alenemor- studere i utland med barn?

[Alise84]

Lurer på om det er noen som har erfaring eller har planer om å studere i utlandet med barn. Har søkt litt rundt på internett om hvilke muligheter jeg har som alenemor, men finner svært lite konkret.. Vet at andre har sagt det ikke er noe stress, men samtidig kan de ikke gi noe konkret svar. Barnet mitt går i 2 klasse nå. Evt vil han jo begynne i 3 klasse når jeg evt skal reise bort. Jeg har ikke søkt inn på noe ennå, men vil gjerne ha andres erfaringer! Jeg kunnet tenkt meg å studere språk o.l

[AnonymBruker]

Det vil bli en opprivende tid for barnet. Han vil måtte gå på internsjonal skole, med engelsk som skolespråk, evt lokal skole med det lokale språket som skolespråk, skaffe seg nye venner uten å kunne språket godt nok, etc, for så når han endelig har fått innpass måtte flytte nok en gang, lære seg nytt skolesystem, få nye venner etc. Jeg ville ikke utsatt mitt barn for noe slik om det ikke var strengt nødvendig.

Husk også at du ikke vil ha noe nettverk der du er, og det er sjelden like godt lagt opp og hensysntatt at man har barn som studetnt i andre land. Så om han er syk kan du miste obligatorisk undervisning og i verste fall eksamen. Og uten beståtte eksamener i utlandet -> ingen støtte fra Lånekassen påfølgende studieår.

Anonym poster: 4bdc05bdf773c3afbdd27fc095a49c77

[Guybrush]

Jeg må si dette lukter litt av "selvrealisering" og virker veldig lite gjennomtenkt. Du bør sette deg ned og tenke gjennom hvorfor du egentlig vil flytte til utlandet og veie dette opp mot problemen det skaper for barnet ditt. For all del, å oppleve noe nytt er morsomt for barn det også - men ikke bruk dette som en unnskyldning for deg selv for å oppnå det du vil ha. Du vet jo ikke engang hva du skal studere? Jeg hadde forstått det om barnet var yngre, evt også om du hadde blitt tatt opp til et prestisjestudie eller noe som du aldri vil få mulighet til å gjenta seinere i livet.

[Alise84]

Det er jo derfor jeg lurer litt på andres erfaring, men folk flytter ofte med barn for å studere i Norge.. Og mange tar barn med seg for å jobbe i utlandet.. Hadde forstått det om det var noen mnd.. at det ville blitt vanskelig. Men å si at det er lite gjennom tenkt er gjerne din mening.,. venner og familie er positive og tror det kan være kjekt for både meg og barnet.. Vil bare minne dere om at hvis dere har barn så er ikke livet over barn er svært tilpasningsdyktig og jeg er en mor som følger opp på alle punkter så dette er noe jeg har tenkt gjennom seff. Og dette er noe vi har snakket om også. Høres jo ut som alt håp er ute for meg. Det jeg lurte på er om hvilke muligheter det er. HVilke skolemuligheter for barn rundt om i forbindelse med foreldre som enten studereer eller jobber i utlandet.. Føler dere ikke svarte på det jeg lurte på men kun måtte svare fordi at dette provoserte.. Da kan dere gjerne la vær mener jeg

[Katniss]

Hvis du eller barnet blir sykt så står dere uten nettverk og noen til å passe ungene. Norge er særstilt på å ta vare på studenter med barn. I Storbritannia er det svært lite lagt opp til studenter med barn.

[Alise84]

Gaybrush: JEg vet hva jeg skal studere, men har ikk e søkt meg inn ennå..

[Gjest test123]

Kan ikke hjelpe, men man får en del treff når man googler single mom study abroad.

[Alise84]

Kan ikke hjelpe, men man får en del treff når man googler single mom study abroad.

