Hvorfor oppfører jeg meg sånn?

[Gjest ts]

Jeg er en oppmerksomhetssyk hore. Jeg har gjort ekstreme ting bare for å få oppmerksomhet, ting som kunne endt med døden. "ulykken" min kom i avisa, og det var det beste som kunne hendt meg. Jeg var så "stolt" over at jeg kom på sykehuset. Alt var faenma bare bløff. Jeg har utnyttet folk til min fordel. Jeg skammer meg sånn.

jeg har jugd på meg sykdommer, prøvd å få sykdommer og gudene vet hva.. jeg har jugd så mye at jeg vet ikke lenger hva som er sannhet og hva som er løgn, så det er vanskelig for meg å forklare.

Jeg har mange arr etter kutt og tatt mengder med alkohol og piller, men jeg vet ikke om jeg gjorde det fordi jeg ville ha oppmerksomhet eller fordi jeg ville dø.

Jeg har vært tvangsinnlagt på lukket avdeling, fordi jeg var helt "gal". jeg sa jeg var full og ikke kunne huske noe. jeg var egentlig ikke så full, jeg husker alt jeg gjorde og jeg gjorde det med vilje. jeg skada ikke noen, bare så det er sagt.

Dette er første gang jeg forteller dette til noen, til og med innrømmer det for meg selv. Psykologene har erklært meg frisk, men de visste ikke dette.

Min teori er at jeg aldri ble sett. På barne og ungdomskolen var jeg sjenert og sa ikke et ord. jeg ble aldri sett, hørt, husket og folk visste ikke engang hvem jeg var. Men dette skjønner jeg ikke..

Nå går jeg på videregående. Jeg har kjæreste, gode venner, hest og alt er egentlig bra. Hvorfor føler jeg fortsatt trang til å gjøre ting for å få oppmerksomhet? jeg er så redd for hva jeg kommer til å gjøre!! jeg vil ikke gjøre noe mer, jeg vil være normal. Jeg vil ikke være dette forferdelige mennesket..

[Gjest badeand1]

Kanskje du føler at folk ikke bryr seg nok? At du må gjøre de tingene for at de rundt deg skal vise at de bryr seg om deg ordentlig? Eller så liker du den "offer-rollen" og oppmerksomheten.

[Gjest Gjest]

Borderline kanskje? Håper du forteller psykologen alt dette sånn at du får hjelp. Kan ikke være greit å ha det slik. Ønsker deg alt godt:-)

[Gjest ts]

Borderline kanskje? Håper du forteller psykologen alt dette sånn at du får hjelp. Kan ikke være greit å ha det slik. Ønsker deg alt godt:-)

Jeg går desverre ikke til psykolog lenger, da de følte at jeg ikke trengte hjelp lenger. Legen min har prøvd å henvise meg til bup to ganger, men avvist begge gangene.

Takk for det

[Gjest ts]

Kanskje du føler at folk ikke bryr seg nok? At du må gjøre de tingene for at de rundt deg skal vise at de bryr seg om deg ordentlig? Eller så liker du den "offer-rollen" og oppmerksomheten.

Jeg har mange som bryr seg om meg, og det er jeg takknemmelig for. Jeg liker at folk synes synd på meg, så jeg heller mest mot den "offer-rollen"..

jeg har prøvd å "glemme" dette, glemme at jeg gjorde alt for oppmerksomhet, ikke fordi jeg var syk. jeg har så dårlig samvittighet ovenfor de som faktisk er syke. men samtidig må jeg jo være ganske syk som gjør sånne ting for oppmerksomhet?

Det går ikke ann å glemme, jeg har prøvd. jeg har ikke sagt dette til en sjel. Alle tror jeg er frisk nå, så jeg er så redd for å ødelegge noe med et nytt "stunt". Livet mitt er så bra nå! Jeg har aldri turt å fortelle dette til psykologen(e) fordi jeg er så redd for stoltheten min..