Hadde dere klaget på kiropraktoren?

[AnonymBruker]

Hei. I går var jeg hos kiropraktor, og det ble en merkelig affære. Jeg har vært en del hos kiropraktor før, for noen år siden, og denne kiropraktoren kjente broren min litt (veldig perifert), kanskje det bidro til at han følte at han ikke trengte å være så seriøs og profesjonell med meg. Men i alle fall.

Han spurte hvorfor jeg kom, jeg forklarte at jeg har fått nakkesmerter etter databruk på jobben. Jeg fortalte at jeg er på vei tilbake til jobb etter utbrenthet. Han begynte å stille masse rare spørsmål om utbrenthet - om jeg så på meg selv som utbrent eller frisk nå, om det var hodet eller kroppen som var sliten, hvor lenge jeg hadde vært utbrent, hvor lenge jeg måtte hvile etter å ha gjort noe, og hvordan jeg hvilte, hvor sliten jeg ble av forskjellige ting, etter hvor lang tid jeg ble sliten osv. Okay, kanskje han mente det var relevant for behandlingen, for å få et bilde av stressnivået mitt eller hvor godt jeg ville tåle behandlingen eller gudene vet. Han pratet så mye om det og på en sånn måte at jeg følte jeg måtte forsvare meg selv, så jeg sa at jeg ikke vil være syk, og at jeg ikke hadde sett for meg at det var her jeg skulle være nå (altså på vei tilbake etter et kræsj. Ingen ser jo for seg at de skal kræsje). Men det svarte han ikke på.

Så begynte han å behandle meg, og jeg hadde tatt av meg cardiganen fordi det var varmt der inne, så jeg hadde en kortermet t-skjorte. Plutselig tok han på noen arr jeg har på armen etter en alvorlig depresjon jeg hadde for mange år siden, og sa "hva er det der for noe gammelt tull". Jeg sa det jeg skrev her, at det var pga en depresjon for mange år siden, og han sa "jeg trodde det var sånt 13-åringer drev med". Jeg sa at jeg var eldre enn det, og han mente da at det "hadde vært kulere hvis du var 13, det er ikke fullt så kult når du er eldre". Og så sa han at jeg fikk vel masse oppmerksomhet for det. Jeg svarte at jeg skjulte det og gikk med lange ermer i mange år, hvorpå han ble skikkelig overrasket og sa "så ingen visste det??" Da virket det som han tok det litt mer seriøst, men i feil retning, fordi han begynte å hinte om at det var bra jeg ikke fikk det til (bra jeg ikke klarte å ta livet av meg).

Jeg var så sjokkert at jeg ikke klarte å få sagt at hvis jeg hadde villet ta livet av meg hadde jeg da for pokker skjært på en annen måte (vil ikke beskrive det her, for jeg vil ikke gi noen noen ideer eller trigge mer enn nødvendig). Så han trodde tydeligvis at det var for å prøve å ta livet av seg, og skjønte ikke at det var det motsatte - noe jeg gjorde for å holde meg i live. Jeg fikk hvert fall sagt at det var noe jeg brukte for å ha noe å kontrollere og noe annet å bekymre meg om, slik at han skjønte at jeg ikke gjorde det fordi jeg prøvde å ta livet mitt. Jeg sa også at det ikke er noe særlig å ha slike arr, spesielt når jeg skal ta blodprøver og helsesekretærene ser det, sånn at han kanskje skulle skjønne hvor ukomfortabel jeg syns situasjonen var. Da svarte han bare "åja, sier de noe om det da?" Jeg svarte at nei, ingen sier noe, men de oppfører seg annerledes når de ser det, og at han var det første som sa noe. Han mente det var bra å si ting som de var. Jeg sa meg enig i det, for hva annet skulle jeg si?

Senere drev han og spøkte med utbrentheten, snakket i tullestemme om hvor teit det var å ha gått hjemme fordi man var "utbrent" og snylte på nav. Så begynte han plutselig å diskutere nav, spørre om de hadde behandlet meg bra og prata om at alle han visste om som hadde hatt noe med Nav å gjøre bare hadde hatt problemer med nav.

