AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2012 #1 Skrevet 10. oktober 2012 Er så drittlei samtaler om hvor mye man drakk i helga, eller jobbprat, eller faglig relatert prat. Med innvandrere jeg bare har kjent i noen få dager kan jeg snakke om så og si alt mulig. Med nordmenn er det ofte slik at jeg bare kan prate om relativt uskyldige ting inntil man virkelig er blitt kjent. Hvorfor er det sånn? Er nordmenn bare istand til å åpne seg for andre når de har inntatt noen glass alkohol? HVORFOR FAEN ER DERE SÅ REDDE!? Anonym poster: 827726318c942794688c3e69862c1545 6
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2012 #2 Skrevet 10. oktober 2012 Håhå da skulle du møtt meg! Jeg har ingen sperrer og kan snakke om det meste. Jeg er halvt meksikansk, kanskje det ligger litt i min kultur å være åpen.. Syns nordmenn flest er ganske åpne, men kan være vanskelig å få gode venner i Norge, det er jeg enig i! Anonym poster: 4f19b5dd66811782067d2f02181e1e2a
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2012 #3 Skrevet 10. oktober 2012 Jeg liker åpne folk, men alt med måte da. Kan ikke si at jeg satte pris på at en kollega av meg på jobben begynte å snakke om kjønnssykdommen kjæresten smitta henne med og at hun måtte teste seg, satte heller ikke pris på å få vite at da hun var på vei til jobben, fikk hun mensen og at "det rant, og rant, jeg var helt våt i trusa av alt blodet, det bare rant og rant (viktig å gjenta at det rant) og jeg måtte ta i bruk toalettpapir før jeg dro til butikken for å kjøpe bind." Anonym poster: 5dd1b467a653d8ac3fe929822bf6f1e0 10
frøkna Skrevet 10. oktober 2012 #4 Skrevet 10. oktober 2012 De gode vennene jeg har i dag har jeg på en måte aldri hatt den "isen" som må brytes først, men at vi har den connectionen med en gang og kan bable i vei om det meste. Med slekninger som jeg kanskje ikke kjenner så godt blir det fort snakk om været, og det som gikk på TV i går. Men man får jo litt av hva man gir da, om du skjønner. Du har makt til å dreie samtalen over i noe annet om du ikke liker det du og en annen snakker om, prøv deg litt frem så tror jeg du vil bli overrasket over hvor åpne folk blir når du er det selv, da åpner du komforsonen deres til deg drastisk og du får et mye bedre forhold til de. Dette funker på de fleste, hvis det er noe mer å hente i de da. Noen har ikke noe mer personlighet utover å snakke om jobb/fylla/været. 2
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2012 #5 Skrevet 10. oktober 2012 Er så drittlei samtaler om hvor mye man drakk i helga, eller jobbprat, eller faglig relatert prat. Med innvandrere jeg bare har kjent i noen få dager kan jeg snakke om så og si alt mulig. Med nordmenn er det ofte slik at jeg bare kan prate om relativt uskyldige ting inntil man virkelig er blitt kjent. Hvorfor er det sånn? Er nordmenn bare istand til å åpne seg for andre når de har inntatt noen glass alkohol? HVORFOR FAEN ER DERE SÅ REDDE!? Anonym poster: 827726318c942794688c3e69862c1545 Fellesnevneren her er DEG! Hvorfor åpner du deg lettere for innvandrere enn nordmenn? Er det fordi du har forventninger om at nordmenn er kaldere enn innvandrere? Anonym poster: 6e4c3eb30131568f09087cb8798838ab 9
Gjest Skrevet 10. oktober 2012 #6 Skrevet 10. oktober 2012 Synes vi er kalde jeg og.. Spesielt om vinteren 5
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2012 #7 Skrevet 10. oktober 2012 Det syns ikke jeg. Men jeg bor i Nord-Norge, kanskje det har noe å si. Anonym poster: 9874c81a13fa237d8f32c5063e0c46ca 2
Anglofil Skrevet 10. oktober 2012 #8 Skrevet 10. oktober 2012 Synes egentlig vi er ganske varme, reaksjonene etter 22.juli eller f.eks ift Sigrid-saken overbeviste meg om at nordmenn faktisk er ganske varme mennesker. MEN, jeg ser på nordmenn som tilbakeholdne, litt som termoser: kalde utenpå, men varme inni. Vi trenger bare litt tid for å bryte isen. Jeg synes nordmenn er varme og generøse mennesker, selv om det ikke nødvendigvis synes så godt. Mvh Yvonne 15
Anoia Skrevet 10. oktober 2012 #9 Skrevet 10. oktober 2012 Synes egentlig vi er ganske varme, reaksjonene etter 22.juli eller f.eks ift Sigrid-saken overbeviste meg om at nordmenn faktisk er ganske varme mennesker. MEN, jeg ser på nordmenn som tilbakeholdne, litt som termoser: kalde utenpå, men varme inni. Vi trenger bare litt tid for å bryte isen. Jeg synes nordmenn er varme og generøse mennesker, selv om det ikke nødvendigvis synes så godt. Mvh Yvonne Veldig enig i det du skriver!
