"Karantenetid" etter forhold

[AnonymBruker]

Tar denne som AB for sikkerhets skyld siden temaet "gifte menn" og single kvinner alltid setter sinnene i kok.

Hva er egentlig akseptabel "karantenetid" fra man går ut av et forhold og til man går inn i et nytt? Selvsagt kommer dette mye an på situasjonen og de involverte personene, men noen tommelfingerregler må det finnes.

Når er et ekteskap teknisk sett slutt? Når partene flytter hver for seg, eller når skilsmissen er fullført?

Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at jeg for noen år siden var sammen med en separert og etterhvert skilt mann. Da vi begynte å møtes var han vel 2-3 måneder unna endelig skilsmissedato. Han hadde altså vært separert i langt mer enn et år. (Jeg var for øvrig ikke inne i bildet da separasjonen ble tatt ut - det ekteskapet havarerte de selv.)

Jeg trodde at det måtte være safe nok, men flere år etter fikk jeg høre en kommentar om at jeg hadde lagt meg etter en gift mann. . Teknisk sett stemte det på et vis, bortsett fra at jeg ikke "la meg etter" noen som helst - det var han som tok initiativ. Rett skal være rett, skilsmissen var ikke fullført så han var for så vidt gift, selv om jeg ikke tenkte på det slik ettersom de hadde bodd fra hverandre så lenge. Mer enn et og et halvt år måtte da være safe, trodde jeg.

Etter dette så er jeg imidlertid blitt litt redd for å bevege meg inn i slike minefelt igjen, så derav spørsmålet. Forholdet røk etter noen år, så nå vil jeg vite hva som er akseptert i tilfelle jeg skulle skulle snuble over en ny mann en gang.

Anonym poster: 1ff63e3f68ba8a3f1d6ac809ca458cbf

[Gjest -Ninni-]

Er man separert og klar for noe nytt kan jeg ikke se at det er noe problem...

[Steinar40]

Etter mitt syn er et ekteskap slutt når man bor hver for seg og skilsmissen er gjennomført.

[smilo]

For min del er ekteskapet over når partene har flyttet fra hverandre og er separert.

[AnonymBruker]

Når man bor hver for seg og er separert/i gang med separasjonsprosessen er forholdet over etter min mening - selv om det uansett er viktigere hvor en er følelsesmessig. Du har da ikke lagt deg etter en gift mann, jeg håper folk sier det for tull... Da jeg ble singel etter et ni år langt forhold (seks som samboere), følte jeg meg klar for å gå videre etter få måneder (selv om det tok lenger tid før jeg fant noen) - skal det være greit når en ikke har vært gift, men galt om en må ordne med skilsmissepapirer? Selv om forholdet i begge tilfelle er over og ut?

Egentlig synes jeg den viktigste "karantenetiden" er i forhold til eventuelle barn som skal introduseres for nye kjærester, og ellers at en selvsagt er så ferdig med forholdet at ny partner ikke bare blir en rebound.

Anonym poster: 43942e7de27b5266c6ff2d421bc062fb

[AnonymBruker]

Mitt ekteskap var over et helt år før vi flyttet fra hverandre. Det var ingenting igjen hos noen av oss, annet enn feighet, som gjorde at vi holdt sammen. Nå er det 10 måneder siden en av oss sa: Du må flytte ut, og den andre svarte: Ja, det må jeg. Også er det 7 måneder siden jeg traff kjæresten min og 5 måneder siden han ble kjæresten min. At andre synes det gikk for fort, det forstår jeg, men det er ikke noe jeg ønsker å ta hensyn til.

Anonym poster: 0ba4fbd3a820c667c219cb97d7c391e2

[smilo]

Jeg hadde vært mentalt ferdig med forholdet i mange måneder for ikke å si år, før jeg tok det endelige skrittet å avslutte det og flytte ut. Men det er det selvfølgelig ikke så mange som vet. Men jeg var klar for å gå videre før jeg flyttet ut. Så det er nok det viktigste. Men for den andre parten sin del kan man vente til man har flyttet ut.

[Gjest imli]

Eg trur det er lurt med "karantenetid" sjølv om ein er heilt ferdig med ekspartnar. Det er lurt å ha ein periode der ein brukar tid på å stable saman det nye livet sitt og prøver å definere seg sjølv som person med ny sivilstatus. Det er sunt å bruke tid åleine før ein startar på noko nytt. Slik veit ein mykje betre kva ein ynskjer i eit nytt forhold. Eg var heilt ferdig med eksmannen min då eg flytta frå han, men hadde ikkje noko ynskje om nytt forhold før me var formelt skilt. Lurt å vera ferdig med ekspartnar både mentalt og praktisk, og verte litt kjent med seg sjølv på nytt.

