Oppdaget kul i brystet!

[AnonymBruker]

er det vondt eller ømt? jeg fant en kul i brystet og. det var betennelse bare. vis det er vondt er det ikke kreft allefall.

er det en slags cyste kan den være helt ufarlig også . det må ikke bety kreft.

Anonym poster: 6034421e836f564516f43560dcc4f924

[Gjest TS]

Den er overhode ikke vond, den virker bevegelig, iallefall den to veier. Den er glatt og sitter øverts i siden på venste bryst

[Gjest TS]

Når jeg tenker meg om så tror jeg at den må ha vært der i flere år. Husker jeg trodde jeg kjente noe for noen år siden, men da var jeg veldig tykk og klarte ikke å finne ut av det. Kan hende det her er samme kul ? Og da er det jo for seint om det er kreft...Har slanket meg 60 kilo, og det var da jeg kjente den :/Har så slapp hud på brystene nå så jeg kjente den lett

Men er vel ikke noe annet å gjøre enn å håpe at den er godartet...

[Gjest TS]

Nå har jeg vært hos legen og hun var bekymret, så jeg må til mammografi. Noen som vet hvor lenge jeg må vente før jeg kommer meg dit. Hun kunne ikke gi noe svar på det. Vil jo ikke vente i 3 uker liksom

[AnonymBruker]

har du ikke fått beskjed i løpet av fredagen .kan du ta å ringe dit hen hvor du skal ta den mammografien å spørre hvor lenge du må vente, om de har fått henvendelsen.

Anonym poster: b6f9b7ad6961943ff4b34f78554f2c43

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg leste innlegget ditt og tenkte ville sende deg noen ord.

Du vil bli sendt videre til monografi, ultralyd og biopsi ( nåle prøve a kulen )

Dette er ikke vondt.

Det vil ta ca. 14 dager før du får svar på disse prøvene.

Det trenger ikke være kreft, men du bør fjerne slike klumper, da de kan forandre karakter og utvikle kreft.

Prøv ikke bekymre deg for mye, gjør noe aktivt mens du venter.

Hilsen dame, tidligere brystkreft operert

[Gjest TS]

Ja, fikk beskjed om mammografi nå i første omgang, så vil de eventuellt ta andre prøver om de fant noe- Hadde du brystkreft? Måtte du fjerne hele brystet?

Er så redd for at jeg må gjøre det Hvor gammel er du da?

[AnonymBruker]

Jeg er operert for brystkreft. Kjenner godt igjen de følelsene du sikkert har. Engstelig, redd og fortvilet. Kjenner og kjenner på kulen. Ta det med ro. Uansett hva svaret av mammografien viser så går det bra for de aller aller fleste. Det er det viktigste. Mange kan få og velger brystbevarende operasjon.

Anonym poster: 279fea40f84d04031e3228876a2a03d8

[Gjest TS]

Jeg er operert for brystkreft. Kjenner godt igjen de følelsene du sikkert har. Engstelig, redd og fortvilet. Kjenner og kjenner på kulen. Ta det med ro. Uansett hva svaret av mammografien viser så går det bra for de aller aller fleste. Det er det viktigste. Mange kan få og velger brystbevarende operasjon.

Anonym poster: 279fea40f84d04031e3228876a2a03d8

Fikk du fjernet hele brystet da?

[AnonymBruker]

Ja, jeg fjernet brystet. Ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg ville bli mest mulig kvitt svineriet. Jeg fikk beskjed om at det bare var 10 % større sjanse for tilbakefall i brystet hvis det ikke ble fjernet. Altså at kreften blusser opp igjen på samme sted. Det vil si at det ikke har så mye å si om man fjerner det eller ikke. Men jeg valgte å fjerne hele brystet uansett. Og det angrer jeg ikke på.

Jeg er rekonstruert med vev fra egen mage. Henget/valken etter barnefødsler er blitt pupp. Magen er flat. Det andre brystet ble hipset opp. Så begynte jeg å trene for å bedre sjansen for å overleve. Da gikk jeg ned 13 kilo og ble fastere i kroppen.

Jeg har altså endt opp med flatere mage, finere pupper og slankere og betydelig fastere kropp. Så det å fjerne brystet var ingen katastrofe for meg.

Jeg gikk på cellegift og mistet håret. Da fant jeg ut at jeg kledde kort hår. Så da ble sveisen endret også. Har fått mye skryt for den.

Hvis jeg får kreft i det andre brystet går det samme veien.