Gjest imli Skrevet 10. oktober 2012 #10 Skrevet 10. oktober 2012 Eg har aldri kjent meg igjen i det der. Synest ofte innvandrarar er vanskelegare å kome innpå, eigentleg. 2
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2012 #11 Skrevet 10. oktober 2012 Det syns ikke jeg. Men jeg bor i Nord-Norge, kanskje det har noe å si. Anonym poster: 9874c81a13fa237d8f32c5063e0c46ca Det er trådstarter her. Har merket meg at nordlendinger er varmere mennesker enn de fra lenger sør. Aldri hatt problemer med å være meg selv blant folk fra Harstad osv. Anonym poster: 87b9f7c35a54923ad97f11fef96483d2 6
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2012 #12 Skrevet 10. oktober 2012 Synes egentlig vi er ganske varme, reaksjonene etter 22.juli eller f.eks ift Sigrid-saken overbeviste meg om at nordmenn faktisk er ganske varme mennesker. MEN, jeg ser på nordmenn som tilbakeholdne, litt som termoser: kalde utenpå, men varme inni. Vi trenger bare litt tid for å bryte isen. Jeg synes nordmenn er varme og generøse mennesker, selv om det ikke nødvendigvis synes så godt. Mvh Yvonne TS her. Er enig i at nordmenn er generøse og generelt ganske tålmodige og vennlige. Men den tiden du snakker om som trengs for å bryte isen, er så lang at det er deprimerende. Savner at noen ukjente på gata snakker til meg som om vi var gamle bekjente. Det skjer ikke ofte her i Oslo, og de gangene det skjer er det enten en innvandrer eller en full nordmann som tar initiavet. I sydligere strøk er det "second nature" og kunne småprate om alt med hvem som helst. Om du synes nordmenn varme, så har du ikke sett mye av andre kulturer. Anonym poster: 87b9f7c35a54923ad97f11fef96483d2 6
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2012 #13 Skrevet 10. oktober 2012 Er glad nordmenn er som de er. Elsker fred og ro på gaten. Anonym poster: 64589c725518251ac594cb815f34aaef 6
Anglofil Skrevet 10. oktober 2012 #14 Skrevet 10. oktober 2012 TS her. Er enig i at nordmenn er generøse og generelt ganske tålmodige og vennlige. Men den tiden du snakker om som trengs for å bryte isen, er så lang at det er deprimerende. Savner at noen ukjente på gata snakker til meg som om vi var gamle bekjente. Det skjer ikke ofte her i Oslo, og de gangene det skjer er det enten en innvandrer eller en full nordmann som tar initiavet. I sydligere strøk er det "second nature" og kunne småprate om alt med hvem som helst. Om du synes nordmenn varme, så har du ikke sett mye av andre kulturer. Anonym poster: 87b9f7c35a54923ad97f11fef96483d2 Hver sin smak. Selv kan jeg ikke fordra fremmede mennesker som prater til meg på gata, og hvis hele bussen er tom og du absolutt setter deg ned ved siden av meg så kan jeg ikke si at jeg liker det. Det er fordi jeg liker fred og ro. MEN, det betyr jo ikke at man er kald. Jeg vil heller kalle det tilbakeholdenhet, ikke kaldhet. Mvh Yvonne 13
Gjest BM2 Skrevet 10. oktober 2012 #15 Skrevet 10. oktober 2012 Nordmenn er ikke kalde, vi gidder bare ikke late som. Slik som amerikanere og andre folkeslag kan finne på. Med andre ord, er en nordmann hyggelig så er det ekte, ikke påtatt som i USA. 13
