Innvandrere har flest barnevernsbarn

[Drizzt]

Dersom det ikke er tilfelle av barnemishandling eller forsømmelse er det selvsagt best å bli hos egen familie. Dersom der er barnemishandling( det finnes selvsagt hos innvandrerfamilier og ) er det etter min mening best å bli tatt fra familien. Dersom det da ikke finnes fosterhjem innen egen kulturkrets er det best å havne i et norsk fosterhjem.

Jeg synes problemfremstillingen er litt urettferdig her. Du fremstiller innvandrerfamilier som bare kjærlige og at norske barn ikke sees. Det er urettferdig ovenfor bv som faktisk aldri kan gå ut med sin side av saken.

Jeg har selv opplevd bekjente som har bedt om hjelp mot barnevernet fordi de mener bv overdriver. At de uskyldig har mistet barn. Når en så får barnevernets beviser stiller saken seg helt anderledels.

Har du opplevd mange foreldre som har blitt fratatt barna av barnevernet som forstår hvorfor og ser at det er riktig ? Ikke jeg iallefall. Men jeg har hørt mange barnevernsbarn være glad for at de ble fjernet fra hjemmet.

Nei, jeg har aldri sagt at alle innvandrerfamilier er kjærlige og at det ikke fins barnemishandling, osv. Det fins barnemishandling både hos innvandrer og hos norske. Men fokuset er rettet bare på innvandrerne, jeg vil endre på dette og vise den andre siden - kjærlige foreldre som blir fratatt barna sine for kulturelle grunner som ikke innebærer barnemishandling. Nordmenn generelt er ikke veldig flinke å sette seg inn i andres situasjon. Jeg lurer på om nordmenn vil reagere på samme måte hvis norske barn blir tatt fra foreldrene sine i utlandet på grunn av norsk kultur. Jeg tviler på det.

[AnonymBruker]

Kulturforskjeller er nok en utfordring. Jeg tenker at om man lever som innvandrer i et land så er man ekstra sårbar og kanskje har med seg vonde opplevelser. Det er ikke sikkert at det er like enkelt for alle å finne seg til rette i et nytt land.

Jeg tror dette er noen av grunnen samt at kanskje det kan være sånn at barnevernet er mer inne i innvandrerfamilier, for de har jo sikkert mer kontakt med systemet enn folk flest, ihvertfall i starten og det gir jo mulighet til å oppdage omsorgssvikt.

Jeg tror du har rett, og en annen ting jeg har observert i hvert fall blandt noen bekjente er at innvandrerfamilier ikke alltid takler det like bra når barnevernet kommer. De kan bli sinte og utålmodige fordi barnevernet ikke forstår dem og hvordan de oppdrar barna, og så gir de opp. Jeg vet om noen som drev å kjefta ut barnevernet, og det er i hvert fall én måte å miste barnet sitt til barnevernet.

Anonym poster: 4e5864c4b1121dd489f70670092eee2c

[AnonymBruker]

Jeg tror du har rett, og en annen ting jeg har observert i hvert fall blandt noen bekjente er at innvandrerfamilier ikke alltid takler det like bra når barnevernet kommer. De kan bli sinte og utålmodige fordi barnevernet ikke forstår dem og hvordan de oppdrar barna, og så gir de opp. Jeg vet om noen som drev å kjefta ut barnevernet, og det er i hvert fall én måte å miste barnet sitt til barnevernet.

Anonym poster: 4e5864c4b1121dd489f70670092eee2c

Lite tillegg:

Norske familier kan selvsagt reagere like dårlig bare så det er sagt, men nå var det snakk om innvandrere..

Anonym poster: 4e5864c4b1121dd489f70670092eee2c

[jabx]

Jeg skal ikke uttale meg detaljert om dette, fordi det er folk som jeg kjenner og som kan bli gjenkjent ut fra beskrivelsene.

Og dermed forsvant all din troverdighet. Du har personlige interesser i saken, og det er åpenbart at enten dine bekjente eller du kommer med en særdeles ensidig og villedende beskrivelse av situasjonen.

Det er et faktum at påstandene du kommer med om hva som skal til for å ta barnet fra foreldrene er feil. Dermed må konklusjonen være at det du skriver ikke kan stemme.

Nå snakker du om noe annet. Jeg snakker om mangel på kompetanse og kjennskap til utenlandske kulturer, du snakker om mengde av saker.

Snakker om noe annet? Hva mener du?

[jabx]

Vokse opp utenfor egen kultur? Mener du da når innvandrerbarn blir tatt fra foreldrene? Altså at de må i fosterhjem ? Noe av problemet der er vel kanskje at det ikke er like mange innvandrere som nordmenn som stiller opp som fosterhjem. Hvorfor vet jeg ikke .

Men når man da ikke har fosterhjem fra deres egen kultur må man jo bruke etnisk norske fosterhjem.

Og i slike fosterhjem legger man faktisk til rette for at barne skal ha kontakt med sin kultur. Eller man skal gjøre det etter loven.

[jabx]

Ja, jeg mener tilfellene når barna blitt revet fra egen familie og eget miljø og blir plassert andre steder.

Er det virkelig bedre for barna å leve med ukjente med annet språk og annet kultur, fortvilte og ensomme, enn med sine egne foreldre og sove på madrass og spise med hendene, men være glade og trives?

Det er ingen som blir tatt fra foreldrene fordi de sover på madrass og spiser med hendene, så det du kommer med her er en stråmann.

