Følelsesløs pappa

[Gjest Lotte]

Jeg leier hus fra min pappa. Jeg har ingen søsken og er derfor hannes eneste barn, og mine 3 barn er hans eneste barnebarn.

Problemet er at jeg sliter med helsa og det ender mulig med at jeg blir ufør. Jeg har nå fått klar beskjed om at jeg ikke har et sted å bo hvis jeg ikke greier å betale husleie når jeg går ned i lønn. Huset er nedbetalt og han har ingen lån.

Jeg føler nå at hvis det kommer til det at jeg blir kastet ut av huset, så er det slutt på det allerde skrøpelige forholdet til min far. Er det feil av meg å kutte han ut av mitt og mine barns liv?

[bambyb82]

Kan ikke kommentere noen ang familie forhold siden jeg ikke kjenner til hvorfor dere har det sånn. Men blir du ufør kan du søke om bostøtte.

[Thalassos]

Hadde det vært meg så tror jeg faktisk jeg hadde kuttet kontakten dersom noe slikt hadde skjedd meg..

[Sulosi]

Du kan uansett søke bostøtte når du går ned i inntekt, forøvrig er jeg enig med Ademagi

[AnonymBruker]

Vet du hvorfor han sier det? Kan det hende han rett og slett ikke har råd til å la deg bo for et lavere beløp, og at han mener at siden du er voksen så må du ta ansvar for eget liv?

Hvis han sier det bare for å være jævlig er det sikkert like greit å kutte han ut, men det kan jo være andre grunner.

Anonym poster: 7775bc76fd133c960c73d14ff98cf656

[Gjest O___o]

Han vil jo fortsatt ha utgifter på huset?

Å forsørge et barn er kanskje greit fram til videregående...

Men fra godt etablert og voksen og livet ut?

Det kan umulig føles særlig greit å være voksen, ha barn og bli forsørger av sine foreldre.

[Gjest Wanderlust]

Det er vanskelig å si noe om dette uten å vite hvorfor forholdet deres ikke er så bra. Men ut fra det du sier, så har jeg full forståelse for at faren din ikke vil ha deg boende når du ikke kan betale full husleie. Det syns jeg er rimelig, slik ville det jo vært hadde du vært en vanlig leieboer.

Men han er jo faren din, og da syns jeg han burde vise forståelse for din situasjon og i alle fall gi deg nok tid til å finne et godt alternativ.

Du er voksen, og da har han ikke lenger noe ansvar for deg. Å kutte all kontakt på grunn av dette vil være urimelig. Men nå vet jo ikke jeg om du kan ha andre grunner til å kutte kontakten, og det har jo mye å si hvordan han behandler deg i denne prosessen.

[Meridian]

Jeg leier hus fra min pappa. Jeg har ingen søsken og er derfor hannes eneste barn, og mine 3 barn er hans eneste barnebarn.

Problemet er at jeg sliter med helsa og det ender mulig med at jeg blir ufør. Jeg har nå fått klar beskjed om at jeg ikke har et sted å bo hvis jeg ikke greier å betale husleie når jeg går ned i lønn. Huset er nedbetalt og han har ingen lån.

Jeg føler nå at hvis det kommer til det at jeg blir kastet ut av huset, så er det slutt på det allerde skrøpelige forholdet til min far. Er det feil av meg å kutte han ut av mitt og mine barns liv?

Om du blir ufør og er alene med tre barn, så får du vel en eller annen form for støtte?

Skjønner jo faren din, du kan jo ikke bo der gratis. Men om du ikke får noe annen støtte, kan du jo spørre faren din om du ka betale litt mindre husleie?

Jeg tenker også at siden du har så skrøpelig forhold til faren din, så skjønner jeg ikke hvorfor du leier av han? Kunne du ikke leiet ute på markedet?

Det er noe som heter kommunikasjonssvikt. Det skjer når to parter misforstår hverandre og kjemien ikke stemmer...

Endret 16. september 2012 av Bølle

[Far til 2]

Jeg er far og sitter idag med 1 (snart 2 ?) leilighet(er) som jeg leier ut. Dette er leiligheter jeg har tenkt å overføre til mine barn etterhvert.

Men jeg har faktisk tenkt å ta betalt (dvs husleie) om de flytter inn før jeg faller fra. Ikke fordi jeg vil være jævelig. Jeg kjøper faktisk leilighetene for deres skyld. Men fordi jeg mener de må lære seg elementær økonomi og forpliktelser. Hvis de ikke lærer seg at de kan komme opp i STORE problemer om de ikke betaler lån/husleie, etc har jeg gjort dem en bjørnetjeneste.

