Sykemeldt og trening..

[Gjest Twelve12]

Vil gjerne begynne med å si at formålet med innlegget er ikke at noen av dere krasse KG'ere skal belære meg om jobbmoral. Og hvis svarene deres bygger på "skjerp deg, kom deg på jobb" svar, så la vær å svar... Har sett en del har laget sykemelding og fravær fra jobb relaterte innlegg før, og blitt hudflettet til de grader...

Jeg er for tiden sykemeldt av mentale grunner. Fysisk er jeg frisk...

Jeg føler at jeg trenger å få ut litt frustrasjon og aggresjon, noe som jeg vet trening kan hjelpe meg med. Man føler seg også kanskje bra etter at man har vært å trent..

Spørsmålet mitt er da om det er litt fy fy å trappe opp på treningssenteret når man er sykemeldt? Burde jeg droppe det og holde meg hjemme? Føler ikke det er særlig bra i lengden heller...

[Tulling]

Trening er toppers hvis man er utbrent/deprimert!

Samt ingen har noe med HVORFOR du ikke er på jobb. sykemelding er erklering fra lege på at du ikke kan jobbe. For alt andre vet kunne det være noe fysisk som gjør at trening er medisinen ? Kjør på! Ikke tenkt for mye på andre. De fleste har forståelse til at det kan være andre ting en feber som gjør at man ikke er i stand til å være på jobb.

[Athene]

Tren i vei du. Jeg var inne og smugleste i dagboka di, så vet godt hva dette går i....

I de periodene jeg har vært sykemeldt på grunn av forsøk har jeg gått lange turer, det gjør underverker for humøret og den mentale helsa.

En annen sak er om du ønsker å bli observert av kollegaer/venner, for så å måtte forklare deg. Du vil nok både møte de som har forståelse, og de som ikke forstår at man er på trening når man er sykemeldt. Så det er egentlig opp til deg i hvilken grad du klarer å gi f i de som ikke forstår.

[Strixvaria]

På den ene siden ville jeg kanskje stusset litt dersom en kollega var sykemeldt men samtidig møtte jeg vedkommende på treningssenteret, hvertfall hvis dette skjedde ofte. Samtidig er ikke din sykemeldingsgrunn noe jeg strengt tatt har noe med, men jeg tenker også litt på hva som kan skje dersom du møter på en kollega mens du er midt i intervallkjøringen. Altså, så risikerer du jo å få en litt sånn "å jaså, du er her når du er syk du altså..", (hva sier man da??) eller at det blir prat om at "x var på treningssenteret, så hun kan umulig være SÅ syk", men sånn er jo enkelte.. Så det bør du kanskje være forberedt på dersom du vet at du har noen kollegaer som er skikkelige sladrekjerringer. Alle normalt oppegående mennesker burde uansett vite at trening er sunt for både kropp og sjel, det gir deg energi og overskudd slik at du kan komme deg fortere tilbake i jobb.

[Tina_O]

Tren i vei! For din del vil det jo være ypperlig for din mentale helste å trene, og viser at du faktisk gjør en innsats for å bli frisk.

En annen ting er jo at det finnes mange fysiske planger som gjør at man bør trene for å bli frisk, så at du trener når du er sykmeldt bør være helt normalt:-)

Jeg ville ikke reagert om jeg traff en sykmeldt kollega på trening, hadde heller tenkt at de tar situasjonen sin alvorlig og vil bli frisk.

[Gjest Twelve12]

Takk for gode svar =)

Jeg er enig som du sier Strixvaria at det kan bli litt kleint dersom jeg møter på noen, men sjangsen er faktisk ganske liten. Vi er veldig få ansatte og de som er ansatte burde jo forsåvidt være på jobb selv når jeg har tenkt å trene :gjeiper: hehe

Ja men da tror jeg at jeg kan trene med god samvittighet. =)

[Athene]

Ja men da tror jeg at jeg kan trene med god samvittighet. =)

Bare husk at du må være veldig forsiktig med støt, hopp og brå bevegelser de neste to ukene. Ikke så lett å få med seg all slik informasjon når man er inne for uttak...