Tusen takk for tips

[AnonymBruker]

Det er også litt forskjell på om en "kjernefamilie" med to barn og både mor og far flytter til feks. London fordi far skal jobbe, enn om en alenemor tar med sitt eneste barn til utlandet for å studere... Dere vil mangle nettverk rundt dere, du har mye mindre penger enn de som flytter for å jobbe, og som student så har du det sikkert mer travelt enn standardfamilien der én av foreldrene jobber der nettopp pga veldig god lønn, mens den andre - hvis vedkommende jobber - jobber mest for moro skyld.

Jeg synes dette høres helt sykt ut.

Anonym poster: 40b53d96af2436413c95b69567ae193b

[Alise84]

Det er også litt forskjell på om en "kjernefamilie" med to barn og både mor og far flytter til feks. London fordi far skal jobbe, enn om en alenemor tar med sitt eneste barn til utlandet for å studere... Dere vil mangle nettverk rundt dere, du har mye mindre penger enn de som flytter for å jobbe, og som student så har du det sikkert mer travelt enn standardfamilien der én av foreldrene jobber der nettopp pga veldig god lønn, mens den andre - hvis vedkommende jobber - jobber mest for moro skyld.

Jeg synes dette høres helt sykt ut.

Anonym poster: 40b53d96af2436413c95b69567ae193b

Jeg ba om efaringer. Ikke om dine meninger, Grei at du mener det er helt sykt, men vi lever ikke på 1950 tallet lenger. Fint om folk gidder være litt saklig her,..

[AnonymBruker]

Jeg ba om efaringer. Ikke om dine meninger, Grei at du mener det er helt sykt, men vi lever ikke på 1950 tallet lenger. Fint om folk gidder være litt saklig her,..

Jeg kan komme med en erfaring. Min niese måtte flytte til et annet land etter et par år på skole. Nå, noen år senere, gjør hun det ganske dårlig på skolen og hun gjør det dårlig sosialt. Det ble vanskelig for henne å få venner, hun ble nok mobba en del og hun endte opp med å ty til vold. Det er frustrerende å måtte flytte til et annet land, bytte skole, få helt andre rutiner, lære et nytt språk.. Spesielt om du har tenkt å flytte barnet tilbake igjen etter du har studert ferdig. Da må jo barnet gå gjennom det samme en gang til. Nytt land, ny skole, prøve å få nye venner. Tenk så skummelt det er for voksne å flytte utenlands, studere på et nytt språk, finne seg nye venner, organisere hele livet sitt. Tenk så skummelt det er hvis du er liten.

Anonym poster: 026a23201c80d277a125892508c1b78f

[Katniss]

Jeg studerer utenlands, England og jeg tror mange undervurderer det problemene du kan ende opp i. Det er ikke alltid bare og bare og studere i England.

I Storbritannia må du også regne med 100 000 kr i året i skolepenger. Årsstudier eksisterer ikke, du må ta en hel bachelor. Du kommer til å sitte igjen med 600 000 kr i lån etter bacheloren. Du får en del tilbake i stipend, men langt fra alt.

Du kan, som meg, ha obligatorisk skole frem til klokka 6 på kvelden. Vanskelig å ha 3 klassing og være på skolen til langt på dag. Hvis du har for mye fravær så de nekte deg å bestå faget. Ikke bestått fag= null økonomisk støtte fra lånekassa. Har du for mye fravær blir du også kalt inn til komiteen til den avdelingen studiet tilhører. Mye fravær kan også føre til at du i praksis ikke blir regnet som fulltidsstudent siden du ikke møter opp: da får du søtte i lånekassa som deltidsstudent...

Timelønnen i Storbritannia ligger på 6 pund timen. Det er økonomisk krise for tiden slik at ikke-studenter innehar massevis av typiske student jobber. De få jobbene som er igjen er det sterk kamp om mellom engelske studenter. Som norsk student er du ikke veldig interessant på jobbmarkedet. Det er også bestemmelser på hvor mye du som utenlandsstudent kan jobbe i skoletiden. Med andre må du klare deg fullt og helt på summen fra lånekassen.