Det kan være at far til TS er av samme formening. Sannsynligvis vil han gjerne hjelpe, men ser at det blir feil om TS sitter med store verdier uten å forstå at det koster. Kanskje han er redd for at TS skal arve og deretter selge eller ta opp forbrukslån på boligen(e).

Jeg foreslår for TS at hun setter seg ned med faren for en lengre prat der hun får avkart årsaken til det som kan oppfattes som strenge regler. Kanskje de kan komme til enighet der TS isteden hjelper til med oppussing eller annet arbeid som må gjøres i en bolig.

[Ciara]

Det er vanskelig å si uten å vite mer om dere enn det lille du skriver i dette innlegget, men:

Dersom mitt eneste barn på grunn av uførhet ikke lenger hadde hatt råd til å betale husleie til meg hadde jeg enten redusert leien eller kuttet den helt. Jeg synes familier har plikt til å hjelpe hverandre.

Det hadde vært vanskeligere dersom jeg selv hadde hatt det trangt økonomisk, eller jeg hadde opplevd at barnet tok hjelpen som en selvfølge, eller jeg hadde merket at barnet hadde et ufornuftig forbruk på andre områder.

[Gjest Lotte]

TS her.

Jeg betaler pr dags dato vanlig markedspris for leie av bolig. Dvs at han går godt med overskudd når kostadene på huset er dekt. Han har alltid vært "sykelig" opptatt av penger.

Føler bare at det å stå på prinsipp om økonomi blir så feil når jeg er all familie han har.

[Thalassos]

Jeg er far og sitter idag med 1 (snart 2 ?) leilighet(er) som jeg leier ut. Dette er leiligheter jeg har tenkt å overføre til mine barn etterhvert.

Men jeg har faktisk tenkt å ta betalt (dvs husleie) om de flytter inn før jeg faller fra. Ikke fordi jeg vil være jævelig. Jeg kjøper faktisk leilighetene for deres skyld. Men fordi jeg mener de må lære seg elementær økonomi og forpliktelser. Hvis de ikke lærer seg at de kan komme opp i STORE problemer om de ikke betaler lån/husleie, etc har jeg gjort dem en bjørnetjeneste.

Det kan være at far til TS er av samme formening. Sannsynligvis vil han gjerne hjelpe, men ser at det blir feil om TS sitter med store verdier uten å forstå at det koster. Kanskje han er redd for at TS skal arve og deretter selge eller ta opp forbrukslån på boligen(e).

Jeg foreslår for TS at hun setter seg ned med faren for en lengre prat der hun får avkart årsaken til det som kan oppfattes som strenge regler. Kanskje de kan komme til enighet der TS isteden hjelper til med oppussing eller annet arbeid som må gjøres i en bolig.

Er enig med deg der, jeg hadde aldri kjøpt en leilighet til mine barn hvis jeg noen gang får noen, uten forpliktelser, men om ungene mine plutselig hadde havnet i en krise, så hadde jeg da ikke kastet dem på huet og ræva ut. Da hadde jeg isåfall bedt om at de ikke ville hatt noe med meg å gjøre..

[AnonymBruker]

Ts, du er voksen og har barn. Du kan da ikke forvente at din far skal forsørge både deg og sine barnebarn.

Du kan heller ikke dømme din far for at han ikke vil forsørge voksne jenta si. Det virker som at du tar det for gitt at du skal få økonomisk hjelp av din far, å bare det kan gjøre at han ikke vil hjelpe.

Anonym poster: 5c314b0e3f72ed090aefc8de0ddbfce9

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg betaler pr dags dato vanlig markedspris for leie av bolig. Dvs at han går godt med overskudd når kostadene på huset er dekt. Han har alltid vært "sykelig" opptatt av penger.

Føler bare at det å stå på prinsipp om økonomi blir så feil når jeg er all familie han har.

Finn deg et annet sted å bo da. Jeg er ganske sikker på at du har noen fordeler der du bor nå, ellers hadde du flyttet for lenge siden hvis det er uholdbart å bo der.

Anonym poster: 5c314b0e3f72ed090aefc8de0ddbfce9

[L@vendel]

Om det er feil er vanskelig for oss å svare på.

Det virker jo som om det ligger mer under her, som gjør at du vurderer å utelukke din far fra ditt og dine barns liv.