I tillegg mente han at jeg burde behandles for stram kjevemusklatur, enda det var nakken jeg hadde problemer med. Men ting henger jo sammen, så kanskje det er vanlig at de tar opp andre problemer pasienten ikke visste de hadde også. Men man hører jo om behandlere som gjerne vil behandle mest mulig over lengst mulig tid for at man skal bruke mye penger.

Jeg gikk derifra forvirret. Jeg følte meg latterliggjort fordi jeg har trengt nav, fordi jeg møtte veggen og fordi jeg attpåtil har arr. Jeg følte meg på et vis krenket, siden han fysisk tok på arrene mine enda det var nakken han jobbet med, og han kalte tykke, hvite arr "gammelt tull". Når det er såpass dypt er det ikke "tull" som noen fjortiser har gjort med passeren på ungdomsskolen fordi det er kult og for å kunne vise det frem etterpå. Når han ser at jeg har arr, hvorfor prate om det, og på en sånn måte? Tenk om jeg aldri hadde sluttet å kutte, jeg bare hadde funnet et annet sted å kutte som ikke synes og hadde gått hjem og kutta pga det han sa? Han kunne jo ikke vite at det var det eneste stedet jeg har arr. Kanskje hadde jeg lårene fulle av nye arr. Hvordan skulle han rodd seg ut av den situasjonen hvis jeg hadde brutt sammen pga det? Hvis jeg hadde hatt plenty av andre psykiske problemer og fått kjempeproblemer pga hans taktløshet når han ser jeg hvert fall en gang i fortiden har hatt det så forferdelig at jeg kutta i meg selv? Og hvorfor ta opp sånne ting, han er for pokker ikke psykolog, og det var ikke derfor jeg var der. Og det i tillegg til at jeg måtte bruke masse tid på å forklare hva utbrenthet er og rettferdiggjøre det.

Jeg tror nok ikke han mente noe vondt med noe av det han sa, han virket bare som han ikke hadde sosiale antenner i det hele tatt. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Syns dere oppførselen hans var grei? Jeg vil helst ikke bytte heller, for ellers må jeg ha en ny første time hos en annen kiropraktor, og det koster 500 kroner (det er dyrere første gangen). Og i tillegg skal jeg ikke gå dit i en så lang periode, så jeg tenkte vel bare å gå dit noen ganger til, og gå til en annen en hvis jeg skulle trenge kiropraktor en gang i framtiden. Nå kan han vel ikke ha igjen flere måter å fornærme meg på uansett. Men burde jeg gjøre noe med det? F.eks. si i fra til daglig leder ved klinikken, slik at han kan prate med ham om hvordan han oppleves, så andre slipper å gå gjennom noe lignende? Hvis det der er sånn han vanligvis oppfører seg antar jeg det ikke bare er utbrenthet eller kutting han tuller og fjaser med.

Så spørsmålene jeg har til de som har orket å lese så langt er: Var det der vanlig oppførsel? Var det over streken, eller bør jeg tåle såpass?

Anonym poster: 17b6dee57fb59a73c8f8f2fb897f2c33

[Pialill]

Herregud! Dette var LANGT over streken, jeg ville pratet med daglig leder eller sendt klage på ham. Gjerne skriftlig.

[belle_]

Det der er ikke vanlig oppførsel i det hele tatt. Hadde blitt veldig satt ut selv. Jeg vet jo at det finnes mennesker som han, som mangler sosiale antenner, og man kommer mest sannsynligvis til å møte på de fra tid til annen i enkelte situasjoner i livet. Jeg hadde bare gått der de timene jeg skulle for å bli ferdig med det å ikke kaste bort noe mer penger. Så lenge han gjør jobben sin så får det holde. Skjønner at det er kjipt å måtte forsvare seg selv, blir veldig provosert av slike folk som han. Jeg ville snakket med daglig leder eller sendt inn en klage.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok også reagert, men jeg er enig i det du skriver om at han nok ikke har de lengste sosiale antennene. Personlig ville jeg nok aldri ha klaget på noe slikt, bare bestilt time hos en ny neste gang for å slippe å måtte grue meg til om han ville oppføre seg likedan på resten av timene.