[Gjest BM2]

Ca så lenge som du klarer deg uten sex er en fin karantenetid.

[AnonymBruker]

Lurt å vera ferdig med ekspartnar både mentalt og praktisk, og verte litt kjent med seg sjølv på nytt.

Ja,det praktiske er jo også et moment, helt klart.. jeg har møtt en som ble singel etter et samboerskap for noen få måneder siden, og han driver og styrer med leilighetssalg, flytting osv. Det er jo litt upraktisk og potensielt trøblete. Men føler egentlig ikke det gjør noe, på den måten blir vi tvunget til å bruke en del tid hver for oss også og kjenne på hva vi vil. Når det gjelder å finne igjen seg selv tror jeg det varierer fra person til person og ikke minst med alder og tidligere erfaringer. Jeg hadde vært mye alene før jeg traff eksen min, han jeg har møtt nå har også mange år med å bo/være alene bak seg, og vi er godt over 30. Men jeg syntes jo forsåvidt det var fint å være singel lenger enn et minimum selv da jeg ble singel, uten at jeg absolutt trengte det.

Anonym poster: 43942e7de27b5266c6ff2d421bc062fb

[Gjest imli]

Ja,det praktiske er jo også et moment, helt klart.. jeg har møtt en som ble singel etter et samboerskap for noen få måneder siden, og han driver og styrer med leilighetssalg, flytting osv. Det er jo litt upraktisk og potensielt trøblete. Men føler egentlig ikke det gjør noe, på den måten blir vi tvunget til å bruke en del tid hver for oss også og kjenne på hva vi vil. Når det gjelder å finne igjen seg selv tror jeg det varierer fra person til person og ikke minst med alder og tidligere erfaringer. Jeg hadde vært mye alene før jeg traff eksen min, han jeg har møtt nå har også mange år med å bo/være alene bak seg, og vi er godt over 30. Men jeg syntes jo forsåvidt det var fint å være singel lenger enn et minimum selv da jeg ble singel, uten at jeg absolutt trengte det.

Anonym poster: 43942e7de27b5266c6ff2d421bc062fb

Sjølv om ein er vaksen, trur eg det er lurt med litt tid for seg sjølv (meiner ikkje årevis) for å kunne definere kven ein sjølv er utan ekspartnaren. Uansett kor gamal ein er og har vore åleine før, treng ein litt tid på mentalt å kvitte seg med ekspartnar. Kor lang tid det tek, er jo individuelt. Men eg trur ingen er klare for eit nytt seriøst forhold eit par mnd etter ein separasjon.

[AnonymBruker]

... men kan jo legge til ift innlegget over at selv om en er innstilt på en så og så lang karantenetid, er det jo dumt å la en sjanse gå fra seg, om drømmepartneren plutselig skulle dukke opp. At en har innstillingen er fint, da er en gjerne mer avslappet og i harmoni med seg selv også enn om en desperat leter rundt... men en gjør ikke noe "galt" ved å gå inn i et nytt forhold i en separasjonsprosess osv, synes jeg, så lenge det forrige forholdet er slutt.

Og BM2: Jeg kan klare meg uten sex med andre i årevis, hvis jeg ikke treffer noen jeg virkelig liker. Men jeg bruker ikke det som målestokk - et forhold er ikke noe jeg MÅ ha på et tidspunkt hvor jeg ikke klarer meg uten f eks sex, men noe jeg VIL ha dersom det kjennes bra.

Anonym poster: 43942e7de27b5266c6ff2d421bc062fb

[Gjest imli]

Om "den rette" plutseleg dukkar opp 2 veker etter separasjon, trur eg skjer veldig sjeldan, og eg trur ikkje det kjem noko godt utav å haste inn i eit nytt forhold. Det går au an å vera vener og sjå korleis det utviklar seg. Er han/ho den rette, taklar han/ho det.

