Glad i stebarn

[Gjest Tonnie]

Jeg er samboer med en mann som har omsorgen for en datter på 8 år fra tidligere ekteskap. Datteren og jeg har et veldig fint forhold men jeg har tenkt noen ganger... dersom det ryker mellom meg og samboeren, ville jeg da savne datteren? Jeg har kommet frem til at det ville jeg ikke gjøre. Samboeren og jeg ville hatt det langt enklere uten hans barn (som er krevende, men likevel søt og god) Jeg går ikke rundt å tenker at jeg skulle ønske han ikke hadde barn, men jeg synes nesten det er litt guffent å tenke på at jeg ikke ville savnet jenta om jeg ikke skulle se henne igjen. Noen som er i samme situasjon som meg?

[*Kaisa*]

Høres ganske normalt ut å tenke sånn. Jeg har tenkt samme tanken selv. Men jeg vet ikke om jeg kommer til å tenke det samme hvis det skulle skje at vi flytter fra hverandre. Kommer nok til å savne de :-?

litte-bitte-gran i allefall..

[Gjest Mona]

Jeg ville heller ikke savnet de så veldig, nei... men jeg ville nok tenkt mye på de, lurt på hvordan det gikk med de og sånn... Jeg ville definitivt tenkt på hvilke konsekvenser det ville få for de dersom jeg pakket tingene mine og dro, men jeg ville ikke bekymret meg for at jeg skulle savne de... Problemet med stebarn tror jeg er at man føler at man gir så mye mer enn får igjen. Jeg er glad i de, men føler ikke at de er like glad i meg... kanskje jeg derfor ikke ville føle jeg hadde mistet så mye...

[Gjest Fighter]

Jeg tror jeg ville savna mine stebarn. De lager noe helt vanvittig leven av og til, de er verdens skjønneste. Forrige helg hadde de laget en førbryllupsgave til meg og forloveden med et kort der det sto: "Kjære Per og Kari! Dere er veldig snille og passer sammen. Hurra for &. mars(bryllupet!)." Og så hadde de laget en liten "bok" der vi kunne skrive om bryllupet. :-) De er herlige, selv om de kan være litt utfordrende av og til(de er jo barn). De er her bare ennenhver helg og en gang i uken. Selv om det er deilig å være bare meg og min kjære, så hender det at jeg savner de når de ikke er her :-)

[la Flaca]

Jada, føler det på samme måten jeg, og skammer meg ikke over det. Man innretter seg etter forholdene og gjør det beste ut av det, men om situasjonen var en annen - og datteren hans ikke eksisterte -ville det ikke være et savn hos meg. Og det tror jeg i aller høyeste grad går begge veier. Selv om vi har et godt forhold ville jeg nok ikke være veldig savnet om jeg ikke var der mer. Det vil som regel finnes en følelsesmessig distanse på det punktet. (om det hadde vært annerledes dersom hun bodde hos oss på heltid, og vi hadde omsorgen for henne vet jeg ikke.)

[Nana]

I et tidligere samboerforhold hadde jeg en stedatter på 9 år. Selv om det er over 5 år siden vi gikk fra hverandre (og jeg nå er gift med en annen) tenker jeg på henne flere gange i uken og savner henne veldig fremdeles. Hun bodde ikke hos oss på heltid. Hadde heller aldri trodd at jeg kom til å savne henne mer enn akkurat i begynnelsen. Han, derimot, savner jeg ikke i det hele tatt :-)

[Ulrikke]

Hadde det blitt slutt mellom oss, så hadde jeg savnet mine tre stebarn, ja... Uten tvil! Jeg er kjempeglad i dem, rett og slett...

Hadde nok gjort en del for å beholde kontakten med dem ja, selvom jeg ikke aner hvordan det ville fungert i praksis...

Men håper jo at dette ikke blir en aktuell problemstilling, da

[Anki1971]

Jeg har en sønn fra et tidligere forhold, og jeg er sikker på at mannen min ville fått det jævlig og savnet sønnen min også om nå forholdet vårt tok slutt. Han behandler sønnen min akkurat som om det skulle vært hans eget barn.

[Gjest Tex]

Min kommende mann har en stedatter fra et tidligere forhold. Han bodde sammen med jenta fra hun var ett til hun var tre. Nå er hun elleve og de har fremdeles kontakt, hun kommer på besøk, de drar ut og finner på noe sammen og han kjøper alltid jule- og bursdagspresanger til henne.

Prisverdig, syns jeg.

[Gjest Anonymous]

Vanskelig rolle. Det kan være steforeldre som kommer inn fra de er veldig små og er der igjennom oppveksten. deltar i skole og fritid og støtter opp. Blir det brudd så er det over og ut. Selv om de har vert som en mor/far for de. Ofte nekter mor om hun får ny samboer videre kontakt.