Når du flytter til et nytt land er det super viktig og få seg sosialt nettverk. Samtlige av studentaktivteter foregår på kvelden, da du sitter med ungen. Det er svært få som studerer som har barn, jeg vet om én og hun er i 30 årene og har mann som jobber fast. Jeg tror du kan blir svært ensom som alenmor i et fremmed land.

Hvis ungen blir syk og du ikke får levert en oppgave i tide: glem det. For hver dag du leverer oppgaver for sent blir du trukket 10 poeng. 70 er maks du kan få. Legemelding for å levere oppgaver for sent får du bare hvis du havner i koma omtrent.

Mobbehistoriene ved norske skoler fremstår som barnemat i forhold til hva som foregår rundt omkring på engelske barneskoler. De engelske vennene mine har fortalt meg noen ganske sjokkerende ting. Jeg ville aldri ha latt ungene mine gå på engelske barneskoler.

[AnonymBruker]

Du er tydeligvis lite interessert i andre svar enn: "Jajaja, dradradra, det går så brabrabra". Svar fra alenemødre som har med barn for å studere i utlandet vil du neppe få. For det er få, om noen, av de.

Eksemplene til Katniss fra England er mer normen enn unntaket om man kommer utenfor Norden. Det er ikke lagt opp til at man skal være alene med barn når man studerer. Enten studerer man før man får barn eller så venter man til man har en partner som kan ta brorparten av ansvar for barn og økonomi.

Nei, vi er ikke på 50-tallet og bra er det. Hadde du vært alenemor på 50-tallet hadde du enten overlatt omsorgen for barnet til din mor og barnet så på deg som søster eller du hadde tatt med barnet til andre siden av landet, tatt på deg giftering og latt som om du var enke. Studier kunn du bare glemt, med mindre foreldrene dine var så velhavende at de kunne betale for deg (Lånekassen kom i 1947, men å få bolig som aleneforsørger hadde vært umulig, og dessuten var det svært uvanlig at piker i det hele tatt studerte).

Anonym poster: 4bdc05bdf773c3afbdd27fc095a49c77

[Guybrush]

Jeg kunnet tenkt meg å studere språk o.l

Gaybrush: JEg vet hva jeg skal studere, men har ikk e søkt meg inn ennå..

Virker ikke sånn?

[Alise84]

Takk for svar katniss og du over. Endelig en som svarer utfra erfaringer. til deere andre som absolutt ikke kan la være.. Jeg har ikke noe behov for å høre at dette skal gå bra, men at du svarer på det jeg spør om. Jeg spør om andres erfaringer, mn hvis du skriver kun at jeg er syk eller hinter til at jeg er stygg med barnet er jeg ikke interessert i å høre.!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en alenemor som studerte medisin i Ungarn og hadde en sønn som var 4 år når hun begynte. Hun hadde solgt leilighet i Norge med overskudd og spart seg opp penger noen år før de dro, og pga ganske greit utbetaling fra Lånekassen sammenlignet med prisnivået i Ungarn, kunne hun både leie en fin leilighet og "ansette" en nanny som passet på sønnen når hun var på skolen. Gutten gkk etter hvert på den amerikanske skolen der nede. Det gikk fint, hun gjennomførte på normert tid og de flyttet tilbake. Gutten snakker flytende ungarsk (mest pga nannyen) og engelsk og trivdes godt på skolen og ellers. Moren har derimot dårlig samvittighet og angrer på at hun ikke fikk med seg mer av guttens oppvekst. Det krever mer å studere i utlandet enn i Norge, det er stort sett mye større krav og lengre dager, samtidig som du skal slå deg til ro i en annen kultur uten familie og kjente rundt deg. Jeg synes hun var egoistisk, selv om gutten har hatt det bra.

Er det forresten en far inne i bildet som har samværsrett? I så fall kan det bli umulig å reise utenlands.

