Gikk ikke i begravelse, angrer

[AnonymBruker]

En bekjent av meg mistet et nært familie medlem for en tid tilbake. Jeg vurderte fram og tilbake om jeg skulle gå. Det endte med at jeg ikke dro. Da klokkeslettet for når begravelsen begynte kom, så kjente jeg at jeg angret, og jeg har angret siden. Jeg har dårlig samvittighet ovenfor både den bekjente og den avdøde.

Noen trøstende ord?<br /><br /> Anonym poster: 25b94cf9ef566062fb9927b173828ad0

[Muscae]

Du får ikke gjort noe med dette uansett. Du må prøve å komme over det, og heller være der for din bekjente i tiden fremover. Hva med å stikke innom med noen nystekte boller? Komme bort med blomster, sette blomster på graven, vise at du bryr deg? Begravelsen gjentar seg aldri, men den etterlatte vil trenge at folk bryr seg.

Forøvrig er det helt ok å ikke gå i begravelsen til slektningen til en bekjent, dersom du ikke kjente den avdøde, eller var nær den etterlatte. Om alle bekjente av alle slektninger til avdøde skulle kommet i begravelser, så ville kirken vært full, og de som virkelig kjente den avdøde, eller står nær de etterlatte hadde kanskje ikke fått plass.

[hjertesukka]

Ikke plag deg selv med disse tankene. Det er mye bedre at du nå, etterpå, tar en tur til din venn og hører hvordan det står til. Ta med en blomst!

Skulle ønske at flere gjorde det når jeg mistet mine foreldre. Hvis det kan være en trøst, så husker jeg ikke halvparten av de som var i begravelsen.