Jeg lyver til psykologen min

[AnonymBruker]

Jeg har vært hos psykologen min 1 gang, og vi har avtalt timer fremover. Hun vet hva jeg sliter med, men jeg lyver til henne om hvor ille jeg egentlig har det. Tror dere hun gjennomskuer det? Hun vet jo omtrent ingenting om meg, så hun må jo bare tro på meg?

Jeg vil jo gjerne si sannheten, men klarer det ikke. Har løyet til alle og meg selv i 15 år. Og jeg klarer heller ikke sett ord på hvordan jeg føler ting.

Utad kan ingen se at jeg sliter. Men innvendig er det veldig vondt. Jeg ønsker å få hjelp, men det blir jo litt vanskelig når psykologen ikke vet den fulle sannheten.

Kan jo ikke komme på neste time og bare: du, jeg løy forrige gang jeg var her. Jeg har det mye værre enn hva jeg fortalte deg

Anonym poster: 90d01a02488978666abc47e88ad79da1

[Rubies_]

En psykolog er ikke synsk. Hun har inget annet valg enn å stole på hva du forteller. Men hva er vitsen med å lyve om ting? Da kan du bare drite i å gå til psykolog, for psykologen kan ikke hjelpe deg med noe. Da er det bare rett og slett BORTKASTET. Og hvis du går til en offentlig psykolog syns jeg du skal revurdere dette. Det er folk som har ventet i 6 mnd på offentlig psykolog som sin siste utvei, og som heller trenger den hjelpen du nekter deg selv.

[NewYorkNewYork]

Selvfølgelig kan du gå til psykologen og fortelle at du løy forrige gang. Du er ikke den første som ikke har klart å åpne deg for psykologen din første gangen dere møtes, og du er heller ikke den siste. Å gå til psykolog er en prosess og det er ikke så lett å skulle åpne seg helt for en fremmed ved første møte. Dette vet psykologen din, og vil være helt fint i stand til å forstå og vil jobbe med deg videre for å endre det.

[Nasse1]

Jeg tror det er ganske normalt å "lyve" til psykologen, det gjør jeg og. Men slik jeg ser det er det ikke direkte lyving, men litt undervurdering. Til Rubies, å åpne seg og fortelle sine innerste følelser er vanskelig. Mange med psykiske lidelser føler en sterk skam over tankene sine. Psykologen er også et menneske og for min del er det mye jeg synes er pinlig å fortelle. "Lyving" eller ei, er det ingen tvil for psykologen at jeg trenger behandling og sånn er det sikkert hos TS også. Ser ikke at det er vi sol tar plassene til.andre, er vel værre med de som overdriver plagene sine :Flott å legge skyldfølelse på noen som tydeligvis har det vondt.

Jeg synes du absolutt skal fortelle psykologen din at du ikke har fortalt ting helt som de er. Kan jo si at du har en tendens til å gjøre det. Vil tro at dette ikke er ukjent for psykologene :-)

[AnonymBruker]

Hehe, da jeg avsluttet nesten tre års behandling, fikk jeg en klem av psykologen min, som sa: "Lykke til på veien, jeg vet at du ikke har fortalt meg alt, men jeg har tro på at det ordner seg". Hun hadde skjønt hele veien at jeg underrapporterte

Men den ENESTE du lurer, er deg selv. Det har riktignok gått greit med meg, men jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde tatt skikkelig tak i ting da jeg hadde sjansen. Å grave opp møkka og snakke strategier uten hemmeligheter, er nok mye mer effektivt, så prøv å ta deg selv i nakken. Psykologen din har hørt det ller meste før, så du trenger neppe være redd for å bli tatt for å være rar, merkelig, håpløs osv...

Anonym poster: 70a0be0b204b8278e7ff9748789311c1

[AnonymBruker]

Psykologen ønsker å hjelpe deg, og han/hun VET at du trenger hjelp og har det vanskelig. Likevel kommer hun nok ikke til å vite om du lyver eller ikke, som sagt ovenfor- en psykolog er ikke synsk.

Men psykologen vil helt sikkert ha 100% forståelse for at du ikke turte å si ting slik de egentlig er første gang. Du kommer til å vinne på å fortelle hvordan du egentlig har det. Regner med du går til psykolog for å bli bedre/få det bedre med deg selv? Og da nytter det ikke å sitte å lyve. Lykke til!

Anonym poster: 54b28115ed8350a71cc5f4a6cab6b32a

[Nasse1]

Det Det er sant at man bare lurer seg selv, men det er vel ingen psykologer som forventer at en pasient forteller alt første eller andre time. Men det er kanskje lurt å være ærlig om at det er mye du synes er vanskelig å snakke om, så h*n er klar over det.

[Katniss]

Kjære deg, pust med magen.

Du har bare vært hos psykologen en enkelt time. Neste time så bare sier du at du føler at trenger å fortelle mere detaljert.

Er ikke mer komplisert enn det.

[AnonymBruker]

Dere har jo så rett så rett. Til første svar: Skjønner at du føler det slik, men samtidig så vet jeg at jeg trenger timene, dajeg har blitt utsatt for seksuelle overgrep og sliter litt med dette.