[AnonymBruker]

Sjølv om ein er vaksen, trur eg det er lurt med litt tid for seg sjølv (meiner ikkje årevis) for å kunne definere kven ein sjølv er utan ekspartnaren. Uansett kor gamal ein er og har vore åleine før, treng ein litt tid på mentalt å kvitte seg med ekspartnar. Kor lang tid det tek, er jo individuelt. Men eg trur ingen er klare for eit nytt seriøst forhold eit par mnd etter ein separasjon.

Ingen, faktisk, det var jo litt generaliserende Jeg får si fra til han jeg treffer at jeg må anta han ikke er klar for å være seriøs, da, fordi jeg leste det her. For min del var jeg mentalt ferdig med det aller meste fra forholdet før det ble slutt, og i hvert fall få mnd etter bruddet (vi var ikke gift, men var sammen flere år enn mange ekteskap varer). Jeg tror den viktigste forskjellen fra kort tid etter bruddet til nå er at jeg er enda sikrere på meg selv og hva jeg vil - men magefølelsen når noe kjennes riktig ut har ikke forandret seg.

Anonym poster: 43942e7de27b5266c6ff2d421bc062fb

[Gjest imli]

Ingen, faktisk, det var jo litt generaliserende Jeg får si fra til han jeg treffer at jeg må anta han ikke er klar for å være seriøs, da, fordi jeg leste det her. For min del var jeg mentalt ferdig med det aller meste fra forholdet før det ble slutt, og i hvert fall få mnd etter bruddet (vi var ikke gift, men var sammen flere år enn mange ekteskap varer). Jeg tror den viktigste forskjellen fra kort tid etter bruddet til nå er at jeg er enda sikrere på meg selv og hva jeg vil - men magefølelsen når noe kjennes riktig ut har ikke forandret seg.

Anonym poster: 43942e7de27b5266c6ff2d421bc062fb

Eg var au heilt ferdig med eksmannen min då me flytta frå kvarandre. Eg ser likevel i ettertid kor utruleg bra det har vore for meg å vera åleine i ettertid. Samlivsbrot er ein kaotisk og slitsom situasjon sjølv om ein er ferdig med kvarandre.

[AnonymBruker]

Når man er separert så betyr det jo at man ikke er ferdig med forholdet ennå.

Mine foreldre var separert og hadde tid hver for seg, og de datet vel å. Men så fant de tilbake til hverandre.

Så for meg er ikke en separert mann ledig, men prøver vel å finne seg selv igjen?

teknisk sett kan de gjøre som de vil. Jeg ville ikke gått ut med en som ikke er ferdig med en x.

Skal jeg inn i et forhold så skal det ikke være bekymringer fra begynnelsen av. Eller føle konkurranse. Noe så slitsomt da.

Anonym poster: ce78b18f586a8f864eabc7cffc1d73ed

[solch]

Jeg syntes at den dagen man ikke lenger betrakter seg selv som i et forhold, kan man gå ut å gjøre hva faen man vil.

[Steinar40]

Når man er separert så betyr det jo at man ikke er ferdig med forholdet ennå.

Mine foreldre var separert og hadde tid hver for seg, og de datet vel å. Men så fant de tilbake til hverandre.

Så for meg er ikke en separert mann ledig, men prøver vel å finne seg selv igjen?

teknisk sett kan de gjøre som de vil. Jeg ville ikke gått ut med en som ikke er ferdig med en x.

Skal jeg inn i et forhold så skal det ikke være bekymringer fra begynnelsen av. Eller føle konkurranse. Noe så slitsomt da.

Anonym poster: ce78b18f586a8f864eabc7cffc1d73ed

Meget viktige poeng her. Separasjon er en usikrere situasjon enn etter en gjennomført skilsmisse.

[Gjest Marmot]

Meget viktige poeng her. Separasjon er en usikrere situasjon enn etter en gjennomført skilsmisse.

Ikke for alle. For mitt vedkommende var separasjon noe staten har pålagt meg og ingenting annet. At jeg skulle gå tilbake til eksen i løpet av separasjonstiden var like sannsynlig som at jeg skulle få vinger helt av meg selv. Sånn er det for veldig mange, og man må jo selv få lov til å definere når man er ferdig eller ikke ferdig. Eller skal samboere også være påtvunget et år etter bruddet før de får lov å gå videre?

[RoH]

Jeg syntes at den dagen man ikke lenger betrakter seg selv som i et forhold, kan man gå ut å gjøre hva faen man vil.

Når du blir dompa av noen som bruker deg som rebone er det kanskje litt mer kjipt? Sånn kanskje, om du ikke var helt forberedt?