Anonym poster: 291c94e362196482068f13863201a34f

[Meridian]

Jeg ser ingen problem med å ta med barnet ditt til utlandet om du ønsker å studere 1 år eller fler?

Vet om mange som har tatt med barna og dratt til utlandet, og det er da bare en positiv erfaring.

I det ene tilfellet var det en familie på 5 som dro til afrika, og moren og faren jobbet der nede. De var der i 1 eller 2 år. Barna hadde det kjempefint, og gikk på skole der.

I det andre tilfellet var det en familie på 4 som dro til USA, og jobbet der 1 år. Det ene barnet gikk i 2.klasse der, og det andre barnet gikk i barnehage der. De hadde det veldig fint, og et lærerikt år.

Det at du, som alenemor, drar til utlandet for å studere, skal vel ikke være vanskeligere enn å studere som alenemor i Norge? Jeg har en venninne som studerte i 4 år og var alenemor, og det gikk helt fint, så om du studerer i utlandet noen år, så er vel eneste forskjellen språket...

[Meridian]

Jeg må si dette lukter litt av "selvrealisering" og virker veldig lite gjennomtenkt. Du bør sette deg ned og tenke gjennom hvorfor du egentlig vil flytte til utlandet og veie dette opp mot problemen det skaper for barnet ditt. For all del, å oppleve noe nytt er morsomt for barn det også - men ikke bruk dette som en unnskyldning for deg selv for å oppnå det du vil ha. Du vet jo ikke engang hva du skal studere? Jeg hadde forstått det om barnet var yngre, evt også om du hadde blitt tatt opp til et prestisjestudie eller noe som du aldri vil få mulighet til å gjenta seinere i livet.

Mener du at alenemødre, som studerer i Norge, lukter selvrealiserende også? Har man ikke lov til å tenke på seg selv fordi man har fått barn?

[Guybrush]

Mener du at alenemødre, som studerer i Norge, lukter selvrealiserende også? Har man ikke lov til å tenke på seg selv fordi man har fått barn?

Du kan kutte ut stråmannsargumentasjonen med en gang. Jeg anntar at du klarer å tenke såpass langt at du skjønner min kommentar går på det faktum at man ikke behøver å reise til utlandet for å ta seg en utdannelse. Jeg insinuerer altså at det er ren egoisme grunnet TS sine personlige drømmer om det å bo i utlandet - og at det å rive et barn vekk fra sine venner, sitt språk, sin kultur, sin familie, sitt hjem etc oversees i mer eller mindre grad.

Jeg vil dessuten tro at jeg vet langt mer om det å ha ansvar for et barn på egenhånd enn hva du har.

Legger også merke til at du anbefaler TS å satse på dette basert på helt feil premisser. Du sammenligner med ressurssterke familier som har hatt penger og jobb. Jeg bruker anbefale folk å heller tie enn å komme med velmenende råd uten noe som helst fundament annet enn å være positiv. Å klappe folk på skuldra og gi de inspirasjon til å gjøre noe er ikke ensbetydende med at du gir gode råd eller at folk bør ta imot dem.

Ellers viser du jo også total uvitenhet i forhold til hvordan det er å studere i andre land - du virker ikke engang å ha lest innleggende til andre debattanter i denne tråden. Det å være alenemor og student i Norge er noe HELT annet enn å være det i utlandet. ELler mener du at din venninne hadde kommet til å trivdes om hun ikke hadde hatt økonomisk støtte, hadde måttet sette bort barnet natt og dag i store deler av uken samt har null fleksibilitet med tanke på det å møte opp til enhver tid. Ville du sendt eget barn på kostskole i 2-3 år for å ta et studie?

Endret 17. september 2012 av Guybrush

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at du ønsker å studere utendlands, TS?

Er det et spesielt studie som ikke tilbys i Norge, eller er det selve utenlandsoppholdet som lokker?

Om det er sistnevnte, så finnes det bedre alternativer.

Anonym poster: 51c0492bd6c1a90524eedeeb685119fe