Deres erfaring med ansatte/behandlere i psykiatrien

[AnonymBruker]

Til dere som har erfaring med å enten være pasient eller pårørende i psykiatrien. Hvilke egenskaper har dere satt pris på/ ikke satt pris på hos de ansatte? Hvordan ønsker dere at det ansatte skal opptre?

Dette er ingen undersøkelse, kun en som jobber i psykiatrien som vil bli flinkere.

Anonym poster: 9ed3d518caef55250af331a41ee4bb19

[Stueloff]

Hadde en gang ei dame som jeg tror var litt lei jobben sin, for hun satt time etter time og forklarte meg hvordan andre mennesker med samme diagnose hadde opplevd tilværelsen, og derfor var det jo helt klart at jeg måtte kjenne det på samme måte. Hun lot meg aldri helt komme til ordet fordi hun mente hun satt på fasiten om hvordan jeg hadde det, og når jeg prøvde å forklare henne at jeg ikke hadde det slik, så så ga hun meg "dette vet jeg bedre enn deg"-blikket. For henne var jeg bare en diagnose. Fikk heldigvis byttet behandler ganske raskt og nå går jeg hos en fantastisk mann som lar meg fortelle ting i mitt tempo og ikke presser meg til å snakke om mer enn jeg klarer der og da, og det er antakelig det jeg setter mest pris på hos noen som jobber i psykiatrien.

[Gjest Gjest]

Utelukkende negativ.

Jeg ble presset inn i psykiatrien når jeg bar barn/ung tenåring, og jeg ble systematisk løyet til, presset, og manipulert.

Etter dette har jeg blitt svært skeptisk til alt av helsepersonell, spesielt om det omhandler psykisk helse. Egentlig litt synd, for jeg kan se at jeg teoretisk sett kunne hatt nytte av det. (Depresjon, angst, og dissosierer mer og mer.) Men det er rett og slett ikke verdt risikoen.