Det er offentlig psykolog, og jeg slapp unna ventelistene Men jeg må jo betale opp til 1800 kr eller noe, så burde fortelle sannheten, så jeg får mest mulig ut av timene (pengene mine).

Skal se hva jeg får til neste time. Er bare så vanskelig å innrømme alt.

Jeg sa f.eks at jeg har mange venner, og det har jeg. Det ble hun glad for å høre. Jeg nevnte bare ikke at jeg ofte ikke vil være sammen med dem og at jeg ofte heller vil være alene. Og noen ganger når jeg er sammen med dem, så mistrives jeg. Helt uten grunn! For vennene mine er helt fantastiske! De er virkelig verdens beste. Men jeg klarer ikke alltid å være meg selv og slippe meg løs med dem. Jeg ler jo og koser meg sammen med dem, men veldig ofte unngår jeg å være med dem.

Mye annet også

Anonym poster: 90d01a02488978666abc47e88ad79da1

[AnonymBruker]

Jeg lyver også mye til behandler. Grunnen er at det ikke er alt jeg klarer/kan snakke om. Har sagt at jeg sliter med å snakke om en del ting.

Anonym poster: 7b4dda91f42582e0dd117877a3fa5716

[Dreamer899]

Tror det er ganske vanlig å lyve til psykologen sin. Greia er at om du lyver for mye, er det lite han/hun kan hjelpe deg med. Men det er alltid vanskelig å åpne seg for nye mennesker, men jeg tror at man vinner mer enn man taper på å være dønn ærlig overfor psykologen.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde store problemer med dette hos den forrige psykologen min, og det endte med at jeg ble diagnostisert med mild depresjon i stedet for moderat-alvorlig. Jeg ble faktisk anbefalt å avslutte behandlingen da den daværende psykologen min sluttet, men jeg stod på mitt og ba om ny behandler. Nå har jeg gått hos den nye behandleren i noen måneder, og jeg har fått mer ut av de enn jeg har fått ut av det snaue året hos den forrige. I lang tid var det en stor belastning for meg at jeg ikke klarte å være ærlig, men i etterkant ser jeg at det hadde med kjemien med den gamle psykologen min å gjøre.

Jeg får nå den hjelpen jeg trenger, tror jeg er rundt 90% ærlig. Jeg får spørsmål som gjør at det ikke er noe problem for meg å fortelle sannheten og hvordan det virkelig er. Det er en stor endring fra tidligere.

Jeg håper det går seg til med psykologen din, og hvis det ikke gjør det, så er det ikke verre enn å bytte behandler.

[Gjest :)]

Jeg hadde store problemer med dette hos den forrige psykologen min, og det endte med at jeg ble diagnostisert med mild depresjon i stedet for moderat-alvorlig. Jeg ble faktisk anbefalt å avslutte behandlingen da den daværende psykologen min sluttet, men jeg stod på mitt og ba om ny behandler. Nå har jeg gått hos den nye behandleren i noen måneder, og jeg har fått mer ut av de enn jeg har fått ut av det snaue året hos den forrige. I lang tid var det en stor belastning for meg at jeg ikke klarte å være ærlig, men i etterkant ser jeg at det hadde med kjemien med den gamle psykologen min å gjøre.

Jeg får nå den hjelpen jeg trenger, tror jeg er rundt 90% ærlig. Jeg får spørsmål som gjør at det ikke er noe problem for meg å fortelle sannheten og hvordan det virkelig er. Det er en stor endring fra tidligere.

Jeg håper det går seg til med psykologen din, og hvis det ikke gjør det, så er det ikke verre enn å bytte behandler.

[heidiheidiheidi]

Si sannheten! det er det beste for deg! Psykologer er vandt til å høre alt!

[Gjest canvas]

Lyve til terapeuten er helt normalt, og jeg har selv gjort det. Og JO - det er absolutt mulig å komme tilbake neste time og si at du, jeg var ikke helt ærlig sist gang. De fleste blir bare kjempepositivt overrasket over at du kommer tilbake og har guts nok til å si ifra! Jeg har bare fått positiv tilbakemelding når jeg har gjort det selv - aldri noen form for "kjeft" eller sure miner fordi jeg ikke sa sannheten med en gang

[AnonymBruker]

Psykologer er der for å lytte på deg, ikke for å dømme. Det er sikkert mange som har løyet til psykologen sin, og jeg vil tro det er helt naturlig å ikke klare å være helt dønn ærlig i starten og klare å si alt. Man må jo skape tillit først, og den kommer etterhvert. Bare si det neste time, hun blir helt sikkert ikke sint, hun vil jo bare hjelpe deg

Anonym poster: 1f7e195ab17e7614c444fd7476a486ca

[Berentsens]

Det er ganske vanlig at man ikke er ærlig med psykologen sin de første gangene man er der. Jeg er alltid klar over det når jeg møter nye klienter. Bruk de første timene til å bli kjent med psykologen. Si litt mer neste gang. Det er klart at man vegrer seg for å si hvordan man egentlig har det til fremmede mennesker, man må bli litt mer kjent først.

Om det hjelper, så kan du skrive ned noen punkter på et papir å gi det til psykologen, dersom det er utfordrende å si det til henne.