Hvis psykologen ikke synes problemet er noe problem?

[Gjest Gjest]

Kort fortalt, jeg ble utsatt for vold (slag, klaps, lugging) som del av oppdragelsen (født på 80-tallet) og sliter enda med det. Det er en medvirkende årsak til at jeg har svært dårlig kontakt med familien min. Jeg har tenkt på å gå til psykolog og få ryddet opp i dette, men jeg er skeptisk, fordi jeg er redd for at det fortsatt finnes mange som mener dette er en akseptabel oppdragelsesform, kanskje helst litt eldre mennesker og folk fra endel andre land? Jeg trenger liksom ikke å få høre at "det er helt normalt å slå ungene sine hvis de gjør noe mor og far ikke liker, så det er ingenting å oppsøke psykolog for"... Så, hva gjør jeg? Dropper hele greia, eller håper på å finne en som har forståelse?

[MilleLille]

Vold er ikke tillatt i Norge, så om de mener det burde de ikke få lov til å jobbe som psykologer. Jeg tror nok de aller fleste psykologer er strengt i mot dette, da de mest sannsynlig(og forhåpentligvis) har vært borti mange saker hvor mennesker har store psykiske problemer grunnet dårlig oppdragelse og/eller vold.

[Kapteinen]

1. Vold var ikke en vanlig del av oppdragelsen på 80-tallet, og uansett så er det i dag rimelig stor enighet om at dette ikke er akseptabelt.

2. En psykologs jobb er ikke å bestemme om pasienten har "rett" til å slite eller ikke. En psykolog skal identifisere pasientens problem og hjelpe vedkommende med å takle det, har ingenting å si om det er voldstraumer eller frykt for rosa ballonger, så lenge det er et problem for pasienten er det reelt.

Bottom line, du har blitt utsatt for noe uakseptabelt og det modig av deg å ta tak i det. Skaff deg hjelp dersom du føler du trenger det.

Endret 24. september 2012 av Kapteinen