Vanlig at katten har egen personlighet? At den blir sur lenge om den blir sur for noe osv?

[AnonymBruker]

Hei! Vi har en katt som vi har hatt i ca. 1 år nå. Hun er da ca 1 år og 2 måneder gammel.

Jeg har vokst opp med en del katter siden jeg bodde på gård, men den katten vi har nå er veldig spesiell.

Hun har ansiktsuttrykk. Om noen løfter henne opp, får hun et uttrykk som sier "oh no!" eller noe, og om hun er rampete ser man det veldig godt også. Hun har og en hel del andre uttrykk, og man ser godt hva hun mener.

Om hun blir sur for noe, er hun sur i en time eller to før hun blir blid igjen. Da vil hun ut, og om man slipper henne ut vil hun inn igjen etter 2 min. Sånn holder hun da på veldig lenge.

Og om hun ikke får som hun vil, løper hun etter meg og slår til foten min med forlabben (uten at hun bruker klør).

En hel del andre ting og jeg ikke kommer på i farten.

Er dette normalt for en katt?

Anonym poster: 7f1e8753306b195c2279a57483b66959

[Missandei]

Katter har helt klart personlighet. Se f.eks. denne tråden. Men mennesker har nok en tendens til å overtolke en del av signalene, og gi de menneskelige karaktertrekk som de nok egentlig ikke gir uttrykk for.

Jeg har hatt flere katter oppigjennom, og de varierer stort i personlighet, og finner seg sine måter de interagerer med mennesker på, som varierer fra katt til katt. Det er en av de fine tingene med katter synes jeg, nettopp at de er så særegne.

[CathFoto]

Helt normalt, selv har jeg tre puser med veldig forskjellige personligheter.

Pus1: Sort og hvit huskatt på 8 år. Hun er sjefen i huset, og virker ofte grinete og tverr ovenfor de to andre pusene. Men ovenfor oss er hun en liten koseklump, som ligger på fanget så mye hun kan, og gjerne under dyna, når hun vil at vi skal flytte oss i sengen lager hun en kvekkelyd, og gir seg ikke før hun får det som hun vil. Hun vil helst spise agurk, melon og potetskrell. Og når de får våtfor på kontoret gjemmer hun seg under senga på soverommet fordi hun vet at da skal de være på kontoret i to timer mens vaskedamen er her. Ellers elsker hun kontoret som har masse soveplasser, klatrestativ, mat, vann og kattedoer.

Pus2: Sort og hvit huskatt på 5 år. Kattungen i familien, han er nysgjerrig og leken og har et kattunge-uttrykk i ansiktet. Vil ikke ligge på fanget, men står gjerne på hodet mitt i sengen for å få kos. Han later som han er tøff, men er en pysepus etter å ha levd på gaten som kattunge. Hyler med engang vi legger oss, og står foran alle lukkede dører og kurrer. Men ut vil han ikke, bare se. Løper etter de to andre pusene, og spiser helst kjøtt og elsker våtfor. Veldig lett å lure inn på kontoret, og klager ikke når han er der.

Pus3: Hellig Birma på snart 11 år. Hun tigger som en proff, og har perfeksjonert sine "puss in boots øyne" etter vi fikk henne for 2,5 år siden. Livredd barn, men elsker voksne, hun skamløst flørter med alle som er på besøk og vil ligge på fanget deres hele tiden. Hun er kjempegod på å trøst om man er lei seg, og prater masse. Elsker å ligge på alt som er nytt, og helst i noe varmt i høyden. Blir som en kattunge når Pus2 løper etter henne, og har hvesekonkurranser med Pus1.

[AnonymBruker]

Katter har helt klart personlighet. Se f.eks. denne tråden. Men mennesker har nok en tendens til å overtolke en del av signalene, og gi de menneskelige karaktertrekk som de nok egentlig ikke gir uttrykk for.

Jeg har hatt flere katter oppigjennom, og de varierer stort i personlighet, og finner seg sine måter de interagerer med mennesker på, som varierer fra katt til katt. Det er en av de fine tingene med katter synes jeg, nettopp at de er så særegne.

Takk!

-TS

Anonym poster: 7f1e8753306b195c2279a57483b66959

[AnonymBruker]

Helt normalt, selv har jeg tre puser med veldig forskjellige personligheter.

Pus1: Sort og hvit huskatt på 8 år. Hun er sjefen i huset, og virker ofte grinete og tverr ovenfor de to andre pusene. Men ovenfor oss er hun en liten koseklump, som ligger på fanget så mye hun kan, og gjerne under dyna, når hun vil at vi skal flytte oss i sengen lager hun en kvekkelyd, og gir seg ikke før hun får det som hun vil. Hun vil helst spise agurk, melon og potetskrell. Og når de får våtfor på kontoret gjemmer hun seg under senga på soverommet fordi hun vet at da skal de være på kontoret i to timer mens vaskedamen er her. Ellers elsker hun kontoret som har masse soveplasser, klatrestativ, mat, vann og kattedoer.

Pus2: Sort og hvit huskatt på 5 år. Kattungen i familien, han er nysgjerrig og leken og har et kattunge-uttrykk i ansiktet. Vil ikke ligge på fanget, men står gjerne på hodet mitt i sengen for å få kos. Han later som han er tøff, men er en pysepus etter å ha levd på gaten som kattunge. Hyler med engang vi legger oss, og står foran alle lukkede dører og kurrer. Men ut vil han ikke, bare se. Løper etter de to andre pusene, og spiser helst kjøtt og elsker våtfor. Veldig lett å lure inn på kontoret, og klager ikke når han er der.

Pus3: Hellig Birma på snart 11 år. Hun tigger som en proff, og har perfeksjonert sine "puss in boots øyne" etter vi fikk henne for 2,5 år siden. Livredd barn, men elsker voksne, hun skamløst flørter med alle som er på besøk og vil ligge på fanget deres hele tiden. Hun er kjempegod på å trøst om man er lei seg, og prater masse. Elsker å ligge på alt som er nytt, og helst i noe varmt i høyden. Blir som en kattunge når Pus2 løper etter henne, og har hvesekonkurranser med Pus1.

Takk skal du ha!

-TS

Anonym poster: 7f1e8753306b195c2279a57483b66959

[Gjest BettyBoop]

Hei! Vi har en katt som vi har hatt i ca. 1 år nå. Hun er da ca 1 år og 2 måneder gammel.

Jeg har vokst opp med en del katter siden jeg bodde på gård, men den katten vi har nå er veldig spesiell.

Hun har ansiktsuttrykk. Om noen løfter henne opp, får hun et uttrykk som sier "oh no!" eller noe, og om hun er rampete ser man det veldig godt også. Hun har og en hel del andre uttrykk, og man ser godt hva hun mener.

Om hun blir sur for noe, er hun sur i en time eller to før hun blir blid igjen. Da vil hun ut, og om man slipper henne ut vil hun inn igjen etter 2 min. Sånn holder hun da på veldig lenge.

Og om hun ikke får som hun vil, løper hun etter meg og slår til foten min med forlabben (uten at hun bruker klør).

En hel del andre ting og jeg ikke kommer på i farten.

Er dette normalt for en katt?

Anonym poster: 7f1e8753306b195c2279a57483b66959

ÅÅÅ for en søt og herlig katt. Digger katter med særegen oppførsel.