Anonym poster: df6efa621e4f290369635112f14949ce

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar! Er godt å se at andre også ville reagert på dette. Er litt i tvil om hva jeg skal gjøre videre. Hvis jeg klager, vil det jo ikke være noe problem for kiropraktoren å skjønne at det var jeg som klaget, og da er det bare å finne telefonnummeret mitt i systemet der og ringe og skjelle meg ut, hvis han skulle ha lyst til å gjøre noe sånt. Hvis jeg ikke klager, men bare bestiller time hos en annen kiropraktor på samme sted, vil jeg treffe på den kiropraktoren jeg var hos først, og det kan bli fryktelig pinlig. Hvis jeg går til en på et helt annet sted må jeg begynne på nytt, betale førstegangspris på nytt og kanskje få en ny tilnærming på behandlingen, slik at det kanskje tar lenger tid. Jeg har ikke så god råd og vil bare bli ferdig med det.

På den ene siden tenker jeg at jeg ikke har lyst til å gå til ham igjen, på den andre siden er det kanskje en grei utfordring å takle slike mennesker og nå er jeg hvert fall forberedt på oppførselen hans. Hvis jeg hadde greid å bare se det komiske i hans fullstendige mangel på sosiale antenner i stedet for å faktisk bli litt lei meg og fornærmet, så hadde det ikke vært noe problem. Kanskje jeg bare er for hårsår. Men det er som sagt godt å vite at jeg ikke er den eneste som hadde reagert på dette

Anonym poster: 17b6dee57fb59a73c8f8f2fb897f2c33

[Sugerøret]

ufin oppførsel og jeg ville ikke gitt han en krone for å behandle meg

Vedr. nakken og smerter.Du kan få veldig sterke smerter i nakke eller kjeve av muskler der.Så han kan ha vært inne på noe.

Men se og få bytta kiropraktor!

[pantora]

Herregud, nei det der er overhode ikke grei oppførsel! Bra du klarte "forsvare" deg såpass godt, det tror jeg ikke at jeg hadde klart. Jeg var nylig hos kiroprator selv, har ganske ferske arr som hun tydeligvis så, men holdt klokelig kjeft om.

[AnonymBruker]

Hmm, kanskje jeg skulle bytte til en annen på samme sted, så får det heller bare bli pinlig hvis jeg ser ham. Det burde jo uansett bli mest pinlig for han som ikke klarer å holde på pasientene sine. Så kan jeg si til den nye hvis han spør at jeg følte meg latterliggjort pga gamle arr etter en depresjon og derfor ville bytte. Bedre å si det selv enn at de skal prate om meg på bakrommet og jeg blir framstilt som gal eller overfølsom. Har kiropraktorer taushetsplikt, forresten? De har kanskje ikke lov å prate om meg...

Anonym poster: 17b6dee57fb59a73c8f8f2fb897f2c33

[makkapakka]

vel oppførselen slik jeg tolker det er vel for å gjøre problemene dine små eller få de til å forsvinne, så hvis det var meg så hadde jeg godtatt det han sa, og kanskje ikke tenkt så mye mer på at jeg hadde vært utbrent og måtte bruke NAV osv.

Heller det enn en som er så forståelsesfull at han gnir det inn så jeg går hjem og syns enda mer synd på meg selv...

Hadde prøvd engang til for å se hvilken oppførsel han hadde da..

[AnonymBruker]

Bytt kiropraktor!

Når det er sagt så fører ofte nakkeproblemer ofte til veldig stram kjevemuskultatur. Sliter med det selv etter jeg fikk nakkesleng.

Anonym poster: 6846be7599e0397b5e61bdb2bcf79c7f

[AnonymBruker]

Hvorfor går du til privat kiropraktor? Har du ikke fått henvisning fra legen din?

Hvis du har det så bør du heller finne en som har en slik avtale at du får frikort, jeg kommer ikke på hva det heter nå. Men hvertfall, da betaler du kun opp til en viss sum, og så får du resten dekket.

