Angst og fysisk dårlig - haster!

[AnonymBruker]

Jeg har et kjempeproblem og håper noen her kan hjelpe.

For noen uker siden begynte jeg å få problemer med angst (har slitt med det før, så kjenner symptomene) og nå er det i ferd med å ta over hverdagen min fullstendig. Jeg må bruke ca en time på å samle mot til å forlate huset dersom jeg skal i butikken, og lenger unna virker helt umulig. I morra starter skolen, og det er med andre ord ganske krise nå. For å komme til skolen må jeg ta buss i ca en halvtime, og jeg tror ikke jeg helt klarer å beskrive hvor skremmende det er.

Det største problemet er at jeg blir ekstremt kvalm, slik at det føles ut som at jeg er på nippet til å kaste opp, og jeg blir dermed redd for å gå for langt unna toalettet. Min største skrekk er å kaste opp blant folk, feks på bussen eller i forelesningssalen, og at jeg ikke skal klare å stoppe det dersom det skjer. Og når jeg sier kvalm mener jeg av den sorten at det prikker i munnen, jeg svetter og pulsen går i hundre mens magen koker.

Jeg VET at det ikke er noen fysiologisk årsak til kvalmen, jeg har ikke spist noe jeg ikke tåler (jeg spiser generelt veldig lite for tida, og kun mat jeg har tilberedt selv av frykt for å bli dårlig), og jeg har vært sånn i ukesvis. Jeg er ikke gravid, og har heller ingen mageproblemer, dette er utelukkende psykisk.

Nå er jeg så redd at jeg ikke klarer å roe meg ned, får ikke sove og sitter bare her med klump i halsen og gruer meg til i morra og resten av uka.

Jeg bor ikke i Norge, og jeg har dermed ikke rett på psykolog/lege slik som i Norge. Det koster en sann formue å få terapi (jeg har sjekka) og om jeg skal finansiere det har jeg ikke råd til husleie, så det er ikke noe alternativ. Moren til en venninne av meg driver med alternativ behandling, så jeg har spurt, og hun sier at hun kan hjelpe meg med meditasjonsteknikker og sånn som kan hjelpe, men hun er bortreist og kommer ikke hjem før om to uker.

Så ja - hjelp?

Anonym poster: 3bbf62119c87911e96c6b07bc4fba576

[Lille Solstråle]

Hva med å ringe å prate med lærer eller noe på skolen?

Klem til deg

[Meridian]

Gluten forårsaker store problem i psyken til mange. For lite fett er også farlig.

Jeg vet ikke om du har Cøliaki eller noe sånt, men å kutte ut gluten som hvetemel, pasta, brød, og heller mette seg på fett som sesamfrø, nøtter, fisk, avokado, hjelper veldig.

[AnonymBruker]

Glemte å nevne dette i startinnlegget, men jeg har slitt med anorexi i mange år, og tror kanskje dette har sammenheng med at jeg får problemer med magen når angsten kommer?

Hva med å ringe å prate med lærer eller noe på skolen?

Klem til deg

Takk for klem, det hjelper litt Har fått booka møte med studenthelsetjenesten i neste uke, så håper det kanskje finnes noen form for terapi-tjeneste gjennom dem som ikke koster skjorta.

Kom meg etter mye om og men på forelesning i dag, og er ganske fornøyd med meg selv. Hjalp å være rundt vennene mine, så jeg får prøve å huske det til i morra tidlig.

Gluten forårsaker store problem i psyken til mange. For lite fett er også farlig.

Jeg vet ikke om du har Cøliaki eller noe sånt, men å kutte ut gluten som hvetemel, pasta, brød, og heller mette seg på fett som sesamfrø, nøtter, fisk, avokado, hjelper veldig.

Jeg har ikke cøliaki, glutenallergi eller noe sånt (ble utredet sist jeg var i Norge), og ifølge ernæringsfysiologen jeg gikk til tidligere er det veldig skummelt for oss som sliter med angst/depresjon å kutte ned på karbohydrater og øke fettinntaket, det er omtrent det verste man kan gjøre. Legen min sier akkurat det samme.

