Å nekte barnet sukker- 3 åring.

[AnonymBruker]

Hvorfor vil noen foreldre nekte en 3 åring å spise prim på brødsiven, rosiner, brunost, vafler osv? Jeg fatter ikke hvorfor. Kan noen forklare?

Anonym poster: efed79386ed97895bbccf31c21bd64a7

[Gjest Fairydust]

Det er jo hysteri rundt sukker om dagen. Sukker og karbohydrater er blitt den store synderen. Før var det fett som var farlig, nå er det sukker. Det neste blir vel noe helt annet igjen.

Men vi vet jo at sukker har mange ulemper for helsa, så det er greit å ikke pøse på med masse sukker i kostholdet. Men at barn får sukker av og til, f.eks. lørdagsgodt eller prim på brødskiven noen dager i uka, ser jeg virkelig ikke problemet med. Men igjen, jeg er ikke hysterisk. Jeg har heller ikke barn enda.. Så kanskje hysteriet kommer når jeg får barn?

[Gjest chiki]

Vi var slik, frem til hun ble 1 år:) Fikk ikke kaker, vafler eller godteri før 1 års dagen, og fikk da sjeldent en stund frem til hun begynte å skjønne mer.

Men å ikke la barn spise rosiner, prim og brunost som er normale ting er passe drøyt!

[Chiquita]

Noen som har sjekket sukkerinnholdet i 'sunne' kaviar, mot prim og brunost?

[Gjest Delphina]

Kan være kosthold, jeg vet ikke. Kan hende foreldrene har andre alternativer til snop og slikt? Nå er jo ikke brunost og prim snop, men de mener det kanskje det ikke er godt for barnets utvikling. Jeg kan bare se ting fra mitt ståsted (med ei datter på nesten 1 år, og da er jo situasjonen helt annerledes).

Mat med mye sukker i gir jeg ikke datteren min, av det faktum at jeg helst vil hun skal ha gode matvaner og ikke bli vant til veldig sukkerholdig mat før hun vet at annen og mer sunn mat også er godt. Hun spiser godt og spiser det meste, er veldig glad i fisk og grønnsaker. Hun får ikke det du har nevnt da vi ikke har prim eller brunost hvor jeg bor, og rosiner er noe hun har fått litt av i det siste, nå som hun har virkelig god kontroll på å tygge. Nå er datteren min rundt året, så det gjelder kanskje ikke helt i denne situasjonen. Kall meg gjerne hysterisk, men jeg synes det er viktig at hun får et godt grunnlag til godt kosthold og blir vant til sunnere ting før sukkerholdig og usunn mat..

[Bachata]

det kommer jo litt an på synes jeg.

Hva spiser ungen til vanlig? Er prim på brødskiva det eneste ungen vil ha, eller spiser den næringsrikt pålegg og vil ha ei skive med prim etterpå?

Jeg er nok det flere her vil kalle hysterisk, og har sagt ifra til de rundt meg at når ungen min kommer så er det helt uaktuelt at voksne forer ham med sukker før han faktisk er gammel nok til å spør om det selv.

Og også da, vil han ikke få spise nugatti, prim og annet sukkerpålegg som hverdagspålegg nei.

Barn vokser, de trenger næringsrik mat for å utvikle seg. Lar man dem spise sukker på brødskiva hver dag, så er det kanskje ikke så rart at problemet med overvekt fra tidlig alder er økende.

[Timseh]

Min sønn er "bare" 1 år, men har aldri smakt kake, is, chips, snop, boller o.l. Ei heller saft, brus eller juice (kun hjemmelaget juice). Han får fisk på brødskiva, ost, kalkunfilet eller frukt og grønnsaker. Han vet rett og slett ikke hva han går glipp av. Synes det er unødvendig med mye sukker og tull når de ikke aner hva det er en gang. Var selv et overvektig barn på 110 kg, så det er vel der mye av det henger igjen. Slanket meg til normalvektig rett etter graviditeten, så..