[Gjest Twelve12]

Bare husk at du må være veldig forsiktig med støt, hopp og brå bevegelser de neste to ukene. Ikke så lett å få med seg all slik informasjon når man er inne for uttak...

Okei.. det var godt du sa... for det har ikke jeg hørt noen ting om. Hadde uansett ikke tenkt å trene før jeg kan le uten å ha vondt =p

For å si det sånn. dummeste jeg har gjort er å se på Løvebakken på NRK samme kveld som uttak =P hehe

[super-s]

Her man sykemeldt for noe fysisk, er det vel ikke noe særlig å droppe jobb, for så å gå på trening. Men når det kommer til psykisk helse, er trening veldig bra, og kan sees på som behandling! Så kjør på med trening (ikke for mye da, for da kan du få nok en knekk), og du vil kanskje komme deg raskere tilbake i jobb!

[AnonymBruker]

Tja..hva er det med jobben som gjør at du ikke kan jobbe der nå, men kan trene? jeg klarer ikke helt å se for meg en sykmeldingsgrunn som medfører at man ikke kan gå på jobb i det hele tatt, men at man kan trene. Jeg tenker at man skal være veldig syk for å bli 100% sykmeldt, og da kan man ikke trene. kan man trene, så kan man også jobbe f.eks. 1-2 timer hver dag.

Så jeg ville nok ikke vært den utelukkende forståelsesfulle kollegaen!

Anonym poster: cbfcfb5c33f4d5221d73fd528b2fe547

[Athene]

Tja..hva er det med jobben som gjør at du ikke kan jobbe der nå, men kan trene? jeg klarer ikke helt å se for meg en sykmeldingsgrunn som medfører at man ikke kan gå på jobb i det hele tatt, men at man kan trene. Jeg tenker at man skal være veldig syk for å bli 100% sykmeldt, og da kan man ikke trene. kan man trene, så kan man også jobbe f.eks. 1-2 timer hver dag.

Anonym poster: cbfcfb5c33f4d5221d73fd528b2fe547

Da har du vært forskånet for mye, og viser i tillegg mangel på empati.

Mange kan sikkert jobbe 1-2 timer. Men er det det man skal bruke det lille overskuddet man har på? Har man i det hele tatt en arbeidsplass der det passer å bare komme inn 1-2 timer? Kan jeg også gjette på at du har en fysisk jobb, eller en lite krevende jobb rent mentalt? Mange har jobber som krever høy kompetanse og konsentrasjon, da er det bortimot umulig å komme seg gjennom en tilfredsstillende arbeidsdag (i arbeidsgivers øyne) dersom man ikke er helt til stedet.

Jeg har selv jobbet 50% gjennom mitt siste (fjerde) prøverørsforsøk. Jeg hadde klart 100%. Men om jeg mentalt hadde godt av det er en annen sak. I denne perioden gikk jeg lange turer i marka hver dag, for det var det jeg trengte for å komme meg gjennom dagene akkurat da. Det var det som gjorde at jeg hadde tid til å sortere tankene, reagere på medisineringen, og å komme tilbake på jobb sterk og klar for tøffe dager, i stedet for å være et mentalt vrak da også siste forsøket gikk feil.

Sykdom er ikke bare fysisk sykdom, og det er mye vanskeligere å gå på jobb når alt er kaos i hodet, enn når man har influensa eller har brukket et ben. Men i slike tilfeller kan trening være viktig i behandlingen. Det frigjør endorfiner, og bidrar til at man ikke føler seg fullt så "råtten".

[AnonymBruker]

Da har du vært forskånet for mye, og viser i tillegg mangel på empati.