Setter veldig stor pris på råd, og takk for at du tok deg tid til å lese tråden, men akkurat dette tør jeg ikke gamble med, ifall jeg blir verre. Men fisk er jo alltids en god idé, så det tar jeg med meg

Anonym poster: a768c113a9b3c16a0b895a1be1ec2e57

[Missandei]

Har du noen du stoler på, som kan være med deg, ihvertfall den første dagen? Det kan jo gjøre det litt mindre skummelt ihvertfall, har man noen å snakke med blir fokuset på egne tanker og angst fort litt mindre. Ellers støtter jeg forslaget om å ta kontakt med foreleser/lærer, slik at hvis du ikke kommer deg av gårde, blir det ikke noe problemer. Om du ihvertfall vet at det ikke får store konsekvenser å ikke komme deg av gårde, kan det alene hjelpe noe på angsten. da det tar bort litt av presset.

Hva med å prøve å søke deg opp på litt meditasjonsteknikker og sånt på egenhånd allerede nå? Kan anbefale f.eks. denne:

Oppmerksomhetstrening og stressmestring

Vær obs på at dette er noe som tar lang tid og en del tålmodighet å mestre. Derfor greit å sette i gang med det samme, om du tenker at det kan være til hjelp for deg. Kan ogs anbefale deg bøker av Ingvar Wilhelmsen, vet ikke hvordan muligheten for å få tak i disse for deg er akkurat nå der du er, men mulig det er å finne noe på nettet? Han er psykolo og skriver veldig godt, ikke som noen form for selvhjelp, men som hjelper til med å sette ting litt i perspektiv, på en artig måte. Jeg føler han ufarliggjør en del ting, og at det kan hjelpe litt der og da, selv om det er langt i fra noen løsning på noe problem.

Håper at du snart får det bedre ihvertfall, og sender deg en god klem!

[Bachata]

Hei

så bra du kom deg på skolen likevel, og at du funker når du er der sammen med venner.

Jeg skjønner så godt hvordan du har det, jeg sliter med angst selv, og kvalme har vært en stor del av min angst også, og redsel for å kaste opp (og dette helt uten at jeg har hatt anorexi altså), og det er fælt på buss, tog, fly og alt sånt. Man føler seg så låst.

Jeg var avhengig av å ta en buss som gikk langt tidligere en nødvendig, slik at jeg kunne gå av om nødvendig og vente på neste, om det tok en halvtime å vente, så var det bare slik jeg måtte ha det, så jeg var alltid veldig tidlig ute. (for jeg måtte sjeldent gå av...)

For meg var løsningen akupunktur, det har hjulpet meg masse både på å roe magen og på å roe angsten.

Jeg fikk alt under fin kontroll, så ble jeg gravid, og nå er alt blusset opp igjen. Går til psykolog nå, via jordmor, og hun har faktisk gjort meg oppmerksom på noe jeg aldri har tenkt på før, og det er den fysiske delen av hele greia.

Jeg har liksom alltid visst at psyken kan påvirke fysikken, som i å gi reell kvalme, og så ille mageproblemer at pga psyke så har jeg utviklet IBS. Men jeg har aldri før tenkt på at fysikken også kan påvirke psyken. Noe jeg nå faktisk kjenner at den kan. Så det å prøve å kjenne etter om jeg kan sette meg annerledes, stå annerledes, gjøre noe annet med kroppen, for å være mer komfortabel, faktisk påvirker psyken.

Så når jeg er ille nå, prøver jeg alltid å tvinge meg til å senke skuldrene, åpne bittet (for jeg har en tendens til å spenne igjen kjeven når angsten kommer), sette meg godt og prøve å la kroppen finne en god posisjon. Og det hjelper faktisk det og. Det tar ikke vekk alt selvsagt, men det gjør at jeg av og til finner en god ro til å prøve å roe angsten.

Håper du slapper mer av etterhvert, og at dette blir mer oppstartvansker en noe som forblir ett problem. Krysser fingra for deg, go at du finner noen som kan hjelpe deg hvis det fortsetter å være et problem.