Blir det ikke et kunstig forhold da du mene at du ikke vil savne henne? Og at livet ville bli enklere om hun ikke var der?

Merker ikke barnet det?

Kjenner en fyr som jeg beundrer. Var samboer og hun hadde en sønn fra før. Brudd. Han tar han med på ferier og fritid fortsatt. Han har vert en stor del av hans liv. Står stor respekt av.

Har man valgt mor/far så velger man også barna. synes synd i slike barn som egentlig ikke er ønsket av steforeldre.

[grublis]

Han' date=' derimot, savner jeg ikke i det hele tatt :-)[/quote']

Godt sagt, tenker innimellom enda på en stesønn jeg hadde for 10 år siden og lurer på om han har det bra nå i alder av 15.

Synes det er et paradoks at dere ikke ser sammenhengen:

Barna har en stor del av æren for foreldres personlighet,

kanskje stemor som startet tråden ikke engang hadde møtt sin utkårede om han ikke hadde en datter. Hans liv hadde vært et helt annet uten datteren.

Er ikke engang sikkert du ville likt den personen han hadde vært om han ikke hadde barn. Foreldeskapet gjør oss klokere nemlig

Bare noen tanker.....

[Gjest Tonnie]

Blir det ikke et kunstig forhold da du mene at du ikke vil savne henne? Og at livet ville bli enklere om hun ikke var der?

Merker ikke barnet det?

Nei, vil ikke si at det er et kunstig forhold. Vi går som sagt veldig bra sammen, men har ikke noe "mor og datter" forhold. Mer vennindeforhold. Jeg traff henne første gang for 2 år siden og i begynnelsen snakket hun ikke så mye til meg da moren hennes hadde sagt jeg var en heks. Det er mye mulig følesen min vil endre seg over tid. Jeg hadde bare ventet å få mer føleser fortere enn det jeg har nå

[Carrot]

Jeg bare lurte på noe - hvordan er det mulig å dele 2 år med et barn på godt og vondt uten å føle noe for barnet?

[lenny]

var samboer inntil nylig i over 1 1/2år,han hadde en datter fra før,nå er hun tre år og er et utrolig sjarmtroll.

hvordan skulle jeg ha klart å ikke bli glad i henne :o

er ikke bygd av stein heller.

savner henne masse,og gråter ved tanken på at ikke jeg får vært en omsorgsperson for henne lenger..hun vokser..ting skjer....og jeg går glipp av alt

det er dessverre risikoen ved å involvere seg i en som har barn,at man ikke bare mister en....men..TO.

til dere som tror dere ikke vil savne stebarna om forholdet ryker:

SORRY men det vil dere nok.....men ikke ta sorgene på forskudd da

[kimmi]

savne stebarn? kanskje. kanskje ikke. :-?

[LilleBille]

I mange tråder får de som er skeptiske til "steforeldre" mange negative kommentarer, for "vi" er også viktige personer i barnas liv..

.

Denne tråden - riktignok med en del hedelige unntak - er virkelig med på å underbygge denne skepsisen.. for hvis du etter å ha hatt jevnlig kontakt med et barn over lengre tid ikke vil savne barnet - når forholdet til mor/far er over .. sier det vel noe om ditt engasjement i barnet.

[kimmi]

I mange tråder får de som er skeptiske til "steforeldre" mange negative kommentarer' date=' for "vi" er også viktige personer i barnas liv..quote']

vi er kun viktige personer i stebarnas liv hvis vi slippes til.

ikke skjær alle over en kam.

[Gjest Gjest nå]

Har egen datter og en stesønn som går i skolen.

Flyttet fra kona og har hatt min stesønn på samme basis som min egendatter, annen hver dag og helg i snart 1 år. Den siste mnd har han vært fulltid hos mora og jeg savner han ekstremt mye!

Saken er at jeg ba mora om hun kunne ha han litt mere enn meg, da jeg følte meg veldig sliten etter jul, kunn for en liten periode. men det var helt uaktuelt for henne og da ble det uheldigvis bråk.

er usikker på hva som skjer fremover, vi har koset oss på kino bare jeg og han og det satte han enorm pris på. Gutten er vokst opp hos meg og kjenner ikke sin biologiske far....... så det er sårt dersom vi ikke finner ut av dette her.

Takk for meg og ha en fin dag alle sammen.

[Gjest Qlio]

vi er kun viktige personer i stebarnas liv hvis vi slippes til.

ikke skjær alle over en kam.

Denne kan jeg bare si en ting til:

:signerer:

[LilleBille]

.. så de som ikke savner barna .. det er bare fordi de ikke har sluppet til...

:o