Anonym poster: 279fea40f84d04031e3228876a2a03d8

[Gjest TS]

Ja, jeg fjernet brystet. Ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg ville bli mest mulig kvitt svineriet. Jeg fikk beskjed om at det bare var 10 % større sjanse for tilbakefall i brystet hvis det ikke ble fjernet. Altså at kreften blusser opp igjen på samme sted. Det vil si at det ikke har så mye å si om man fjerner det eller ikke. Men jeg valgte å fjerne hele brystet uansett. Og det angrer jeg ikke på.

Jeg er rekonstruert med vev fra egen mage. Henget/valken etter barnefødsler er blitt pupp. Magen er flat. Det andre brystet ble hipset opp. Så begynte jeg å trene for å bedre sjansen for å overleve. Da gikk jeg ned 13 kilo og ble fastere i kroppen.

Jeg har altså endt opp med flatere mage, finere pupper og slankere og betydelig fastere kropp. Så det å fjerne brystet var ingen katastrofe for meg.

Jeg gikk på cellegift og mistet håret. Da fant jeg ut at jeg kledde kort hår. Så da ble sveisen endret også. Har fått mye skryt for den.

Hvis jeg får kreft i det andre brystet går det samme veien.

Anonym poster: 279fea40f84d04031e3228876a2a03d8

Takk for at du delte Så godt å høre at det gikk bra med deg

Jeg er livredd for å miste brystet. Føler hele min kvinnelighet blir borte da, men det er vel bedre det enn å miste livet...

Har helt flat og stram mage, så det går nok ikke å konstruere noe nytt bryst hos meg da.Får bare ha positive tanker og håpe det bare er en fettkul.. Men jeg ser liksom hele livet i reprise og død og begravelse og alt på engang Hvor gammel er du ?

[AnonymBruker]

Jeg er 53. Fikk vite at jeg var ca 44 da den fatale celledelingen begynte. Ble operert da jeg var 48. Nytt bryst kan også lages av vev fra hofte eller rygg.

Ja tenk positivt, det er viktig. De fleste kuler er ikke farlige. Jeg følte ikke at jeg mistet kvinneligheten. Men vi er jo så forskjellig. Ble jo lei av protesten jeg brukte i noen år. Mannen min brydde seg ikke, og det hjalp nok.

For noen er ordet kreft så ekkelt og skummelt at de nesten ikke orker å si ordet høyt. Og hvert fall ikke nevne seg selv i samme setning. For meg er det ikke det lenger. Det var det. Brystkreft finnes i alle aldersgrupper, men det er sånne på min alder og litt eldre som vel er den typiske brystkreftpasienten.

Anonym poster: 279fea40f84d04031e3228876a2a03d8

Anonym poster: 279fea40f84d04031e3228876a2a03d8

[Gjest TS]

I så mange år før operasjon..? Ja, kan jo hende jeg har hatt min kul og i flere år. Var din bevegelig under huden eller satt den på en måte fast?

Håper jeg kommer meg fort inn til mammografi. Vil bare ha svaret fort og ha det overstått!

Kjempebra at du klarte deg så fint. Du er en sterk person

[AnonymBruker]

Min kul satt fast. Da jeg løftet armen opp over hodet ble det en bukk i brystet fordi vevet i og rundt kulen satt fast. Da skjønte jeg at det var fare på fære. Det er jo et typisk tegn. Det har sikkert ikke du .Det som var skummelt med kreften var at den kom så sakte og snikende. Det unormale ble normalt. Det er veldig lurt av deg å reagere raskt når du kjenner at noe er annerledes. Jeg var ikke så flink. Jeg måtte ha flere tegn før alarmen gikk. Men kulen min satt fast hele tiden. Ikke bevegelig, bare annerledes enn det andre inni der.

Jeg vet at tiden du ikke vet hvordan situasjonen er er vanskelig og slitsom. Du pendler vel mellom å tenkt det verste og det beste. Natten blir en verste tid. Vi satser på en fettkul eller en melkekjertel. Uansett så er den statistiske sannsynligheten for at det skal gå deg vel veldig stor.

Anonym poster: 279fea40f84d04031e3228876a2a03d8

[Gjest TS]

Min kul satt fast. Da jeg løftet armen opp over hodet ble det en bukk i brystet fordi vevet i og rundt kulen satt fast. Da skjønte jeg at det var fare på fære. Det er jo et typisk tegn. Det har sikkert ikke du .Det som var skummelt med kreften var at den kom så sakte og snikende. Det unormale ble normalt. Det er veldig lurt av deg å reagere raskt når du kjenner at noe er annerledes. Jeg var ikke så flink. Jeg måtte ha flere tegn før alarmen gikk. Men kulen min satt fast hele tiden. Ikke bevegelig, bare annerledes enn det andre inni der.