[LilleLola]

Det kan være en grunn til det, jeg har en bror som blir depressiv/stresset/sint får han i seg sukker fra prim, ketchup, pølsebrød, pastasaus. Han tåler veldig lite, noe den nærmeste familien merker veldig godt, mens andre syns synd på ham og gir ham ting han ikke tåler, for det kan jo ikke være sååå farlig med liiiitt sukker.. nei, for det vet ikke vi best...

[Harlekin]

Hvorfor vil noen foreldre nekte en 3 åring å spise prim på brødsiven, rosiner, brunost, vafler osv? Jeg fatter ikke hvorfor. Kan noen forklare?

Anonym poster: efed79386ed97895bbccf31c21bd64a7

Å holde usunne ting til helger og andre spesielle anledninger, synes jeg bare er bra. Men hvis barna aldri får disse tingene, ja, da synes jeg det er såkalt "hysterisk" (er egentlig ikke fan av å bruke dette ordet), eller i hvert fall overdrevet. Med mindre det er en faktisk grunn a la sykdom, intoleranse, allergi eller lignende.

Hos meg er forresten brunost hverdagspålegg, ikke festpålegg, og rosiner/tørket frukt er sunt.

Endret 30. september 2012 av Harlekin

[Tolly]

Nå er ikke vår ett år enda. Men jeg kommer til å fortsette å nekte henne slikt så lenge det lar seg gjøre. La meg forklare:

- familien min sitter som sultne gribber og venter på den dagen de kan tylle i henne brus, is og kaker. Masse! Derfor er det lettere å håndheve et totalforbud.

- de får nok når det blir på tide med bursdager, besøk og overnattinget og andre aktiviteter der det natuligvis skal serveres i hovedsak pølser, boller og is.

- når det gjelder sjokoladepålegg, brunost, prim ol., så er det noe vi aldri har i hus til oss selv. Jeg ser ingen grunn til å tilby det, når det ikke inngår i vår husholdning fra før. Vi har syltetøy, så det blir hun å få.

- jeg har absolutt ingen tro på dusteargumentet at de som aldri får slikkerier hjemme, blir helt tøvete og gale når de får det andre steder. I så fall får hun heller være litt "gal etter godter" de gangene det tilbys. Det er bedre det, enn at hun skal få det daglig for å unngå en viss adferd de få gangene muligheten er der.

Men hun får rosiner, druer, mango osv.

Ut over det, får andre bare synes hva de vil, baksnakke og himle med øynene. Det gjør ikke vont noen steder, og plager bare de som har et problem med det.

[Gjest Dorey]

- jeg har absolutt ingen tro på dusteargumentet at de som aldri får slikkerier hjemme, blir helt tøvete og gale når de får det andre steder. I så fall får hun heller være litt "gal etter godter" de gangene det tilbys. Det er bedre det, enn at hun skal få det daglig for å unngå en viss adferd de få gangene muligheten er der.

Da jeg jobbet i barnehage var dette noe av det jeg fant mest påfallende. De barna som hadde foreldre som nektet dem sukker (og som gav oss en reprimande når vi hadde hatt pannekaker m/syltetøy) ble helt ville når det først var sukkerholdig mat tilgjengelig. Her var det snakk om å forsøke å rive bursdagskake ut av hendene til andre barn, å sluke brødskiver med syltetøy i voldsom fart etc.

Men ellers er jeg enig i at man bør begrense sukkerinntaket mest mulig, og at små barn ikke trenger godter, brus og kaker.

[daemonia]

Vår grunn for å begrense sukkerinntak kraftig er fordi vi har en gutt med et blodsukker som ikke tåler sukker fra f.eks. vanlig godteri, eller is og liknende. Vi har valgt å bruke sukkerfrie alternativer fordi det er bedre for ham. Han har det ikke godt når blodsukkeret svinger fordi han klarer ikke å styre reaksjonene selv.