Mange kan sikkert jobbe 1-2 timer. Men er det det man skal bruke det lille overskuddet man har på? Har man i det hele tatt en arbeidsplass der det passer å bare komme inn 1-2 timer? Kan jeg også gjette på at du har en fysisk jobb, eller en lite krevende jobb rent mentalt? Mange har jobber som krever høy kompetanse og konsentrasjon, da er det bortimot umulig å komme seg gjennom en tilfredsstillende arbeidsdag (i arbeidsgivers øyne) dersom man ikke er helt til stedet.

Jeg har selv jobbet 50% gjennom mitt siste (fjerde) prøverørsforsøk. Jeg hadde klart 100%. Men om jeg mentalt hadde godt av det er en annen sak. I denne perioden gikk jeg lange turer i marka hver dag, for det var det jeg trengte for å komme meg gjennom dagene akkurat da. Det var det som gjorde at jeg hadde tid til å sortere tankene, reagere på medisineringen, og å komme tilbake på jobb sterk og klar for tøffe dager, i stedet for å være et mentalt vrak da også siste forsøket gikk feil.

Sykdom er ikke bare fysisk sykdom, og det er mye vanskeligere å gå på jobb når alt er kaos i hodet, enn når man har influensa eller har brukket et ben. Men i slike tilfeller kan trening være viktig i behandlingen. Det frigjør endorfiner, og bidrar til at man ikke føler seg fullt så "råtten".

Jeg har nok hverken vært forskånet eller mangler empati, jeg har også en jobb som krever mye mentalt. Jeg har hatt det tøft i perioder jeg også, men aldri sykmeldt for det. Kanskje har jeg en ekstremt høy arbeidsmoral, men jeg kan ikke forstå hvorfor det alltid er jobben det er "enklest" å droppe når man ikke har det så bra? Jeg ville heller lagt en innsats i å fungere et par timer på jobb (de fleste steder fungerer det fint å bare være på jobb et par timer) enn å prioritere turer i marka eller tid på treningssenteret. Man skal ikke nedvurdere verdien av å være til nytte og pleie sosial omgang med arbeidskolleger for den psykiske helsen.

Anonym poster: cbfcfb5c33f4d5221d73fd528b2fe547

[Athene]

Jeg har nok hverken vært forskånet eller mangler empati, jeg har også en jobb som krever mye mentalt. Jeg har hatt det tøft i perioder jeg også, men aldri sykmeldt for det. Kanskje har jeg en ekstremt høy arbeidsmoral, men jeg kan ikke forstå hvorfor det alltid er jobben det er "enklest" å droppe når man ikke har det så bra? Jeg ville heller lagt en innsats i å fungere et par timer på jobb (de fleste steder fungerer det fint å bare være på jobb et par timer) enn å prioritere turer i marka eller tid på treningssenteret. Man skal ikke nedvurdere verdien av å være til nytte og pleie sosial omgang med arbeidskolleger for den psykiske helsen.

Anonym poster: cbfcfb5c33f4d5221d73fd528b2fe547

Da har du funnet noe som passer for deg når du har det tungt, og det er bra. Men nå er det slik at mennesker er ganske forskjellige, og at du her er et ytterpunkt. Derfor blir det feil at du dytter din måte å takle ting på over på andre.

Om du leser andre av mine innlegg, eller dagboken min, ser du at det også for meg sitter veldig langt inne å være borte fra jobb. Jobben gir meg mye, også når livet er tøft ellers. Og at jeg også oppfordrer alle andre til å jobbe mest mulig da man er i gang med forsøk, i og med at man behøver litt utfordringer utenfor huset for å ikke møte veggen fullstendig. Gjennom tre prøverørsforsøk hadde jeg derfor bare de "obligatoriske" sykemeldingsdagene (da man er operert, og virkelig er dårlig). På siste valgte jeg 50%. Jeg hadde ikke mer å gi, og trengte å bruke dagene på noe som ikke krevde noe av meg mentalt. Legene ville sykemelde meg fire uker i strekk, da dette var det vanligste da man var kommet dit jeg var i prosessen. (at man må ta inn over seg at man aldri vil få barn).