Jeg vet at tiden du ikke vet hvordan situasjonen er er vanskelig og slitsom. Du pendler vel mellom å tenkt det verste og det beste. Natten blir en verste tid. Vi satser på en fettkul eller en melkekjertel. Uansett så er den statistiske sannsynligheten for at det skal gå deg vel veldig stor.

Anonym poster: 279fea40f84d04031e3228876a2a03d8

Tusen takk, ja jeg håper det beste. Men samtidig er jeg veldig redd og det er mest pga minstemann og ikke pga meg selv. Jeg er redd for hva som vil skje med ungene mine...

Håper det ikke går så lang tid til jeg får time

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor du har blitt henvist og hvor lang tid ting tar der du bor, men min fastlege sendte henvisningen til Ullevål. I løpet av 14 dager fikk jeg brev om at jeg skulle tilbys undersøkelse innen 6 uker fra sykehuset mottok henvisningen. Jeg fikk time omtrent på dagen 6 uker etter. Mammorgafi og ultralyd. Så kom en som tok biopsi av kulen med et samme. Fikk så nytt brev i posten om time for å bli orientert om resultatet ca 14 dager etter undersøkelsen. Der sprang bomben. Fastlegen hadde da allerede fått svarene tilsendt i posten, men det visste ikke jeg.

Kjenner igjen det med barna også. Det er vel en kvinnegreie å tenke på andre enn seg selv. Kjøpe småting til dem som de kan gjemme på. Si 5 ganger om dagen at ”jeg elsker deg” inntil ungen sukker og ser overbærende på meg og sier ”Ja, jeg vet det mamma”.

Men hør nå her. Det er bare tanker i hodet ditt. Forstår på deg at du sitter fast i de tankene nå, og at det kanskje er blitt en ” liten sannhet” som IKKE er en sannhet. Det er bare tanker. Kulen kan like godt være noe helt uskyldig. Spesielt siden den er bevegelig. Jeg er ikke lege, men jeg vet hvordan en fæl kul kjennes ut. Fæle kuler sitter fast. Væskefylt ufarlig syste er vel også en mulighet. Og skulle det vise seg at den er fæl, så fikser lo legene det også i de fleste tilfeller.

Og det som kommer til å skje med barna dine er at du sikkert kommer til å være moren deres i mange år ennå. Holde ut med dem i tenårene. Kjøre /hente på trening. Være oppgitt over rotet, sminken og klærne som flyter over alt, og ikke minst dataspillingen til minstemann. Hente de på natta når de har vært på fest og er småfulle og litt tåpelige. Jo, du har mye å se frem til

Anonym poster: 279fea40f84d04031e3228876a2a03d8

Anonym poster: 279fea40f84d04031e3228876a2a03d8

[Gjest TS]

Jeg vet ikke hvor du har blitt henvist og hvor lang tid ting tar der du bor, men min fastlege sendte henvisningen til Ullevål. I løpet av 14 dager fikk jeg brev om at jeg skulle tilbys undersøkelse innen 6 uker fra sykehuset mottok henvisningen. Jeg fikk time omtrent på dagen 6 uker etter. Mammorgafi og ultralyd. Så kom en som tok biopsi av kulen med et samme. Fikk så nytt brev i posten om time for å bli orientert om resultatet ca 14 dager etter undersøkelsen. Der sprang bomben. Fastlegen hadde da allerede fått svarene tilsendt i posten, men det visste ikke jeg.

Kjenner igjen det med barna også. Det er vel en kvinnegreie å tenke på andre enn seg selv. Kjøpe småting til dem som de kan gjemme på. Si 5 ganger om dagen at ”jeg elsker deg” inntil ungen sukker og ser overbærende på meg og sier ”Ja, jeg vet det mamma”.

Men hør nå her. Det er bare tanker i hodet ditt. Forstår på deg at du sitter fast i de tankene nå, og at det kanskje er blitt en ” liten sannhet” som IKKE er en sannhet. Det er bare tanker. Kulen kan like godt være noe helt uskyldig. Spesielt siden den er bevegelig. Jeg er ikke lege, men jeg vet hvordan en fæl kul kjennes ut. Fæle kuler sitter fast. Væskefylt ufarlig syste er vel også en mulighet. Og skulle det vise seg at den er fæl, så fikser lo legene det også i de fleste tilfeller.

