulturer, delta i frivillig arbeid som krever tid og innsats...og samtidig så ELSKER jeg å ta meg en skikkelig fest, og har ingen planer om å slutte med dette med det første.

Et annet problem jeg har er at jeg IKKE faller for nerder. Jeg er personlig null interessert i dataspill, anime, og hva enn nerder driver med. Foretrekker nesten bad-boys...Kanskje litt der problemet ligger? Vurderer faktisk å melde meg inn i MENSA for å finne menn som liker smarte damer...men der er det sikkert bare nerder...og det greier jeg ikke å tenne på

Er det eneste alternativet mitt å lære meg til å like nerder?

- TS

Anonym poster: 6d22f50fde70b66a20a0982cc8d42ef5

Risikoen for svangerskapskomplikasjoner og medfødte misdannelser øker sterkt mot slutten av tredveåra.

Bad boys er pr. definisjon dårlig kjærestemateriale, og er vel ikke akkurat det man kan kalle tilstedeværende fedre.

Hva var det du sa om deg selv - at du var smart??

[Flanør]

Jeg må si meg enig med deg, TS. Jeg tror ikke menn misliker smart damer, men det kommer nok ganske langt ned på lista. Om høy iq i det heletatt er på lista. Min inntrykk er at innpakningen er viktigere enn innholdet.

Nei, her tar du feil. Innhold er ikke nødvendigvis det samme som brains. God personlighet, ikke kranglevoren, hyggelig er også innhold.

Saken er den at intelligente damer er attraktivt, men de blir ikke mer attraktive jo smartere de er. Det holder lenge at de er gjennomsnittlig smarte. I valget mellom ei gjennomsnittlig smart jente med tiltalende ytre og ei supersmart jente med et ytre som ikke tiltaler meg like mye tar jeg glatt den første. Forstår du?

[Jellybean78]

Det mange ikke nevner her i innleggene sine er rett og slett ren livserfaring,

måten du skal forholde deg til andre mennesker,snakker i hovedsak om

modenhet,evnen til å vite når en bør stå på sitt og når det kanskje er

hensiktsmessig å svelge en 'kamel'.

De aller,aller fleste mangler denne egenskapen i 20-årene,rett og slett pga.

manglende livserfaring,har jeg lagt merke til,(var slik selv også) av natur

så er mange veldig selvsentrerte og "egoistiske" om du vil,selvfølgelig

gjelder dette ikke alle,meeeen de aller fleste i denne aldersgruppen faller

nok inneunder denne kategorien.Når du blir eldre,så merker du at holdningene,

tankegangen og evnen til å reflektere blir bedre,noe som endrer måten du

er på,også....

[AnonymBruker]

Jeg har absolutt ikke inntrykk av at menn ikke liker smarte damer Er selv over snittet (ikke bare IQ), og har mange intelligente venninner - med gode jobber etc. Og de fleste har og har hatt gode og likeverdige forhold, hvor det at man er smart absolutt ikke ble sett på som negativt eller vanskelig. Samtidig er det nok sånn at en del ikke "ser" hvor ressurssterk man er, ikke kan spille opp mot det, på en måte? For min egen del merket jeg at min ekssamboer og jeg ikke var på samme plan språklig, så mye av det jeg sa og tullet med falt på steingrunn f eks - dette hadde ikke med at han ikke var smart generelt å gjøre, for det er han (og han likte godt at jeg var intelligent. Hans nye samboer virker også smart/klok, definitivt), men det er en del sånne ting som kan være viktige å matche på i lengden? Også er det viktig å finne en som har selvtillit nok til å ikke skylde på mindreverdighetskomplekser etc dersom det er områder hvor du er "bedre" enn ham på.

Anonym poster: 9a85209039a3155e1fe174d6084e81b6

[AnonymBruker]

Jeg er en relativt intelligent kvinne i midten av tredveårene (iallefall om vi tar utgangspunkt i IQ, 133 på Mensatesten), og jeg har aldri hatt noe problem med at menn synes jeg er for smart, snarere tvert i mot.

Det er heller ikke slik at alle smarte mennesker tar en høyere utdannelse eller er nerder, finnes mange høyt begavede mannfolk som roter til livene sine og er bad boys av dimensjoner, eller menn som bruker intelligensen til å skape sin egen unike vei i arbeidslivet (som ikke innebærer doktorgrader etc).