Det passet for meg. Det passer ikke for alle. Enkelte trenger mye mer sykemelding, og i den perioden klarer man kanskje å gjøre noe positivt. Som å trene innimellom. Jeg mener derfor det blir feil av deg (og meg som også er anti-sykemelding) å fortelle andre hva som passer seg å gjøre når man er sykemeldt.

[Gjest *Maja*]

Man skal være veldig forsiktig å prate om at

Jeg har nok hverken vært forskånet eller mangler empati, jeg har også en jobb som krever mye mentalt. Jeg har hatt det tøft i perioder jeg også, men aldri sykmeldt for det. Kanskje har jeg en ekstremt høy arbeidsmoral, men jeg kan ikke forstå hvorfor det alltid er jobben det er "enklest" å droppe når man ikke har det så bra? Jeg ville heller lagt en innsats i å fungere et par timer på jobb (de fleste steder fungerer det fint å bare være på jobb et par timer) enn å prioritere turer i marka eller tid på treningssenteret. Man skal ikke nedvurdere verdien av å være til nytte og pleie sosial omgang med arbeidskolleger for den psykiske helsen.

Anonym poster: cbfcfb5c33f4d5221d73fd528b2fe547

Det er forskjell på en tøff periode, det har vi alle, og det å ha et psykisk problem. Man får ikke sykemelding over lengre periode uten at legen mener det er det rette og blir det mer en en mnd. får de fleste hjelp av psykolog i tillegg. Når noen mennesker er litt deppa og føler ting er tøft, men har en mental sterk helse så klarer de som oftest å jobbe seg igjennom det. Men om du har et stort svart hull inni deg som gjør at du nesten ikke klarer å se deg selv i speilet og er livredd for å gå ut døra, samt har insomnia som ofte kommer pga. stresset med å være ekstremt deprimert: da er det ikke bare å gå på jobb og tenke på arbeidsmoral og at dette kan jeg jobbe meg igjennom.

En venninne av meg ble seksuelt misbrukt av sin egen far i mange herrens år da hun var liten. Han fungerte fint som voksen, hun sterke som aldri gav opp og jobbet seg ihjel: inntil en dag da hun knakk sammen og alt inni henne raste sammen som et korthus. Hun hadde fortrengt all faenskapet og plutselig kom hun seg ikke ut døra, såvidt hun kom seg opp av sengen.

Arbeidsmoral har ingenting med saken å gjøre. Av og til trenger en mer enn jobb på en arbeidsplass for å blir frisk. En trenger psykolog og ro for å finne ut av problemene så en kan ta tak i dem. Etterhvert når en er mer mentalt stabil så kan en starte å tenke på å jobbe igjen.

Venninnen min ble frisk(ere) og kom seg tilbake til livet, men det var fordi hun fikk tid, støtte og forståelse. I dag er hun gift med barn og marerittene er der enda, men hun tar en dag av gangen.

De som dømmer dem som har mentale problemer skal være forsiktig da de ikke vet hva bakgrunnen til en depresjon kommer av.

Når det er sagt: trening er supert når en er deprimert Fortsett med det!

[AnonymBruker]

Tja..hva er det med jobben som gjør at du ikke kan jobbe der nå, men kan trene? jeg klarer ikke helt å se for meg en sykmeldingsgrunn som medfører at man ikke kan gå på jobb i det hele tatt, men at man kan trene. Jeg tenker at man skal være veldig syk for å bli 100% sykmeldt, og da kan man ikke trene. kan man trene, så kan man også jobbe f.eks. 1-2 timer hver dag.

Så jeg ville nok ikke vært den utelukkende forståelsesfulle kollegaen!