Og det som kommer til å skje med barna dine er at du sikkert kommer til å være moren deres i mange år ennå. Holde ut med dem i tenårene. Kjøre /hente på trening. Være oppgitt over rotet, sminken og klærne som flyter over alt, og ikke minst dataspillingen til minstemann. Hente de på natta når de har vært på fest og er småfulle og litt tåpelige. Jo, du har mye å se frem til

Anonym poster: 279fea40f84d04031e3228876a2a03d8

Anonym poster: 279fea40f84d04031e3228876a2a03d8

Takk Heldigvis er to av ungene voksen, så jeg har bare en liten igjen som bor hjemme

Ja er vel typisk oss kvinner og tenke på andre enn oss selv. Her går det mest på ungene ja. Vet jo at de største klarer seg, men er den minste jeg er bekymret for. Kanskje har jeg ikke noe å bekymre for heller, eller kanskje har jeg det.

Bare de forbaskete tankene kunne ha holdt seg unna, men jeg klarer jo ikke det... Prøver å tenke positivt, men så kommer de kastende over deg igjen., Spesielt når det ikke er noe som skjer og du er alene..Så nå forsøker jeg å flylle dagene med masse gjøremål for å unngå tankene som kommer snikende..

6 uker :O Det er jo helt forferdelig!! Jeg hadde håpet innen ei uke at jeg fikk komme!!!Er jo viktig å komme seg fort til undersøkelse i tilfelle det er noe alvorlig!

Vi har ikke mammografi er jeg bor, så de sendte henvisningen på mandagen til det sykehuset nærmest som har.. Jeg hadde håpet på bare ei ukes tid ventetid, men 6 uker er jo forferdelig om det skulle være noe :/

[AnonymBruker]

Det med å måtte vente er verst for tankene. Jeg måtte vente ytterligere 3 uker på operasjon. Legen var nøye med å si at tiden jeg måtte vente ikke hadde betydning for prognosen min, sjansen for å overleve. Det stemmer sikkert det når jeg setter det i perspektiv og tenker på at jeg hadde hatt den der i 4 år. Selv om den jo ble farligere jo større den ble.

Men tiden var vanskelig. Jeg ville ha handling og avklaring.... uansett.

Når du vet, enten det blir det ene eller det andre, så kan du enten glemme hele greia, eller orientere deg på nytt ut fra det nye ståstedet. Det verste er å ikke vite.

Jeg slang alltid på en dyster setning på alt jeg tenkte. Ferien til sommeren. Ja men tenk om. Bilen er gammel, må ha en nyere snart, men tenk om. Skal til tannlegen snart, ja men tenk om det er bortkastet.

Fant ut at jeg måtte ta meg sammen da setningen også kom da jeg tenke at jeg skulle gå ut med søpla. Det ble jo nesten komisk. Skjønte at jeg var på ville veier. Etter det bestemte jeg meg for å kutte ut en siste delen.... tenk om. Det gikk. Trykket lettet. Det var ingenting jeg kunne gjøre annet enn å vente. I dag er i dag, og i dag skjer det uansett ikke noe vondt. I morgen er i morgen, så fikk jeg heller ta det som måtte komme da, men ikke om det skulle ødelegge dagen i dag som var bra.

Anonym poster: 279fea40f84d04031e3228876a2a03d8

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to kuler, en i hvert bryst. Det tok flere år fra jeg oppdaget dem til jeg gikk til legen, rett og slett fordi jeg regnet med at de ikke var skumle. Akkurat det var litt dumt, man bør så klart undersøke det med en gang. Men de viste seg å være totalt ufarlige, slik jeg regnet med. Nå var jeg veldig ung da, i starten av 20-årene, og da er det visst veldig sjeldent at kuler i brystet er ondartede.

Husker ikke lenger hvor lenge jeg måtte vente før jeg fikk komme på undersøkelser osv., men det endte med at den minste kulen forsvant av seg selv. Den største ba jeg om å få fjernet fordi den var akkurat der BHen strammet og det var litt ubehagelig. De tok mammografi og prøve av den. Mammografien gjorde ikke noe vondt, og prøven var også peace of cake, selv om det var litt skummelt der og da. De ga meg først bedøvelsessprøyte og så førte de inn et instrument som liknet litt på en ishakke for å knipe løs en liten del av kulen. Jeg kjente dog ingenting pga. bedøvelsen.

Fikk svar til slutt om at alt var bra, og så kom jeg inn for å operere den bort. Er en veldig enkel liten operasjon, null stress. Ikke var det noe vondt etterpå heller, trengte ikke en gang å ta noe smertestillende.

Får håpe at det blir noe det samme for deg som det ble for meg. Lykke til

Anonym poster: 5eb0f2782b28438dc2ed8a7035e59d27

[Gjest TS]

Tusen takk for oppmuntring Hjelper å snakke her inne med dere

Jeg tenker også sånn.. tenk om..

Uff, får prøve å se fremover og tenke positivt, for har jeg kreft så har jeg jo det, Hjelper jo ikke å sutre .Det er jo der uansett.