Men vafler, prim, osv får han jo en gang i blandt. Men det hører ikke til i basiskostholdet for å si det slik. Det er kosemat som en spiser en gang i blandt. Til bursdager får han selvsagt kaker og godteri på lik linje med andre, men da må vi være klar og hjelpe ham gjennom det.

Og nei, han kaster ikke alt han kan i seg bare fordi vi gir en annen type godteri. Han viser like mye måtehold hos andre som han gjør hjemme. Det har med hvilke holdninger vi fremmer å gjøre, ingenting annet.

Men det er selvfølgelig ikke alle som har en direkte grunn til det. Det virker som om mange bare er hysteriske og er for opptatte av å være sunne. Mange fremstiller det slik i hvert fall.

Men en ting er jeg "hysterisk" på, og det er nemlig Nugatti og slike ting. Sjokolade er godteri, og godteri har ingenting på brødskiva å gjøre. Så derfor kommer det aldri inn i huset. Brødskiva skal ha pålegg, ikke snop.

[Harlekin]

Jeg må innrømme at jeg har vært ganske slapp på dette med "sukkermat i helgene" og slikt, mest fordi jeg har en datter som spiser svært lite og har gjort det hele tiden. Jeg er altså sjeleglad når jeg får i henne noe, og kostholdet vårt er sikkert ikke det sunneste. Likevel er det bra nok, tror jeg. Vi spiser normal mat, med litt søtt/salt her og der. Min datter spiser ikke kaker ("liker ikke"), men hun liker skillingsbolle, så det kjøper vi hver fredag etter barnehagen. I helgen blir det litt snop, som oftest fordelt på to dager (hun spiser lite, så det er ikke mye som skal til). Hun har fått smaken på is nå, og det er et område vi nå må begrense inntaket, ser jeg. Det største problemet vårt har vært brus (sukkerfri). Dette er heldigvis mye bedre nå, hun spør ikke etter det lenger, vanligvis, unntatt når vi har det i helgene. Her måtte vi være bevisste på å drikke vann til middag i hverdagene, og ikke ha brus stående så hun ser det.

[Tolly]

Nei, men så tenker jeg det er en forskjell på pannekaker, syltetøy og en vaffel her og der. Jeg betegner meg ikke som en av de hysteriske.

Vet om et par bhg som feirer alle barnas bursdager med det foreldrene tar med av kaker i tillegg til is med tilbehør. Så skal det feires hjemme, så er det helge"kos", private bursdager for voksne og barn, i tillegg til den spesielle besteforeldre/tantekosen som kun kan gis ved at masse usunt fortæres. Og jo mer kake og brus som går ned, jo flinkere er barnet til å spise. Det går slag i slag med usunn mat!

For de som har hysteriske foreldre som har tatt makta over et annet individs kosthold (barnet), er det sikkert naturlig at barnet yter motmakt.

For min del er det mer greia at ungen får ete det vi har. Jeg blir ikke å kjøre på med Sprett-produkter, litago, jus og brus bare for at andre definerer et betydelig større inntak av slik mat som normalt.

Jeg kommer jo heller ikke til å gi henne alkohol som fjortenåring for at hun skal få et "normalt" forhold til alkohol. Eller la henne råkjøre når vi skal øvelseskjøre for at hun ikke skal få så lyst til å kjøre fort når hun får lappen. Osv, osv...

[Silfen]

Min sønn er "bare" 1 år, men har aldri smakt kake, is, chips, snop, boller o.l. Ei heller saft, brus eller juice (kun .hjemmelaget juice). Han får fisk på brødskiva, ost, kalkunfilet eller frukt og grønnsaker. Han vet rett og slett ikke hva han går glipp av. Synes det er unødvendig med mye sukker og tull når de ikke aner hva det er en gang. Var selv et overvektig barn på 110 kg, så det er vel der mye av det henger igjen. Slanket meg til normalvektig rett etter graviditeten, så..