Intelligens er ikke bare å være flink på skolen, de virkelig intelligente menneskene er også kjent for å være kreative, reflekterte, originale og fantasifulle. Selvfølgelig, en velutviklet logisk sans er en del av bildet, men den kan arte seg på mange måter, og jeg kjenner ingen smarte menn som ikke er svært morsomme også. Selv om de alle har spesifikke interesser/fagfelt som de er oppslukt av, så kan de fint snakke om alt mulig annet også, så lenge det ikke blir for overfladisk og intetsigende. Smarte mennesker trives sjelden med tørrpreik og ryggsleik.

Det er en annen ting, svært intelligente mennesker er vanligvis mye ærligere enn folk flest, og gidder ikke alle disse "bonding-ritualene" eller intrigemakeriene som de ikke fullt så smarte menneskene legger mye energi i. Derav myten om at intelligente mennesker er asosiale...de fleste som har høy iq har også ofte en sosial kompetanse over gjennomsnittet, men de velger i mange tilfeller å trekke seg unna eller la være å involvere seg med mennesker som bruker mye tid på temaer og agendaer som rett og slett er bare vas og sosial smøring.

Tilbake til tema, jeg ville ALDRI innlede et forhold til en mann som jeg ikke er mentalt på bølgelengde med. Jeg gir blaffen i IQ-score og utdanningsnivå, men vektlegger i stor grad modenhet og integritet, at han tenker fort og/eller grundig, er reflektert og vitebegjærlig, og har samme humor som meg. Jeg må også tenne på han, og jeg tenner på menn som er smartere enn meg, og som er lidenskaplige i uttrykket sitt. Bad boys ville jeg ikke rørt med ildtang, men en smarting som er lidenskapelig og våger utfordre meg, oh yes!

TS, du vil ikke ha en mann som ikke verdsetter hele deg, eller som har komplekser fordi du er smartere eller mer kunnskapsrik. Finn deg en som er på ditt eget nivå mentalt, og som har den "ilden" du antagelig tiltrekkes av i bad boysa, så vil du fort oppdage at det ikke er like lett å kategorisere mennesker som det kan virke....

Jeg har alltid hatt mange beilere, både smarte og mindre smarte, og de har alle sagt at de synes intelligensen min er et pluss, men det de liker best er at jeg er omtenksom, snill og glad av natur

Anonym poster: 73c3f656d8e9f606f764f36ddb82376f

[Månestråle**]

Nei, her tar du feil. Innhold er ikke nødvendigvis det samme som brains. God personlighet, ikke kranglevoren, hyggelig er også innhold.

Saken er den at intelligente damer er attraktivt, men de blir ikke mer attraktive jo smartere de er. Det holder lenge at de er gjennomsnittlig smarte. I valget mellom ei gjennomsnittlig smart jente med tiltalende ytre og ei supersmart jente med et ytre som ikke tiltaler meg like mye tar jeg glatt den første. Forstår du?

Ja, jeg forstår. Du bekrefter jo det jeg skrev, nemlig at menn verdsetter det ytre mer enn høy iq hos kvinner.

[AnonymBruker]

Til AB som skrev over: Takk for vise ord <3

Håper lykken snur for meg snart. Og jeg forstår at det avhenger mye av meg og min holdning til menn.

Vil si at jeg alltid har hatt en bred horisont når det gjelder menn, men jeg burde kanskje utvide den enda mer.

Har også full forståelse for det du skriver over om at det ikke nødvendigvis er de mest intelligente som har de høyere utdannelsene. Er vel ofte derfor jeg har latt meg forføre av de med uten særlig utdannelse; jeg har verdsatt den formen for intellekt og livserfaring de har og har håpet på at det skal fungere til tross for ulikheter. Men nå har det nylig skjært seg for tredje gang, så jeg er skeptisk til å prøve på nytt med en som er ulik meg selv akademisk.

Vel, man vet aldri hva som venter rundt neste sving, men jeg håper at jeg også etter hvert greier finne mannen i mitt liv

- TS

Anonym poster: 6d22f50fde70b66a20a0982cc8d42ef5

[Steinar40]

Forstår ikke at man kan være for festete for studenter.

Anonym poster: cebcc41f257a9687a18a7ca50a453a20

Kanskje noen faktisk ønsker å bestå noen fag også?