Anonym poster: cbfcfb5c33f4d5221d73fd528b2fe547

Gratulerer som dagens mest kunnskapsløse!

http://nhi.no/trening/fysisk-aktivitet-og-helse/psykiske-lidelser-fysisk-aktivitet-9510.html

Anonym poster: 9bd32ccb5f4148181277442988f28d5d

[Supraspinatus]

Jeg synes nesten det er skremmende at en ikke kan få "trening på resept".

Hadde en blitt oppfordret til å trene i sykemeldingsperioen (forutsatt at sykemeldingsgrunnen ikke forhindrer bevegelsesapparatet i total), så tror jeg at en ville fått færre tilbakefall i langtidssykemelding.

Jeg kjenner en som var sykemeldt i flere måneder pga en operasjon. Han trente hver dag etter operasjonen og etterhvert som han kunne økte han volumet. Resultatet er at han er sterkere enn noen sinne, bedre utholdenhet og fullt restituert fra skaden. En skade som har en lei tendens til å hindre deg resten av livet om du ikke trener.

[AnonymBruker]

Gratulerer som dagens mest kunnskapsløse!

http://nhi.no/trenin...vitet-9510.html

Anonym poster: 9bd32ccb5f4148181277442988f28d5d

Jeg ser ikke helt hva den linken har med det jeg skrev å gjøre. Selvsagt har fysisk aktivitet gunstig virkning på psykisk helse, det er jo ikke akkurat en nyhet.

Men jeg kan jo gi deg noen linker som forklarer litt mer hva jeg mener:

http://www.psykologforeningen.no/Foreningen/Nyheter-og-aktuelt/Aktuelt/Sykmelding-er-ikke-alltid-svaret

http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=30209

Jeg synes ikke legene alltid gjør en god jobb når de sykmelder 100% i slike situasjoner. Og å jobbe et par timer hver dag trenger ikke utelukke trening. Jobber du 2 timer og trener 1 time, har du fortsatt 21 timer igjen av døgnet hvor du kan koble av.

Anonym poster: cbfcfb5c33f4d5221d73fd528b2fe547

[Tropic]

Tren i vei du! Jeg har tidligere vært sykemeldt (for fysisksykdom) og jeg trente og dro tilogmed på ferie.. Alt med legens tillatelse og anbefaling!

Så dra å tren du!!

Endret 4. oktober 2012 av Tropic

[Gjest Twelve12]

[skruf]

Jeg ser ikke helt hva den linken har med det jeg skrev å gjøre. Selvsagt har fysisk aktivitet gunstig virkning på psykisk helse, det er jo ikke akkurat en nyhet.

Men jeg kan jo gi deg noen linker som forklarer litt mer hva jeg mener:

http://www.psykologf...e-alltid-svaret

http://www.psykiskhe...ex.asp?id=30209

Jeg synes ikke legene alltid gjør en god jobb når de sykmelder 100% i slike situasjoner. Og å jobbe et par timer hver dag trenger ikke utelukke trening. Jobber du 2 timer og trener 1 time, har du fortsatt 21 timer igjen av døgnet hvor du kan koble av.

Anonym poster: cbfcfb5c33f4d5221d73fd528b2fe547

Hvis en persom skal jobbe 1-2 timer hver dag så må en ha sykemelding, aktiv sykemelding. Tror ikke det finnes en eneste arbeidsplass som aksepterer at en arbeidstaker jobber så lite. Det ville iallefall ikke gått an der jeg jobber.

Jeg er selv sykemeldt etter en omfattende ryggoperasjon, og jeg trener faktisk ganske hardt 4-5 ganger i uken for å holde ryggen i sjakk, det er faktisk endel av behandlingsopplegget mitt. Får jeg ikke trent på noen uker så blir jeg så og si sengeliggende og må ta reseptbelagt smertestillende. Likevel så er ikke ryggen min bra nok til å jobbe 7.5t daglig med mye gåing og tunge løft. Så en kan absolutt være syk nok til ikke å jobbe, men likevel trene.

Er veldig glad for at mine kollegaer ikke murrer over at jeg er sykemeldt og likevel trener......