Uplanlagt graviditet - ta konsekvenser og ansvar?

[Gjest Vampen]

Denne tråden er delvis inspirert av en annen her inne, men fordi jeg ikke ønsker at det skal utvikle seg til en debatt om brukere, så er det mer ryddig å starte en generell debatt.

Så, i tråder som omhandler graviditet som ikke er planlagt, så ser jeg ofte at det snakkes om å ta ansvar og konsekvensene av sine handlinger. Da er det ofte snakk om å beholde barnet. Abort omtales ofte som den enkle utveien. Men det jeg lurer på, er om det å beholde alltid er å ta ansvar og konsekvensene av sine handlinger? Eller kan det, i noen tilfeller, også være en formulering som skal "rettferdiggjøre" valget man tar? Kan abort, i noen tilfeller, uansett hvor kjipt det er, være det mest ansvarlige valget?

Hva synes dere?

(Og igjen, generell debatt om prinsipper og tenkte scenarioer)

Endret 14. september 2012 av Vampen

[Gjest Indra]

Jeg mener at abort oftere er et riktig valg enn å få et barn med noen man ikke er sammen med eller hvis farskapet er uvisst.

[saltvann]

Det kommer helt ann på situasjonen til personen.

Hvorfor få barn hvis du ikke er klar, ikke har råd, ikke ønsker osv.

Det er et valg man må leve med resten av livet, så det kan være lurt å tenke over slike ting før det skjer.

Selv om man har dårlig økonomi, liten plass, ikke vet hvem barnefaren er osv, så er det mye hjelp å få. Men man må jo også føle på kroppen om dette er noe man er klar for og vil.

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg syns abort ofte blir beskrevet som ansvarsfraskrivelse, men jeg mener at i mange tilfeller så er det det eneste ansvarlige å gjøre. Og avgjørelsen om å ta abort kan være like vanskelig, og noen ganger vanskeligere, enn avgjørelsen om å beholde.

Det er ikke alle som egner seg til å være foreldre, og det er ikke alltid at man er i en situasjon hvor et barn passer inn. Da er avgjørelsen om å ta abort absolutt å ta konsekvensene av en uplanlagt graviditet.

[Thalassos]

Mange snakker om å ta konsekvensene ved at man ikke har beskyttet seg, men jeg mener ærlig talt at en unge er en altfor tung konsekvens, spesielt for de som er unge, har dårlig råd eller lignende. Abort er absolutt ansvarlig, så lenge man ikke bevisst dropper prevensjon "fordi man kan ta abort".

[Gjest Søgni]

Jeg synes det er feil å si at abort er ansvarsfraskrivelse. Ofte ser jeg at dette går hånd-i-hånd med "argumentet" om at abort blir brukt som prevensjon, og at folk tar alt for lett på det. Jeg synes det er enormt bedrevitende å mene at andre mennesker, som man ikke vet en dritt om livssituasjonen og forutsetningene til, ikke tar ansvar ved å ta abort. Det blir å legge egne prinsipper til grunn for andre menneskers valg (og ikke er det noe lite valg for mange heller). Noen ganger, for noen mennesker, er abort å ta ansvar.

De gangene jeg reagerer mest på dette, er når uplanlagt gravide, kanskje i en sårbar posisjon, spør om råd og blir møtt med total nedlatenhet i form av "ansvar"-argumentet hvis de vurderer abort.

[Anglofil]

Jeg tenker at det viktigste er hvordan barnet vil få det. Blir man ufrivillig gravid der enten mor eller far, eller begge, ikke ønsker barnet, mener jeg at det kanskje er best med abort. Jeg kunne aldri tilgitt meg selv hvis jeg bragte til verden et barn som ikke kunne bli tatt vare på og elsket slik det fortjener.

Jeg mener verken det ene eller det andre er noen enkel avgjørelse, og ingen av delene vitner om ansvarsfraskrivelse, spesielt ikke hvis man tenker på barnets fremtid.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg føler snarer at det er mer ansvarlig å ta abort enn å la det være. Jeg kan ikke forstå hvorfor så mange nordmenn (kvinner som regel) nå plutselig mener det er "galt" å ta abort. Hvor kommer denne nymoralismen fra? Har man blitt påvirket av amerikanske filmer? Det er ikke mer moralsk galt å ta abort enn å plukke blomster, - for ikke å nevne om hvordan vi behandler dyr. Et foster er et potensial for menneskeliv, - ikke et menneske.

Anonym poster: 3c17775380c44e7ba2e49de2f20c0ced

[AnonymBruker]

Jeg opprettet en tråd her på KG for en liten stund siden, hvor jeg skrev at fødselen min var en årsak av voldtekt. Det var veldig tungt å svelge, og akkurat nå så skulle jeg ønske at min biologiske mor hadde tatt abort. Men jeg har alltid hatt en familie som har elsket meg, og brydd seg om meg. Vil bare si at abort ikke er en feig løsning, fordi jeg synes ikke at man skal få barn hvis man ikke er klar for det.

Anonym poster: b4b54e0f9194cb2aedda68fb21e902bb

[BaconSnacks]

Det er vel gjerne handlingene som fører til at abort blir vurdert som er uansvarlige, ikke selve aborten. Folk føler vel et behov for at mennesker som oppfører seg uansvarlig skal måtte oppleve konsekvenser av handlingene sine og lære en lekse. Forståelig det, men for det stakkars barnet er det ikke særlig fair, for det er ikke mange i Norge som velger å bære frem et barn og adoptere det bort. Et barn er ikke noe som skal brukes som en velfortjent lekse i ansvar.

Forøvrig er jeg abortmotstander, sånn generelt.

