Forhøyede leververdier

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg var hos legen på mandag, og fikk brev i dag om at det er påvist forhøyede leververdier, men at dette også kan skyldes en feil med blodprøvetakningen og at jeg derfor skal komme tilbake og ta nye prøver om ca. to uker.

Men jeg aner ikke hva dette innebærer, og alle søk på nett gjør meg ikke mer opplyst. Er det noen som vet noe om hva dette kan være?

Anonym poster: a7243eceb09206cf4d96f53f94d1a66e

[AnonymBruker]

Forhøyede leverprøver, var formuleringen i brevet, for å være nøyaktig.

Anonym poster: a7243eceb09206cf4d96f53f94d1a66e

[AnonymBruker]

Jeg har for øvrig en spiseforstyrrelse og har gått veldig mye ned i vekt den siste tiden. Kan dette ha en sammenheng? Finner ingenting om dette på nettet, så antar nesten at det ikke kan ha det?

Anonym poster: a7243eceb09206cf4d96f53f94d1a66e

[Gjest navnelapp]

Forhøya leververdiar heng så vidt eg kjenner til saman med spiseforstyrrelsar eller alkoholisme. Det er nokre andre sjukdomstilstandar som dette også kan vere med på å påvise, men viss du har ein spiseforstyrrelse kan det nok godt hende det heng saman med den.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg drikker så godt som aldri alkohol, og tar heller ingen medisiner, inkl. paracet.

Vet du hva som kan være sammenhengen mellom spiseforstyrrelse og forhøyede verdier?

Finner ingenting om det på nett som sagt, og kjenner jeg blir litt stresset. Det er vel sikkert ingen fare, men kjenner det litt likevel.

Anonym poster: a7243eceb09206cf4d96f53f94d1a66e

[Gjest navnelapp]

Takk for svar.

Jeg drikker så godt som aldri alkohol, og tar heller ingen medisiner, inkl. paracet.

Vet du hva som kan være sammenhengen mellom spiseforstyrrelse og forhøyede verdier?

Finner ingenting om det på nett som sagt, og kjenner jeg blir litt stresset. Det er vel sikkert ingen fare, men kjenner det litt likevel.

Anonym poster: a7243eceb09206cf4d96f53f94d1a66e

Eg veit ikkje, du må snakke med legen din om dette. Men det ville sikkert hjelpe om du fekk behandling for/klarte å overvinne spiseforstyrrelsen din ved at du fekk eit normalt kosthold.

[Wiggins]

Spørsmål til deg: Fikk du noen tall, ikke bare at verdiene var forhøyede? Fikk du tallet for noen av disse størrelsene: ALAT, ASAT, Bilirubin og Gamma-GT? ALAT er et enzym som frigjøres når leverceller dør, og forhøyet ALAT indikerer at leveren er i "kamp". Bilirubin er fargestoffet i de røde blodlegemene, og blir vanligvis skilt ut med gallen fra leveren. Forhøyet bilirubin indikerer dårlig leverfunksjon. Når bilirubin ikke blir skilt ut som den skal, går den over i blodet og blir lagret i underhudsvevet. Det gir huden gul farge, også øyeeplene blir gule. Hvis man er synlig gul har man antakelig bilirubin på over 100, som er en ganske kraftig forhøyelse.

Normalområdet for ALAT er 10-70, jeg tror enheten er mikromol per liter blod. Om din verdi skulle være 100 så er ikke det noe å bli engstelig for, det er som å ha to tidels grad i feber. Hvis den derimot skulle være på mange hundre, kanskje over tusen, da først er det grunn til å bli litt engstelig. Først på mange tusen er det farlig.

Som andre her sa så kan underernæring gi forhøyede leververdier. Da skal det være ganske kraftig underernæring over lang tid, er din spiseforstyrrelse så ille?

Andre muligheter er hepatitt A, B, C eller E. Hepatitt D er ikke så ille i seg selv, den er mer skummel hvis man skulle ha hepatitt B eller C, som er kroniske, dvs. at man ikke blir kvitt dem. A og E er akutte, dvs. at de varer i noen dager, så blir man bra igjen. Det fins også autoimmune sykdommer som gir forhøyede leververdier, som schleroserende cholangitt og autoimmun hepatitt.

I ditt tilfelle synes jeg det høres mest sannsynlig ut at det er spiseforstyrrelsen som er årsaken. Det er i så fall positivt, for spiseforstyrrelsen kan du bli kvitt, det kan du ikke hvis det er hepatitt B, C eller en autoimmun sykdom. Dette er også et tegn til deg. Du holder på å ødelegge kroppen din med tvangstanker om mat og vekt. Jeg håper at du er i behandling, hvis ikke bør du umiddlebart (i morgen den dag) oppsøke behandling. For at behandlingen skal lykkes er det viktig at du er innstilt på å bli frisk. Leververdiene er et alvorlig tegn på at du er på et destruktivt spor.

Endret 3. oktober 2012 av Lance

[AnonymBruker]

Tusen takk for grundig svar!

Jeg fikk ingen tall, i brevet stod det at det var påvist forhøyede leverprøver, at dette kunne skyldes feil med blodprøven men at jeg skulle komme tilbake og ta ny prøve om ca. to uker.

Ingen informasjon utover det. Vil det være poeng i å ringe legen i morgen og spørre om konkrete prøvesvar?

Jeg var hos legen for fysisk sjekk pga. at jeg har har fått lav puls (den var dog ikke lav ved legebesøket, da jeg var stresset og nervøs, blodtrykk var også fint da, men jeg mistenker at dette også var høyere enn normalt grunnet stress) den siste tiden, ned mot 36-37 i hvilepuls, og jeg er ikke godt trent. Har også opplevd endel ubehag i forbindelse med lav puls (?), som svimmelhet, kvalme, nestenbesvimelser ubehag/smerte øverst mellom ribbeina og veldig hard og sterk (men fortsatt lav) puls.

Dette var bakgrunnen for helsesjekken. Legen kjøre full sjekk (antar jeg), med blodprøver og EKG.

Jeg er ikke mager, har en BMI på drøyt 21. Har spist veldig lite siden januar og gått ned ca. 40 kg.

Anonym poster: a7243eceb09206cf4d96f53f94d1a66e

[Kala]

Man kan bli kvitt hepatitt c, men det avhenger av hvilken genotype det er..

[Gjest navnelapp]

Viss du har gått ned 40 kg på såpass kort tid har du sannsynlegvis gått på ein ganske streng diett, og det kan hende at du har påført deg sjølv mangelsjukdommar/tilstandar på grunn av dette. Prøv å normalisere forholdet ditt til mat, og stabiliser psyken og livet ditt, så kan det nok hende dette rettar seg. Men du må altså får endeleg svar på dette frå legen din, vi kan ikkje hjelpe deg i detalj. Sjølv om du no ikkje er undervektig så har du hatt ein røff periode med strenge reglar for deg sjølv som gjer at du må prøve å få normalisert livet ditt att.

[Wiggins]

Jeg fikk ingen tall, i brevet stod det at det var påvist forhøyede leverprøver, at dette kunne skyldes feil med blodprøven men at jeg skulle komme tilbake og ta ny prøve om ca. to uker.

Ingen informasjon utover det. Vil det være poeng i å ringe legen i morgen og spørre om konkrete prøvesvar?

Det er ikke sikkert det er noe lurt. Jeg vet at mange leger er tilbakeholdne med å gi pasienter tallsvar, siden de fleste pasienter ikke har kunnskaper til å bedømme svarene. Men, så vidt jeg vet plikter de å gi deg tallsvarene hvis du ber om det. Det er kanskje like greit å ta nye blodprøver om to uker, hvis de også er forhøyet er det nok ingen feil med prøvetakningen eller analysen. I mellomtiden er det ingen grunn til å ikke oppsøke behandling for spiseforstyrrelser.

Jeg var hos legen for fysisk sjekk pga. at jeg har har fått lav puls (den var dog ikke lav ved legebesøket, da jeg var stresset og nervøs, blodtrykk var også fint da, men jeg mistenker at dette også var høyere enn normalt grunnet stress) den siste tiden, ned mot 36-37 i hvilepuls, og jeg er ikke godt trent. Har også opplevd endel ubehag i forbindelse med lav puls (?), som svimmelhet, kvalme, nestenbesvimelser ubehag/smerte øverst mellom ribbeina og veldig hard og sterk (men fortsatt lav) puls.

Jeg er ikke mager, har en BMI på drøyt 21. Har spist veldig lite siden januar og gått ned ca. 40 kg.

Anonym poster: a7243eceb09206cf4d96f53f94d1a66e

Selv om du fremdeles er normalvektig så merker kroppen godt at den har fått for lite næring siden januar. Du har antakelig for lite av flere viktige næringsstoffer. Når kroppen har fått alt for lite næring over så lang tid gir det resultatene du ser nå; hjertet orker ikke slå så fort som det skal, og du får lavt blodtrykk, og dermed nestenbesvimelser. Snart vil du virkelig svime av om du fortsatt ikke gir nok næring til kroppen. Når din situasjon er så ille som du beskriver er jeg rimelig sikker på at leververdiene skyldes spiseforstyrrelsen.

Ring fastlegen din i morgen den dag og be om henvisning til behandling for spiseforstyrrelser!

[AnonymBruker]

Jeg er i behandling for spiseforstyrrelsen. Dvs., den dukket opp mens jeg var i behandling for noe annet (også psykisk),så jeg følges opp. Men fysiske undersøkelser har ikke blitt gjort før nå. Men det er begrenset hva de kan gjøre når jeg ikke føler meg klar for å bli frisk. Så foreløpig er dette litt på vent.

Takk for svar.

Jeg avventer disse to ukene, og satser på flere svar dersom neste prøve også viser forhøyninger.

Anonym poster: a7243eceb09206cf4d96f53f94d1a66e

[Wiggins]

Jeg er i behandling for spiseforstyrrelsen. Dvs., den dukket opp mens jeg var i behandling for noe annet (også psykisk),så jeg følges opp. Men fysiske undersøkelser har ikke blitt gjort før nå. Men det er begrenset hva de kan gjøre når jeg ikke føler meg klar for å bli frisk. Så foreløpig er dette litt på vent.

Takk for svar.

Jeg avventer disse to ukene, og satser på flere svar dersom neste prøve også viser forhøyninger.

Anonym poster: a7243eceb09206cf4d96f53f94d1a66e

Å ikke føle seg klar for å bli frisk er en destruktiv holdning. Desto lengre du er syk, desto mindre blir sjansen til å bli frisk. Spesielt minker sjansen til å bli frisk uten å få varige bivirkninger. Du ser jo allerede nå at du er i ferd med å ødelegge dine indre organer. Hvis du holder på slik lenge nok hjelper det ikke om du plutselig bestemmer deg for å skulle bli frisk, du kan ha pådratt deg varige skader på de indre organer.

Det du gjør (å nekte deg selv nok mat) er så meningsløst og destruktivt. Du kunne vært i utdanning og/eller jobb, du kunne drevet med ting du synes er gøy (vet ikke hva det er for deg, men ting som er umulig nå er f. eks. ballspill, kampsport, dans etc.) osv. Hvorfor i all verden vil du utsette dette? De fleste jenter med spiseforstyrrelse bruker det som et middel for å få følelsen av kontroll, fordi det er andre ting i livet de synes de har for lite kontroll på. Er du en av disse? Denne tankegangen er jo så til de grader feil; det er spiseforstyrrelsen som kontrollerer deg, ikke omvendt.

[AnonymBruker]

Jeg vet alt dette. Fornuften er på plass, det er følelsene som er all over the place. Jeg er veldig ambivalent til situasjonen min nå, det er i det minste et skritt frem fra bare en liten tid tilbake. Da var det bare sykdom som gjaldt.

Anonym poster: a7243eceb09206cf4d96f53f94d1a66e