Anonym poster: dc63a685222b2932e0e24951dd675f5a

[AnonymBruker]

Makkapakka: Ja, det har du rett i, heller det enn en som gnir det inn. Men hvorfor ta det opp i det hele tatt? Jeg var der for nakken, ikke for psykologtime. Han hadde ikke trengt hverken å spørre så mye om utbrenthet, prate om nav eller ta opp arrene mine. Merkelig oppførsel, syns jeg.

AB 10: Takk for info, det betyr forhåpentligvis at han er seriøs og ikke bare prøver å få meg til å ta flere timer enn jeg trenger.

AB 11: Har ikke de reglene blitt endret? Helfo dekker deler av behandlingen og kiropraktorene har direkteoppgjørsavtale. Egenandelen må man likevel betale, som er 500 kr første gang og noe sånt som 350 kr de neste gangene.

Anonym poster: 17b6dee57fb59a73c8f8f2fb897f2c33

[AnonymBruker]

Min første time hos kiropraktor var også mange spørsmål som du beskriver i første avsnitt. Om jobben, arbeidstider, arbeidssituasjon, stress osv. Dette gjør de for å kartlegge hva som forsårsaker problemene dine. Jeg fikk også spørsmål om kjeven min. Og ja, den har låst seg tidligere, så det henger nok veldig sammen. Jeg fikk også øvelser og veiledning om hvordan jeg kan endre arbeidssituasjonen min for å unngå å få enda mer problemer.

Men alt det andre du skriver er jo helt på trynet!!

Anonym poster: fb2aaf35cbb38e2e4495b74c3de29442

[AnonymBruker]

AB 11: Har ikke de reglene blitt endret? Helfo dekker deler av behandlingen og kiropraktorene har direkteoppgjørsavtale. Egenandelen må man likevel betale, som er 500 kr første gang og noe sånt som 350 kr de neste gangene.

Anonym poster: 17b6dee57fb59a73c8f8f2fb897f2c33

Det tørr jeg ikke å si noe om da det godt kan ha skjedd endringer, men når jeg gikk til behandling så gikk det på frikortet som jeg til slutt fikk (hadde så mange behandlinger). Da betalte jeg egenandelene helt til jeg hadde kommet opp på en viss sum, så fikk jeg frikort, og så var resten av behandlingene gratis det året. Men det gjelder hvertfall ikke hos private. Du kan jo høre med legen din? Dumt å betale mer enn du må, når økonomien er stram.

Anonym poster: dc63a685222b2932e0e24951dd675f5a

[AnonymBruker]

Jeg fikk også øvelser og veiledning om hvordan jeg kan endre arbeidssituasjonen min for å unngå å få enda mer problemer.

Anonym poster: fb2aaf35cbb38e2e4495b74c3de29442

Det var en annen rar ting, at det sa han ingenting om, enda det var derfor jeg fikk problemer i utgangspunktet. Så jeg begynte å fiske og spørre om sittestillinger og øvelser, og først da sa han "ja, du bør sitte sånn *viste riktig sittestilling ved pulten*, men alle stillinger blir vonde etter hvert". Og det var alt jeg fikk vite om det.

Det er jo betryggende å vite at du også fikk mange spørsmål Da var det kanskje ikke så rart. Men jeg har vært hos andre kiropraktorer før, og da har jeg bare opplevd å få spørsmål som jeg også anser som relevante. Det her virket bare snodig... Noen spørsmål om utbrenthet skjønner jeg han må stille, men det tok litt av!

AB 14: På helfo står det at det ikke omfattes av frikortordningen lenger. Så da har det nok endret seg...

Anonym poster: 17b6dee57fb59a73c8f8f2fb897f2c33

[AnonymBruker]

AB 14: På helfostår det at det ikke omfattes av frikortordningen lenger. Så da har det nok endret seg...

Anonym poster: 17b6dee57fb59a73c8f8f2fb897f2c33

Det var dumt. Blir jo veldig dyrt.

Anonym poster: dc63a685222b2932e0e24951dd675f5a