[Metamorf]

Jeg er imot at et barn skal være en "straff" eller "konsekvens" for noe man har gjort. Ønsker man ikke å få barnet, bør det være helt greit å velge abort. Selv om man er psykisk stabil, fysisk frisk og har økonomi, hus og jobb i orden.

Ansvar må man ta uansett hvis man har blitt gravid. Det er like ansvarlig å velge abort som å velge å få barnet. Men da bør det være et aktivt valg, ikke at man passivt blir mor mot sin egen vilje fordi man skal "ta konsekvensen".

[Gjest Fairydust]

Det er et veldig vanskelig spørsmål. Hva man mener om saken bunner ikke bare i hva som er objektivt "riktig", men synspunkter man har om abort fra før av (f.eks. om foreldre har vært sterkt i mot abort), tro (religion) og selvfølgelig frykt/redsel for å gjennomføre en abort. Men nå er dette ikke en debatt om abort i seg selv, så jeg skal ikke gå nærmere inn på det. Poenget er i hvert fall, det er ikke alltid at jenter ser på abort som et alternativ en gang. Fordi de har disse oppfatningene av at abort aldri er den riktige løsningen.

Men ja, jeg personlig, mener at abort nesten like ofte er den beste løsningen som å beholde barnet. Og det svaret tilpasser jeg dette emnet, fordi her snakker vi om ikke planlagt graviditet, noe som kommer i en annen kategori enn planlagt graviditet. Og ofte når barnet ikke er planlagt er heller ikke omstendighetene lagt til rette for dette barnet, noe som kan skade barnet på sikt. De fleste vet vel at oppdragelsen er viktig for barnets fremtidige psyke, både som barn og som voksen, men jeg tror de færreste er trygge på hvor mye barndommen egentlig har å si. Oss mennesker som voksne, er stort sett et resultat av vår barndom. Veldig ofte i alle fall. Og det kan være på både godt og ondt. Men er man som forelder nesten sikker på at man ikke kan ta vare på det barnet som kommer, økonomisk, mentalt og fysisk, er det ganske uansvarlig å sette barnet til verden i håp om at "det kommer til å ordne seg", selv om at man egentlig ikke har noen konkret plan over hvordan det skal skje.

Noen ganger kan jo en uplanlagt graviditet være den riktigste "feilen" et mennesket har gjort. Og noen ganger går det jo veldig greit. Fordi mange av de som blir uplanlagt gravid har et søttepanel rundt seg i form av venner, familie og kanskje kjæreste/samboer. Det verste er når barn får barn, og nærmest er økonomisk, mentalt og praktisk avhengig av foreldrene for å få hverdagen til å gå rundt. Og har man fulgt med på diverse blogger og Unge Mødre bl.a., kan man jo få inntrykk av at dette har blitt relativt vanlig i dag. Samtidig som det kan virke som at å få barn i ung alder har blitt en slags "trend", som jeg også ser på som svært negativt.

All respekt til de gravide jenter og kvinner som tar det riktige valget. Det valget som er riktig i deres eget tilfelle. I akkurat deres egen situasjon. For hvert enkelt tilfelle er ikke det samme. Og selv om at abort er det riktige for noen, kan det også være riktig å beholde. Det eneste som er viktig å tenke på er at abort skal ikke bli et sååå ansvarlig valg at alle tar abort, og å beholde blir nesten bestandig det "uansvarlige", for sånn kan det ikke være.

[Gjest BM2]

Du kan finne eksempler der abort er det ansvarlig evalget, men de er unntakene. Dog, jeg svaner fokus på bege kjønn sine handlinger i FORKANT av graviditeten. F.eks. så savner jeg kampanjer som forteller menn at de er idioter om de puler damer uten å bruke kondom.

[AnonymBruker]

Nå kaster jeg ut en brannfakkel.

Har man dårlig økonomi får man støtteordninger, har man dårlig plass så overlever ungen fint uten å vokse opp i villa, mamma og pappa som ikke er sammen går stort sett greit, men når en har psykiske lidelser som hemmer hverdagen så er nesten garantert at disse kommer til å påvirke ungen negativt.

Har vokst opp med en mor med psykiske lidelser og det kan være et lite helvete i blant.

Anonym poster: a3ef146a5f8cadc5e16df5f27d69c611

[Thalassos]

Nå kaster jeg ut en brannfakkel.

Har man dårlig økonomi får man støtteordninger, har man dårlig plass så overlever ungen fint uten å vokse opp i villa, mamma og pappa som ikke er sammen går stort sett greit, men når en har psykiske lidelser som hemmer hverdagen så er nesten garantert at disse kommer til å påvirke ungen negativt.

Har vokst opp med en mor med psykiske lidelser og det kan være et lite helvete i blant.

Anonym poster: a3ef146a5f8cadc5e16df5f27d69c611

Men hva om man har god økonomi, stor plass, er sammen med faren og IKKE har psykiske lidelser? Jeg har bare ikke lyst på barn, syns det er en god nok grunn i seg selv jeg. Hadde sikkert blitt en dårlig mor nå. Jeg er selvfølgelig flink med prevensjonen da

[Gjest "gjest"]

Hvis single kvinner blir uplanlagt gravid via "uhell".:

Jeg er mer der at jeg ikke fatter at folk gidder å skaffe seg mer trøbbel enn det de allerede er i, med å beholde barnet. Bare det å skulle forholde seg til en mann som man ikke har og aldri ville ha noen nær relasjon til (utenom og ha pult ham en gang), er for meg en gåte.

Men, men, folk får gjøre som de vil, men tror nok mange i sitt stille sinn angrer, pga de ikke forutså alt trøbbelet det skulle bli å være alenemor og med en pappa som kanskje ikke ble noe gira på barnet.