Men hvis du virkelig mener at det er bedre at barna mishandles av sine egne foreldre enn at de kommer i fosterhjem med voksne fra en annen kultur så må jeg si at det er noe av det verste jeg har hørt.

Når man ser på statistikken av barn, unge og voksne som er så kalte BV-barn, så ser man hvor dårlig det går med dem.

Det hadde gått enda verre hvis de hadde blitt boende hos foreldre som mishandler dem.

[jabx]

kjærlige foreldre som blir fratatt barna sine for kulturelle grunner som ikke innebærer barnemishandling

Det blir de ikke, så det du skriver er poengløst.

[Drizzt]

Og dermed forsvant all din troverdighet. Du har personlige interesser i saken, og det er åpenbart at enten dine bekjente eller du kommer med en særdeles ensidig og villedende beskrivelse av situasjonen.

Det er et faktum at påstandene du kommer med om hva som skal til for å ta barnet fra foreldrene er feil. Dermed må konklusjonen være at det du skriver ikke kan stemme.

Snakker om noe annet? Hva mener du?

Å ja, all min troverdighet forsvant fordi jeg ikke vil at de jeg snakker om blir gjenkjent her hvor ALLE kan lese fritt? Jeg forventet en mer moden reaksjon fra deg, men nei, du insisterer på å ha diskusjonen på et barnslig nivå. Selvfølgelig kan jeg ikke diskutere detaljert, særlig når jeg hverken har fått tillatelse fra dem eller advokatene deres. Hallo, tenk litt og slutt å skrive fantasier når du ikke vet hva du snakker om. Be at du aldri får oppleve noe slikt istedet for å benekte realiteten å bli fratatt barnet ditt uten at det er snakk om barnemishandling. Jeg er ferdig med tullpratet ditt.

Endret 18. oktober 2012 av Drizzt

[AnonymBruker]

Kan du vær så snill sitere meg loven som sier at barn med utenlandske foreldre skal vokse opp utenfor sin egen kultur?

Jabx, vær takknemlig at du ikke kjenner saker hvor barn har blitt tatt bort for mindre enn dette. Dessverre kjenner jeg mange slike. Ja, barn tas vekk for mye mindre enn å sove sammen med foreldrene sine og spise med hendene. Foreldrene har gått rettens vei og vet du hva - de vinner i domstolene! Mens barnevernet anker og anker og barna sliter under BVs omsorg. Som sagt - skrikende mangel på kompetanse og kjennskap til andre kulturer.

Jeg har også det samme inntrykket som deg med at alt som ikke er helt A4 blir sett på som bekymringsfult, i hvertfall ut ifra den saken jeg kjenner. Det lå ikke noe "mer bak" i den saken, siden jeg kjenner alle detaljene pga det var sak mot foreldrene mine. De vant i fylkedsnemda og tingretten og bv fikk faktisk totalt slakt.

Mye av problemet, slik jeg ser det, er at man ikke har noen tydelig grenser for hva som blir definert som omsorgssvikt eller for dårlige omsorgsrammer. Det er et veldig flytendes begrep, og det virker som at a4 familien ofte er det eneste akseptable.

Man skal ikke skille seg ut på noen måte, ser man på foreldre og barn forumet her på kg, eller andre forum om barn og barneoppdragelse, så florerer det med tråder som "hva synes du om...", "er det greit at..." osv. Dette gir i hvertfall inntrykk av at veldig mange ikke stoler på sin egen dømmekraft, at man er såpass usikker at man må ha bekreftelse på at man gjør noe "riktig". Eller rettere sakt, som "alle andre".

Når det er sakt er det ikke uheldig å spørre om råd, men enkelte ganger bør man også kunne stole på seg selv, det er jo tross alt foreldrene selv som kjenner barna best.

I tråder hvor foreldre f.eks spør når det er greit å la barna være alene hjemme i så og så lang tid, så er dette veldig inviduelt når barna faktisk er klare for det, da bør man være i stand til å vurdere dette selv.

Men når man søker råd om slikt så får man inntrykk av at det er uskrevne regler på når dette blir sett på akseptabelt eller ikke, som er i for stor grad er vurdert opp etter alder, og for lite etter modenhet og selvstendighet.

Anonym poster: b21490c6e899027aa3167ad584f89c64

[Drizzt]

Jeg har også det samme inntrykket som deg med at alt som ikke er helt A4 blir sett på som bekymringsfult, i hvertfall ut ifra den saken jeg kjenner. Det lå ikke noe "mer bak" i den saken, siden jeg kjenner alle detaljene pga det var sak mot foreldrene mine. De vant i fylkedsnemda og tingretten og bv fikk faktisk totalt slakt.

Mye av problemet, slik jeg ser det, er at man ikke har noen tydelig grenser for hva som blir definert som omsorgssvikt eller for dårlige omsorgsrammer. Det er et veldig flytendes begrep, og det virker som at a4 familien ofte er det eneste akseptable.

......

Anonym poster: b21490c6e899027aa3167ad584f89c64

Nå snakker du mitt språk. Jeg vet at du forstår det jeg skriver, fordi du har også lignende erfaring. Jeg er glad at foreldrene dine vant mot barnevernet. Det er utrolig trist at mangel på kompetanse i barnevernet kan ødelegge så mange liv! Samtidig som enda flere som virkelig trenger hjelp, ikke får det. Barnevernet er alt for opptatt med ikke-A4 familier for å finne tid til de som virkelig, virkelig lider og må vekk fra familiene sine. Grusomt.