Prøvelykke

[Pyntestøv]

Jeg har også litt varierte beveglser fra dag til dag. Noen dager sparker hun kraftig, andre dager er hun roligere. Mener det er fra uke 24 jordmor gjerne vil at man kjenner liv daglig. Nå gjør jeg det altså, men det varierer liksom i styrken på bevegelsene

Jeg er glad jeg kjenner hver dag mtp på at morkaka ligger, men jeg blir jo på randen av hysterisk så fort det er stille noen timer. Jeg sliter meg selv ut. Godt å lese at flere også har litt varierte bevegelser og at det er helt vanlig

Er jo 24 uker i morgen da. Tenk. 16 uker igjen (+/-) til jeg skal møte magetrollet mitt. Det er rimelig surrealistisk, og fint

Endret 6. februar 2013 av Pyntestøv

[*Lollipop*]

Så godt å høre at andre også er sånn. Veldig varierende styrke og mengde her også, og blir bekymret med en gang det er mindre aktivitet eller ingenting om morgenen

[Nuttapia]

Her var tassen våken og superaktiv én dag, og kunne sove de neste to dager uten nesten å bevege seg. Han hadde ikke så mye rutine før han snudde seg i magen egentlig..

Alt er helt fint inne i magene deres, det er jeg overbevist om

[Pyntestøv]

Så godt å høre at andre også er sånn. Veldig varierende styrke og mengde her også, og blir bekymret med en gang det er mindre aktivitet eller ingenting om morgenen

Jeg også. Hadde en time jeg stresset her på jobb, før han våknet til. Nå har han lagt seg til å sove igjen, men det er helt greit for nå har jeg fått det livstegnet jeg trengte.

Her var tassen våken og superaktiv én dag, og kunne sove de neste to dager uten nesten å bevege seg. Han hadde ikke så mye rutine før han snudde seg i magen egentlig..

Alt er helt fint inne i magene deres, det er jeg overbevist om

Så betryggende å lese det du skriver. Hadde en dag forrige uke hvor det kun var helt svake spark og ikke mange av dem heller. Tror han rett og slett sov store deler av dagen, men jeg trodde jeg skulle tygge i meg fingrene av nervøsitet.

[Dine]

Tror det er helt normalt at de har litt svakere bevegelser noen dager og mer energi andre dager. Kan jo ha en sammenheng med hva vi spiser også? Jeg er ikke så bekymret nå kjenner jeg, men jeg kjente mer forrige gang mtp at han lå mer foran enn det hun gjør. Tror de reagerer litt på stress også, at da er de roligere ofte.

[Pyntestøv]

Tror det er helt normalt at de har litt svakere bevegelser noen dager og mer energi andre dager. Kan jo ha en sammenheng med hva vi spiser også? Jeg er ikke så bekymret nå kjenner jeg, men jeg kjente mer forrige gang mtp at han lå mer foran enn det hun gjør. Tror de reagerer litt på stress også, at da er de roligere ofte.

Ja, skal ha dine ord i bakhodet neste gang det skjer. For det vil skje igjen og jeg må nesten bare lære meg at alt er fint og han sover bare veldig godt. Hvis ikke kommer jeg til å ende med å bli sykemeldt, utslitt av bekymring

[Frøken Vims]

Det har vært stor forskjell ifht hvor mye liv jeg har kjent her også, og jeg for min del har funnet ut at det i hovedsak skyldes hvordan babyen ligger. Når han ligger/sitter sånn til at bevegelsene går innover så kjenner jeg mye mindre, mens når han sparker og bokser utover kjenner jeg masse tydelig liv.

Prøv derfor å legge merke til om dere kjenner sånne rare dult lang inni magen de dagene det er mindre liv, for da er det garantert det at babbisen sparker innover som er årsaken

Nå tar jeg meg selv i å høres veldig rolig og rasjonell ut merker jeg, men i dag er det mindre liv og jeg er med en gang bekymret

[Pyntestøv]

Det har vært stor forskjell ifht hvor mye liv jeg har kjent her også, og jeg for min del har funnet ut at det i hovedsak skyldes hvordan babyen ligger. Når han ligger/sitter sånn til at bevegelsene går innover så kjenner jeg mye mindre, mens når han sparker og bokser utover kjenner jeg masse tydelig liv.

Prøv derfor å legge merke til om dere kjenner sånne rare dult lang inni magen de dagene det er mindre liv, for da er det garantert det at babbisen sparker innover som er årsaken

Nå tar jeg meg selv i å høres veldig rolig og rasjonell ut merker jeg, men i dag er det mindre liv og jeg er med en gang bekymret

Og jeg som trodde jeg skulle slutte å bekymre meg etter uke 12. Den gang ei. Nå er det for lite liv, eller redsel for prematur fødsel som opptar tankene om dagen.

Har du prøvd å spise en saftis? Har hørt det er veldig effektivt i forhold til å oppnå kontakt

[Frøken Vims]

Og jeg som trodde jeg skulle slutte å bekymre meg etter uke 12. Den gang ei. Nå er det for lite liv, eller redsel for prematur fødsel som opptar tankene om dagen.

Har du prøvd å spise en saftis? Har hørt det er veldig effektivt i forhold til å oppnå kontakt

Jeg kjenner liv altså, men ikke så sterke bevegelser som andre dager... Jeg VET innerst inne at det ikke er noe å bekymre seg over, men du vet hvordan det er...

[Pyntestøv]

Jeg kjenner liv altså, men ikke så sterke bevegelser som andre dager... Jeg VET innerst inne at det ikke er noe å bekymre seg over, men du vet hvordan det er...

Syns også det er lite liv i magetrollet mitt i dag. I går var det texas, så kanskje er han utslitt. Når jeg skrev det måtte han gi meg et lite dult i siden, hehe. Litt sånn "jeg er her mamma, jeg er bare trøtt".

[Dine]

Ofte kjenner jeg spark innover, en litt rar følelse.. Så ligger nok mye i det hvordan babyen ligger

[Pyntestøv]

Ofte kjenner jeg spark innover, en litt rar følelse.. Så ligger nok mye i det hvordan babyen ligger

Jeg også. Får en veldig synkende følelse i magen. Han sparker en del innover og ned. Kan faktisk kjenne det mot endetarmsåpningen (treffer sikkert noen nerver) og mot blæra. Kan du det?

[Dine]

Ja, det er akkurat sånn jeg har kjent det også! Føles liksom ut som om det er mot endetarmen og det har vært litt rart.

[Mafalda]

Og jeg som trodde jeg skulle slutte å bekymre meg etter uke 12. Den gang ei.

Hehe, bekymring tror jeg ingen av oss slipper unna...

Jeg har jo et lite ADHD-knøtt som vender, sparker og vrir seg konstant. Den er i bevegelse i hvert fall hvert 10. minutt, dag og natt. Og da skulle man jo tro at alt var i sin skjønneste orden og det ikke er noe å bekymre seg for?

Feil! For da, når den endelig ligger stille i en time eller to, er jeg med en gang overbevist om at det har skjedd noe alvorlig Tror tiden med baby i magen er en tid med konstant bekymring, nesten uansett. Og så blir det bedre når de kommer ut- før det så blir verre igjen! Å være mor er i det hele tatt et risikoprosjekt...

[Pyntestøv]

Ja, det er akkurat sånn jeg har kjent det også! Føles liksom ut som om det er mot endetarmen og det har vært litt rart.

Det føles helt merkelig. Syns de sterkeste sparkene ofte har vært nedover i den retningen

Hehe, bekymring tror jeg ingen av oss slipper unna...

Jeg har jo et lite ADHD-knøtt som vender, sparker og vrir seg konstant. Den er i bevegelse i hvert fall hvert 10. minutt, dag og natt. Og da skulle man jo tro at alt var i sin skjønneste orden og det ikke er noe å bekymre seg for?

Feil! For da, når den endelig ligger stille i en time eller to, er jeg med en gang overbevist om at det har skjedd noe alvorlig Tror tiden med baby i magen er en tid med konstant bekymring, nesten uansett. Og så blir det bedre når de kommer ut- før det så blir verre igjen! Å være mor er i det hele tatt et risikoprosjekt...

Leste et sted at det aller mest trygge stedet for et barn er i mors liv, så hvorfor klarer jeg ikke å minne meg selv på det hver gang han er sliten og trenger å sove? PANIKK! Bekymringene tar en dose amfetamin og jeg sitter igjen med avbitte negler og avrevne nerver.

Burde det ikke vært en støttegruppe for oss gravide?

[Mafalda]

Burde det ikke vært en støttegruppe for oss gravide?

Jo, muligens

På den annen side, det blir bare verre, så vi må kanskje belage oss på å leve med mamma-angst først som sist. Synd, men sant. De første månedene hjemme har vi jo velsignet kontroll. Men så skal de alene i barnehagen. Første bussturen alene gjennom byen, første gang på butikken. Første gang de går hjem etter mørkets frembrudd. Første gang de skal på ungdomsfest. Første gang de skal på utenlandstur alene...

Ja, det høres ut som science fiction fra en fjern fremtid. Men tro meg, det går aldeles forferdelig fort! Og vi kommer til å være skrekkslagne hele tiden

[Pyntestøv]

Jo, muligens

På den annen side, det blir bare verre, så vi må kanskje belage oss på å leve med mamma-angst først som sist. Synd, men sant. De første månedene hjemme har vi jo velsignet kontroll. Men så skal de alene i barnehagen. Første bussturen alene gjennom byen, første gang på butikken. Første gang de går hjem etter mørkets frembrudd. Første gang de skal på ungdomsfest. Første gang de skal på utenlandstur alene...

Ja, det høres ut som science fiction fra en fjern fremtid. Men tro meg, det går aldeles forferdelig fort! Og vi kommer til å være skrekkslagne hele tiden

Jeg begynner å skjønne mammas hyperventelering noe bedre nå, enn jeg gjorde da jeg var yngre og glemte å si i fra at jeg hadde kommet trygt frem [lim inn et random sted].

Er redd jeg har arvet bekymringsgenet fra henne nå. Stakkars, lille ungen.

[Pyntestøv]

Så var vi 24 uker Uken premature barn har blitt reddet. Leste litt på en av appene mine at de aller fleste som føder for tidlig (som kun er 1 %), føder mellom uke 32 og 37 og da er sjansene veldig store for at barnet klarer seg helt fint uten komplikasjoner. Så, lilleknøtt, det er bare å kose seg i mageboligen frem til i hvert fall 7. april, men helst frem til 1. juni. Nei, jeg mener 7. juni. Har en eksamen 6. juni, som kunne vært greit å få med seg, kan vi ha en deal på det?

Er det forresten flere som har begynt å utvikle et angstfylt forhold til vekta? Jeg har en vekt som viser nøyaktig hvor mye jeg har lagt på meg. Ikke kilo, men +4.1, som den viste sist jeg veide meg for tre uker siden. Tipper nå at vekta må ha vippet 5-6 kilo, og jeg er bare i uke 24. Stressaaaaaa! Vet jeg skal legge på meg, men er redd for å legge på meg mer enn 12-14 kilo totalt. Tenk om jeg blir en av dem som må knaske selleri og trene flere timer om dagen for å få det av?

Endret 7. februar 2013 av Pyntestøv

[Dine]

Jeg tenkte også på det med vekten, men da jeg var hos legen forrige uke og hadde lagt på meg 5.5 kg sa hun at det var helt normalt ift hvor langt jeg var kommet. Jeg la på meg 30 kg med sønnen min, så denne gangen håper jeg at jeg slipper unna med mindre.. Ingenting å være bekymret for

[Nuttapia]

Hurra for 24 uker! Det er en magisk grense

Jeg har også gått opp nesten 30 kg Det går så fint så

Har satt opp noen greie mål frem til 1.august, så det skal jeg klare. Dagboka mi videre blir om baby og trening, tror jeg nok