Det fikk ikke min første heller. Men så begynner de i bhg og går i bursdag osv og folk respekterer absolutt ikke de grenser man har.

Og så får man søsken og da går ting iallfall rett vest.

[AnonymBruker]

Hvorfor vil noen foreldre nekte en 3 åring å spise prim på brødsiven, rosiner, brunost, vafler osv? Jeg fatter ikke hvorfor. Kan noen forklare?

Anonym poster: efed79386ed97895bbccf31c21bd64a7

En del foreldre er desverre hysteriske. Jeg mener at alt går an i ny og ne, samtidig så styrer vi bort fra syltetøy og sjokoladepålegg til brødet som poden får med seg i barnehagen. Prim får h*n ofte. Jeg har aldri syns at dette inneholder så mye fett. Kjeks får ungen som regel kun en gang i uka. Vi prøver å ikke la ungen få brus, så per dags dato er h*n ikke så veldig glad i kullsyre, og det synes jeg er helt ok. Godteri får h*n i helgene, men det er i begrensede mengder.

Anonym poster: d81c1b717e63e0175d716b0c55087008

[AnonymBruker]

Enig i at sukker i barns (og voksnes) kosthold bør begrenses, og at søtt pålegg, brus osv hører lørdagen til. Hører veldig mange foreldre si "Han nekter å spise annet enn nugatti, så da må jeg jo gi han det?".. MÅ man det? Selvfølgelig vil en unge forlange nugatti fremfor annet pålegg, men hvorfor har han fått valget i utgangspunktet? Mener ikke at man skal la barn sulte, men MÅ man ty til sukker? Virker litt for enkelt spør du meg.

Selv er jeg heldig å ha et barn som spiser alt mulig, men hun har selvsagt ikke alltid vært sånn. Men vi har som hovedregel (i helgene, når vi har syltetøy, prim og slikt) at man må spise en skive med sunt pålegg først, før man tar en skive med søtt.

Anonym poster: c5155f876721781c68a57c85f75e9fd4

[Mafalda]

Det er veldig stor forskjell på en ettåring og en treåring.

Nå skal jeg være så ærlig og si at jeg ikke husker om ungene fikk brunost da de var ett, to eller tre, men vi har alltid vært helt gjennomsnittlig strenge her i gården- babyer får ikke godteri, deretter er det i helgen, og ikke for mye sukker, men å nekte en treåring rosiner og prim synes jeg er... spesielt.

Ellers måtte jeg humre av Silfens kommentar. Det er noe med det, at når de selv skal ut i verden, og ikke minst når de får søsken som er partners in crime, da er kampen på det nærmeste tapt (og ofte oppleves det heller ikke som like viktig).

[makkapakka]

alt som er FORBUD blir det bare bråk av sa en adm.dir til meg, og mente at begrensninger var mye bedre metode.

[AnonymBruker]

- jeg har absolutt ingen tro på dusteargumentet at de som aldri får slikkerier hjemme, blir helt tøvete og gale når de får det andre steder. I så fall får hun heller være litt "gal etter godter" de gangene det tilbys. Det er bedre det, enn at hun skal få det daglig for å unngå en viss adferd de få gangene muligheten er der.

Jeg var et sånt barn som aldri fikk godterier, og husker veldig godt det du beskriver, det er faktisk sånn. Og det verste med det var hvor slitsomt det var for meg. Jeg klarte ikke ha det gøy sammen med barna vi besøkte dersom jeg visste det sto vafler på bordet, jeg spiste til jeg var omtrent på grensa til å kaste opp, bare fordi jeg visste det var lenge til neste mulighet. Jeg vil ikke at sønnen min skal ha det slik, derfor praktiserer jeg moderate mengder fremfor forbud. Og jeg ser at det funker; han er fornøyd med det lille han får, han kan si nei takk når han ikke har lyst på mer osv.

Anonym poster: 1ac73b4bc53cade20df6d81d4b549af9