Hergensheimer Skrevet 10. oktober 2012 #16 Skrevet 10. oktober 2012 Jeg tilbringer vel 80% av min tid med folk som ikke er norske; på en måte er dette blitt en slags hobby, jeg "samler" på utenlandske venner. Så vi har etterhvert blitt en gjeng, og jeg vil tro at vi er en rundt 4 nasjonaliteter. Vennskap og hygge, rett og slett. De utenlandske som jeg kjenner slår litt hull på påstanden på begge sider av denne diskusjonen; nordmenn ER i og for seg ikke kalde, men vi er ei heller de åpneste armer.Det de sier er at vi er ganske navlebeskuende, og kanskje litt for opptatt av hvordan omverdenen oppfatter oss. Jeg har i meg den biten, definitivt, den biten som blir litt fornærmet hvis et intervjuobjekt i Los Angeles ikke er i stand til å plassere oss på kartet. Så hørte jeg en setning en dag, helt klart utenfor denne sammenheng, "Hva heter hovedstaden i Chad?", og den satte meg litt på plass; jeg bare har ikke rett til å bli fornærmet over at det finnes folk som ikke vet om, og som langt mindre bryr seg om Norge. Hvorom allting er..i møte med folk som ikke er norske, lar jeg kort og godt være å spørre hvor de er fra..før eller siden får jeg vite det, og når jeg får vite det, så har vi hatt en kjekk samtale om hverdagslig hint og her...person til person. 2
Nusseli Skrevet 10. oktober 2012 #17 Skrevet 10. oktober 2012 Selv tror jeg at du hade følt det enda mere sann hvis du var i Sverige. Norrmen er litt åpnere, kanskje litt mer overfladiske å, enn svensker. Enligt min mening da
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2012 #18 Skrevet 10. oktober 2012 Nordmenn flest er tøffe i kjeften når de enten A) er fulle, eller B) er bak dataen. I virkeligheten er det et folk det er vanskelig å komme nært inn på, ihvertfall hvis man ikke f.eks begynner på skole eller jobb hvor man MÅ snakke med andre Det er min erfaring. Det var et kultursjokk å komme hjem hit etter mange år vekke i utlandet. Men det har jo sine fordeler også. man blir litt lei av å høre livshistorien til alle man f.eks sitter på bussen med. Av og til er det greit å bare gå fra A til B uten noe om og men. Anonym poster: 9d386d91d7dcc9609da8a666b9778602
Ragnhild H Skrevet 10. oktober 2012 #19 Skrevet 10. oktober 2012 Jeg liker åpne folk, men alt med måte da. Kan ikke si at jeg satte pris på at en kollega av meg på jobben begynte å snakke om kjønnssykdommen kjæresten smitta henne med og at hun måtte teste seg, satte heller ikke pris på å få vite at da hun var på vei til jobben, fikk hun mensen og at "det rant, og rant, jeg var helt våt i trusa av alt blodet, det bare rant og rant (viktig å gjenta at det rant) og jeg måtte ta i bruk toalettpapir før jeg dro til butikken for å kjøpe bind." Anonym poster: 5dd1b467a653d8ac3fe929822bf6f1e0 Haha, har vært oppi lignende situasjoner, noe jeg vil si er verre enn litt tilbaketrukkenhet. Etter min mening kan folk gjerne møte blikk/smile til fremmede på gaten/bussen/butikken, men å begynne å legge ut livshistorien sin til noen man har kjent to minutter/to timer/to dager synes jeg er litt drøyt. Selvsagt er enhver situasjon unik, og med noen oppstår det en slags "kjemi" som tillater å åpne seg raskt, men dette er etter min mening unntaket av regelen. Vær gjerne åpen og ærlig, men alt med måte!
Lutetium 71 Skrevet 10. oktober 2012 #20 Skrevet 10. oktober 2012 Er så drittlei samtaler om hvor mye man drakk i helga, eller jobbprat, eller faglig relatert prat. Med innvandrere jeg bare har kjent i noen få dager kan jeg snakke om så og si alt mulig. Med nordmenn er det ofte slik at jeg bare kan prate om relativt uskyldige ting inntil man virkelig er blitt kjent. Hvorfor er det sånn? Er nordmenn bare istand til å åpne seg for andre når de har inntatt noen glass alkohol? HVORFOR FAEN ER DERE SÅ REDDE!? Anonym poster: 827726318c942794688c3e69862c1545 Hvorfor tror du vi flyttet opp til dette kalde rare landet, in the first place? 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå