Meridian Skrevet 17. september 2012 #21 Skrevet 17. september 2012 Du kan kutte ut stråmannsargumentasjonen med en gang. Jeg anntar at du klarer å tenke såpass langt at du skjønner min kommentar går på det faktum at man ikke behøver å reise til utlandet for å ta seg en utdannelse. Jeg insinuerer altså at det er ren egoisme grunnet TS sine personlige drømmer om det å bo i utlandet - og at det å rive et barn vekk fra sine venner, sitt språk, sin kultur, sin familie, sitt hjem etc oversees i mer eller mindre grad. Jeg vil dessuten tro at jeg vet langt mer om det å ha ansvar for et barn på egenhånd enn hva du har. Legger også merke til at du anbefaler TS å satse på dette basert på helt feil premisser. Du sammenligner med ressurssterke familier som har hatt penger og jobb. Jeg bruker anbefale folk å heller tie enn å komme med velmenende råd uten noe som helst fundament annet enn å være positiv. Å klappe folk på skuldra og gi de inspirasjon til å gjøre noe er ikke ensbetydende med at du gir gode råd eller at folk bør ta imot dem. Ja, jeg forstår faktisk at TS må ha penger for å gjennomføre dette, og gjerne en liten omgangskrest av familie eller venner i landet hun skal til. Men om TS virkelig vil dette, så får hun det til. Det værste som skjer er at det ikke går og at hun må flytte tilbake til Norge. Den kommentaren jeg har uthevet i innlegget ditt var bare teit ... 1
AnonymBruker Skrevet 18. september 2012 #22 Skrevet 18. september 2012 Mammaen til en kompis av meg dro på utveksling med to av barna sine (hun har to voksne barn og to barn under ti år). De var ett år i England, og det var stor suksess for både mor og barn. I følge kompisen min trivdes søsknene hans svært godt, de fikk mange gode venner og ble gode i engelsk. Mammaen holdt på å utdanne seg til lektor i engelsk, og hadde tidligere jobbet 20 år i skolen, så ungene hadde et stødig språkgrunnlag. Hun hadde i tillegg penger spart opp og en kjæreste i Norge. Det er mye hvis og om og men med å gjøre det. Jeg foreslår at du gjør grundig research før du drar. Kontakt universitet og høgskoler i Norge og sjekk hvilke erfaringer de har, be om å bli satt i kontakt med andre mødre som har gjort det du ønsker å gjøre, sjekk alle muligheter for økonomisk støtte, hjelp til bolig, skole for barnet, barnepass - alt som kan være hindringer eller problemer både når du skal dit og når du er der. Anonym poster: 8606ab92e1ff7bbd17b4c1944a0fc2a7 1
The Kitten Skrevet 18. september 2012 #23 Skrevet 18. september 2012 Det vil bli en opprivende tid for barnet. Han vil måtte gå på internsjonal skole, med engelsk som skolespråk, evt lokal skole med det lokale språket som skolespråk, skaffe seg nye venner uten å kunne språket godt nok, etc, for så når han endelig har fått innpass måtte flytte nok en gang, lære seg nytt skolesystem, få nye venner etc. Jeg ville ikke utsatt mitt barn for noe slik om det ikke var strengt nødvendig. Husk også at du ikke vil ha noe nettverk der du er, og det er sjelden like godt lagt opp og hensysntatt at man har barn som studetnt i andre land. Så om han er syk kan du miste obligatorisk undervisning og i verste fall eksamen. Og uten beståtte eksamener i utlandet -> ingen støtte fra Lånekassen påfølgende studieår. Anonym poster: 4bdc05bdf773c3afbdd27fc095a49c77 Barn er utrolig dyktige til å tilpasse seg. Når det gjelder språket må det jo bare være en fordel å lære engelsk skikkelig i ung alder, eventulet å lære et tredjespråk. Hadde jeg hatt barn, og fått muligheten til å bo utenlands i et par år, ville jeg ikke nølt ett sekund. 2
Gjest alille Skrevet 18. september 2012 #24 Skrevet 18. september 2012 Mammaen til en kompis av meg dro på utveksling med to av barna sine (hun har to voksne barn og to barn under ti år). De var ett år i England, og det var stor suksess for både mor og barn. I følge kompisen min trivdes søsknene hans svært godt, de fikk mange gode venner og ble gode i engelsk. Mammaen holdt på å utdanne seg til lektor i engelsk, og hadde tidligere jobbet 20 år i skolen, så ungene hadde et stødig språkgrunnlag. Hun hadde i tillegg penger spart opp og en kjæreste i Norge. Det er mye hvis og om og men med å gjøre det. Jeg foreslår at du gjør grundig research før du drar. Kontakt universitet og høgskoler i Norge og sjekk hvilke erfaringer de har, be om å bli satt i kontakt med andre mødre som har gjort det du ønsker å gjøre, sjekk alle muligheter for økonomisk støtte, hjelp til bolig, skole for barnet, barnepass - alt som kan være hindringer eller problemer både når du skal dit og når du er der. Anonym poster: 8606ab92e1ff7bbd17b4c1944a0fc2a7 Å dra via utveksling er mye, mye enklere enn å ta en hel grad i utlandet. For det første kan man slippe unna mye billigere (dvs slippe skolepenger), man kan i noen land få Erasmus-stipend, og man har rett og slett fortsatt norske forhold og regler å forholde seg til (i tillegg til de utenlandske, men blir det problemer har man den norske skolen til å hjelpe seg). I noen tilfeller er det også enkelt å finne bolig. Har du undersøkt muligheten for det, TS? Å ta en utdanning i Norge og ta ett år med utveksling (en del språkutdanninger krever jo ett år i utlandet)? Så kan du evt ta master i utlandet i tillegg, er nok litt lettere å arrangere sånt når du er på utveksling og kan tilrettelegge mer. At det er så veldig opprivende for barna er jeg nå ikke så sikker på. Det kommer helt an på barna, det. Mange barn blir med foreldrene til utlandet og vokser mye på det. 2
The Kitten Skrevet 18. september 2012 #25 Skrevet 18. september 2012 Hvilke land kunne du tenke deg å studere i, ts?
Katniss Skrevet 18. september 2012 #26 Skrevet 18. september 2012 (endret) Mammaen til en kompis av meg dro på utveksling med to av barna sine (hun har to voksne barn og to barn under ti år). De var ett år i England, og det var stor suksess for både mor og barn. I følge kompisen min trivdes søsknene hans svært godt, de fikk mange gode venner og ble gode i engelsk. Mammaen holdt på å utdanne seg til lektor i engelsk, og hadde tidligere jobbet 20 år i skolen, så ungene hadde et stødig språkgrunnlag. Hun hadde i tillegg penger spart opp og en kjæreste i Norge. Det er mye hvis og om og men med å gjøre det. Jeg foreslår at du gjør grundig research før du drar. Kontakt universitet og høgskoler i Norge og sjekk hvilke erfaringer de har, be om å bli satt i kontakt med andre mødre som har gjort det du ønsker å gjøre, sjekk alle muligheter for økonomisk støtte, hjelp til bolig, skole for barnet, barnepass - alt som kan være hindringer eller problemer både når du skal dit og når du er der. Anonym poster: 8606ab92e1ff7bbd17b4c1944a0fc2a7 Jeg bor i England og de elementene du nevner EKSISTERER IKKE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Punktum finale, velferdsordninger for enslige studenter i England er like eksisterende som julenissen. Du får KUN støtte av lånekassa. Nei, du får ikke familiebolig tilrettelagt av universitet fordi de eksiterer IKKE. Å ta vare på ungen din der blir sett på som ditt PERSONLIGE ansvar. Det EKSISTERER IKKE støtteordninger for barnepass. Endret 18. september 2012 av Katniss 5
AnonymBruker Skrevet 18. september 2012 #27 Skrevet 18. september 2012 Jeg bor i England og de elementene du nevner EKSISTERER IKKE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Punktum finale, velferdsordninger for enslige studenter i England er like eksisterende som julenissen. Du får KUN støtte av lånekassa. Nei, du får ikke familiebolig tilrettelagt av universitet fordi de eksiterer IKKE. Å ta vare på ungen din der blir sett på som ditt PERSONLIGE ansvar. Det EKSISTERER IKKE støtteordninger for barnepass. Det du understreker i mitt sitat og det du skriver henger ikke helt sammen. Jeg ber henne kontakte norske universitet og høgskoler, ikke de utenlandske (eller i ditt tilfelle engelske - som om England er det eneste landet man kan reise til for å studere...). Ordningene behøver ikke å være gjennom utvekslingslandet, men kan kanskje ordnes gjennom et universitet eller en høgskole i Norge. Det er mye mulig at velferdsordninger ikke finnes dit hun skal, men man kan likevel få hjelp og tips til ordninger (dersom det er noen), steder det passer seg å bo med barn, skolegang for barn, SFO og alt det praktiske. Spesielt dersom man drar på utveksling, istedenfor å ta en hel grad i utlandet. Ved å prate med andre i hennes situasjon og rådgivere ved høgskoler/universitet vil hun få et større innblikk i hvordan det er å studere utenlands med små barn, og kan letter ta en god avgjørelse. F.eks. kan hun gjennom Sjømannskirken bli kjent med andre nordmenn, kanskje de igjen kjenner noen som kan passe barnet. Eller så kan det være at en som har studert i den samme byen kjenner til en god nannyordning eller hvilke papirer man skal fylle ut eller andre praktiske ting. Det følger selvfølgelig en del hvis og om og men det finnes løsninger for de som gidder å lete. Anonym poster: 8606ab92e1ff7bbd17b4c1944a0fc2a7 2
AnonymBruker Skrevet 18. september 2012 #28 Skrevet 18. september 2012 En tanke når det gjelder om det er opprivende for barna: En av mine nærmeste venninner har vokst opp i Sør-Afrika, Namibia, Kenya, Israel, Canada og USA. Foreldrene arbeidet som diplomater og tok henne med seg. Hun er i midten av 20-årene og har bodd fem år - ikke sammenhengende - i Norge. Hun er et av de mest normale menneskene jeg kjenner, hun snakker fem språk flytende og beskriver barndommen sin som helt fantastisk. Ikke alle barn ville taklet en slik tilværelse, men mange vil det, og jeg ser det som sannsynlig at de vokser på det. Anonym poster: 8606ab92e1ff7bbd17b4c1944a0fc2a7 1
AnonymBruker Skrevet 18. september 2012 #29 Skrevet 18. september 2012 For noe tull at barn ikke skulle kunne klare seg i utlandet. Noen av søskene mine har opp gjennom barndommen (dvs i praksis barnehage, barneskole, ungdomsskole, vgs) vært i 4 forskjellige land, med varighet på 2-5 år på hvert sted, klart seg helt utmerket. Det har fått opplæring på 3 forskjellige språk opp gjennom årene, og kan disse flytende. De har hatt en glimrende banrdom iflg de selv, og de har klart seg helt utmerket. Nå det er sagt, så hadde jeg vært forsiktig å flytte ut som alenemor, da det nok blir en del ekstra jobb pga barnet. Men å avskrive det helt ville jeg ihvertfall ikke gjort. Akkurat at det skal være så "opprivende" for barn har jeg ikke noe tro på. Har selv måttet flytte rundt flere ganger, både mellom forskjellige land og innenlands. Har fungert glimrende. Anonym poster: 7e160627b83a15b9ffc812f7a71a8099 2
Bernardette Skrevet 19. september 2012 #30 Skrevet 19. september 2012 Jeg synes dette høres helt sykt ut. Det syns ikke jeg. Jeg tror nok at TS som alenemor, og vant til dette, er klar over hvor nøye hun må tenke gjennom ting før hun endrer på noe. TS: Hva med å ta et norsk studie med mulighet for å ta deler av studiet i utlandet? Det er kjempemange norske skoler som har denne muligheten. Dessuten finnes den norske skolen i en haug med land, og der får man altså undervisning på norsk samt at man følger skoletrinnet man hører til. Jeg har bodd mange år i utlandet jeg, både med og uten barn. Og det har vitterlig ikke skadet barnet på noe vis; heller motsatt. Tenk deg om, regn på det, tenk deg om igjen, planlegg, og gjør det du føler er riktig! Lykke til!! 2
AnonymBruker Skrevet 13. april 2013 #31 Skrevet 13. april 2013 Hei! Jeg studerer i England, og etter sommerferien skal jeg flytte tilbake for å fullføre graden min mens jeg og barnet bor for oss selv. Her i England er det ufattelig dyrt å ha barn. Nå går jo barnet ditt på skolen, som om jeg ikke tar feil er gratis, da blir det jo litt lettere med en gang. Mitt barn går i barnehage, det koster ca 10 000 i mnd for fulltids barnehage, det har jeg og eksen min aldri hatt råd til, så poden går der 2 dager i uka. Jeg har hatt to innleveringer etter jul hvor ejg har fått legeerklæring fordi jeg ikke har klart å levere i tide, det er vanskelig å jobbe med skoleting uten barnepass. Men om man får legeerklæring eller ikke tror jeg kommer an på fastlegen. Selv da vi var to synes jeg det var vanskelig å være her uten noe nettverk, ingen venner elelr familie som kunne være barnevakt i tilfelle det er krise. Og vi har jo fortsatt bare fått ett barn. Vi har funnet en barnevakt, en bekjent anbefalte henne. Hun er 16, så hun tar ikke mer enn 50 kr timen, men vanligvis må man betale 70-80 pund timen for en "profesjonell" barnevakt, som man ikke kjenner. Når det er sagt, så trives jo vi veldig godt her. Men jeg hadde aldri i livet flyttet hit til å begynne med som alenemamma. Jeg skal ikke heve noen moralsk pekefinger, jeg forstår godt at man vil ha best mulig utdannelse for seg selv, og det er det ikke sikkert du kan få i Norge. Om ungen får traumer kommer vel helt an på deg og barnet ditt, og hvor gode ordninger du har med din familie og barnefar. Jeg tror faktisk dette er første gangen jeg har kommentert på et mamma-forum, jeg synes det er så ufattelig mange besserwissere på nettet... Nå ser jeg etter ordninger for meg selv etter sommeren, og det er veldig få som kan overføres til andre land. Jeg hadde i alle fall ikke anbefalt Storbritannia, som student må man her også kunne betale seks mnds leie i tillegg til depositum, og da skjønner du vel hvor dette regnestykket går... Jeg skal søke om barnetrygd, jeg er jo fortsatt medlem i folketrygden, skal også søke om kontantstøtte, uten at jeg tror det blir noe av. Tror kanskje du kan få med deg utvidet barnetrygd, men det kommer sikkert an på saksbehandler hos NAV. I Sverige er barnehage gratis, sånn som her, og der er også universiteter og høyskoler veldig gode. Lurer på om det ikke er samme regler i Danmark også. I Nederland og Frankrike er de også mye rimeligere enn her; I Nederland undervises mange fag på engelsk... Håper du finner ut av det! =) Anonym poster: 89d223af097af5c00bc27f09f8148299
Smil123 Skrevet 15. juli 2014 #32 Skrevet 15. juli 2014 Hei hei Jeg har egne erfaringer som jeg gjerne kan dele med deg Hvis du ønsker, må du bare gi beskjed.. ser at dette innlegget er gammelt, og googlet selv for å finne ut om det var andre som hadde gjort det samme, eller som hadde erfaringer å dele. Jeg reiser alene med et barn i barnehagealder, og ser ikke hvorfor dette skal være umulig i det hele tatt. Selvsagt er det vanskeligere når man er alenemor enn når man er to, men det er det uansett hvor i verden man måtte befinne seg. Man kan både velge å ta en hel grad, et semester eller et år, alt avhenger av hvilken studiemuligheter man finner og feks muligheten for et ekstra stipend, som bla a. tilbys av Erasmus og Nordplus. Først og fremst må jeg bare si at det ligger masse planlegging og forberedelser bak. Selv brukte jeg over et halvt år på å forberede meg; både øve meg opp i språket til det landet jeg reiste til, forberede mitt barn, prøve å sette meg inn i et nytt system, ordne leilighet osv. (Sparte og opp en del penger for å kunne finansiere dette!) Saken er den at det ikke trenger å være så mye vanskeligere å reise som utvekslingstudent med barn enn uten.. "problemet" blir å finne et sted å bo og en barnehage/skole. Jeg tror et år eller flere utenlands kan være vel så bra for barna som det kan være vanskelig. Selvsagt kan det bli vanskelig! men har man tegnet en god forsikring, gjennom feks ANSA, kan man faktisk dra hjem igjen uten for store økonomiske tap, skulle alt skjære seg. Det er ganske greit å ha et sted å reise tilbake til da (feks foreldre eller lignende) , skulle det blir for vanskelig. Aller helst vil det jo gå bra, og det tror jeg så absolutt det vil, har man forberedt seg selv, barnet og omgivelsene. Vel, jeg kan skrive mye mer, men siden jeg ikke vet om denne tråden fremdeles eksistererer, så venter jeg. Forresten synes jeg det er forferdelig å lese alle de negative kommentarene! Jeg forsår det må ha være veldig demotiverende for deg, men håper likevel du ikke ga opp/har gitt opp.
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2021 #33 Skrevet 7. februar 2021 Smil123 skrev (På 15.7.2014 den 18.59): Hei hei Jeg har egne erfaringer som jeg gjerne kan dele med deg Hvis du ønsker, må du bare gi beskjed.. ser at dette innlegget er gammelt, og googlet selv for å finne ut om det var andre som hadde gjort det samme, eller som hadde erfaringer å dele. Jeg reiser alene med et barn i barnehagealder, og ser ikke hvorfor dette skal være umulig i det hele tatt. Selvsagt er det vanskeligere når man er alenemor enn når man er to, men det er det uansett hvor i verden man måtte befinne seg. Man kan både velge å ta en hel grad, et semester eller et år, alt avhenger av hvilken studiemuligheter man finner og feks muligheten for et ekstra stipend, som bla a. tilbys av Erasmus og Nordplus. Først og fremst må jeg bare si at det ligger masse planlegging og forberedelser bak. Selv brukte jeg over et halvt år på å forberede meg; både øve meg opp i språket til det landet jeg reiste til, forberede mitt barn, prøve å sette meg inn i et nytt system, ordne leilighet osv. (Sparte og opp en del penger for å kunne finansiere dette!) Saken er den at det ikke trenger å være så mye vanskeligere å reise som utvekslingstudent med barn enn uten.. "problemet" blir å finne et sted å bo og en barnehage/skole. Jeg tror et år eller flere utenlands kan være vel så bra for barna som det kan være vanskelig. Selvsagt kan det bli vanskelig! men har man tegnet en god forsikring, gjennom feks ANSA, kan man faktisk dra hjem igjen uten for store økonomiske tap, skulle alt skjære seg. Det er ganske greit å ha et sted å reise tilbake til da (feks foreldre eller lignende) , skulle det blir for vanskelig. Aller helst vil det jo gå bra, og det tror jeg så absolutt det vil, har man forberedt seg selv, barnet og omgivelsene. Vel, jeg kan skrive mye mer, men siden jeg ikke vet om denne tråden fremdeles eksistererer, så venter jeg. Forresten synes jeg det er forferdelig å lese alle de negative kommentarene! Jeg forsår det må ha være veldig demotiverende for deg, men håper likevel du ikke ga opp/har gitt opp. Jeg er interessert i å høre!😊 Anonymkode: d6dbd...8fb
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå