Delt foreldrerett

[Hera_2711]

Hei !

Jeg har en sønn på snart 3 år . Jeg og barnefar har aldri vært venner siden jeg gikk fra han , da var sønnen vår 6mnd. Siden den gang har det vært aggresiv og krangling hele veien. Det var en tid barnefar ikke brydde seg i det hele tatt og ga "faen" i sønnen vår. Men nå har dette endret seg, han har fått seg en snill dame og vil ha gutten sin. Nekter han ikke og møte sønnen sin. Men jeg synes det er veldig ekkel situasjon.. Plutselig finner han ut at det er morsomt og ha gutten sin. Ikke noe galt i det, men han har ikke vist interesse før. han valgte drikking og osv istede. Etter mange møter på meklingskontor kommer vi fremdeles ingen vei. Men poenget er :

Barnefar ønsker 50/50... ( delt omsorg) og innerst inne ønsker ikke jeg det.. men hvor vanlig er det? Til dere som har delt omsorg, hvordan fungerer dette?? hvor gamle er barna?

[AnonymBruker]

Litt usikker på hva du mener, delt foreldrerett er ikke det samme som delt omsorg? Forstår det slik at du har hatt foreldrerett alene siden fødsel og barnefar ikke har vært interessert i å dele denne tidligere, og at det er delt omsorg (altså at han har barnet halvparten av tida) han ønsker nå? Så lenge du har foreldreretten må delt omsorg avtales dere i mellom, så om du ikke ønsker 50% kan han ikke kreve det uten videre. Det beste for barnet er som regel minst mulig forandring, og er neppe en god løsning å plutselig skulle bo 50% hos en far han knapt kjenner.

Anonym poster: 82cc87f286f4433eb999bc28d37031f9

[AnonymBruker]

Hei !

Jeg har en sønn på snart 3 år . Jeg og barnefar har aldri vært venner siden jeg gikk fra han , da var sønnen vår 6mnd. Siden den gang har det vært aggresiv og krangling hele veien. Det var en tid barnefar ikke brydde seg i det hele tatt og ga "faen" i sønnen vår. Men nå har dette endret seg, han har fått seg en snill dame og vil ha gutten sin. Nekter han ikke og møte sønnen sin. Men jeg synes det er veldig ekkel situasjon.. Plutselig finner han ut at det er morsomt og ha gutten sin. Ikke noe galt i det, men han har ikke vist interesse før. han valgte drikking og osv istede. Etter mange møter på meklingskontor kommer vi fremdeles ingen vei. Men poenget er :

Barnefar ønsker 50/50... ( delt omsorg) og innerst inne ønsker ikke jeg det.. men hvor vanlig er det? Til dere som har delt omsorg, hvordan fungerer dette?? hvor gamle er barna?

Det heter foreldreANSVAR, og ikke foreldrett. Nettopp fordi det er barnet som har en rett til to foreldre, men foreldres ansvar å ta vare på barnet.

Foreldreansvar og omsorg er ikke det samme. Mange som ikke bor sammen har felles foreldreansvar, men et hav av variasjoner innen omsorg.

Om det er omsorgen han vil ha 50/50 kan du nok ta det helt med ro. Det betyr at barnet for like mye hos mor som hos far. Og det er sterkt rådet mot, ivertfall før de er tenåringer og eventuelt bestemmer seg for det selv.

Små barn trenger stabilitet, trygghet, forutsigbarhet og rutiner. Det som er aktuelt for pappaen er den vanlig annenhver helg reglen, eventuelt å ta det til retten om han ikke godtar det dere finner ut av.

Må si dere har fått utrolig dårlig mekling om ingen har opplyst om dette tidligere. Da er det på tide å be om ny mekler!!

Les deg opp på forskning på dette området. Det går mye på følelsemessig utvikling hos barnet, og tilknytningsteorier. Viktig viktig som forelder å forstå baby/barns hjerne og utvikling!

Lykke til!

Anonym poster: 6ec7c586fce9f6bac180c38dc08a2401

[Eliza Doalot]

Om det er omsorgen han vil ha 50/50 kan du nok ta det helt med ro. Det betyr at barnet for like mye hos mor som hos far. Og det er sterkt rådet mot, ivertfall før de er tenåringer og eventuelt bestemmer seg for det selv.

Små barn trenger stabilitet, trygghet, forutsigbarhet og rutiner. Det som er aktuelt for pappaen er den vanlig annenhver helg reglen, eventuelt å ta det til retten om han ikke godtar det dere finner ut av.

Anonym poster: 6ec7c586fce9f6bac180c38dc08a2401

Dette er da bare sprøyt. Svært mange av de som praktiserer 50/50-fordeling starter med dette lenge før barna er tenåringer. Det er derimot ikke anbefalt for barn yngre enn tre år.

Jeg mener også at det er en nødvendighet at foreldrene er i stand til å samarbeide godt, da jeg tror det er en forutsetning for stabilitet og trygghet for barnet.

Jeg synes vel heller ikke 50/50 virker som en god ordning for dette barnet, da far ikke har vært en stabil del av barnets liv. Jeg hadde ikke gått med på en sånn løsning før han hadde vært det, og det håper jeg heller ikke en rett ville gjort.

[Hera_2711]

foreldreansvar er det jeg mener ja. avtalen vi har nå går utpå at han har sønnen annenhver helg fra Torsdag ettermiddag til mandagsmorgen. Men barnefar er sint på meg fordi jeg har omsorgen. jeg og barnefar kommuniserer ikke, og når vi jør det er det krangling ueniheter osv. og jeg vil ikke utsette dette for sønnen vår. men vi hadde vist lang vei og gå i følge mekler anngående god dialog med meg og barnefar. Sønnen vår blir 3 år i november. Han har netopp startet i ny barnehage. Barnefar sier at det kommer til og bli rettsak av dette. fordi jeg har omsorgen og ikke han. Årsaken til at jeg setter meg på bakbena i dette tilfelle med 50/50 er fordi det har vært turbulent mellom meg og barnefar. og han har ikke vært så my tilstede i i sønnen vår sitt liv før han fant seg kjæreste. å nå krever han 50/50. Tidiligere når sønnen vår har hatt "pappahelg" har det vært besteforeldrene som har tatt vare på sønnen og steppet inn istede for far.

[AnonymBruker]

Dette er da bare sprøyt. Svært mange av de som praktiserer 50/50-fordeling starter med dette lenge før barna er tenåringer. Det er derimot ikke anbefalt for barn yngre enn tre år.

Jeg mener også at det er en nødvendighet at foreldrene er i stand til å samarbeide godt, da jeg tror det er en forutsetning for stabilitet og trygghet for barnet.

Jeg synes vel heller ikke 50/50 virker som en god ordning for dette barnet, da far ikke har vært en stabil del av barnets liv. Jeg hadde ikke gått med på en sånn løsning før han hadde vært det, og det håper jeg heller ikke en rett ville gjort.

ok. er ulik praksis mellom fvk da skjønner jeg.

Er selv i en lik situasjon, med et yngre barn, og fikk beskjed om at 50/50 så og si aldri blir anbefalt. Det er en løsning der det er begge foreldrenes ønske, men det er IKKE til det beste for barnet.

Anonym poster: 6ec7c586fce9f6bac180c38dc08a2401

[AnonymBruker]

Dette er da bare sprøyt. Svært mange av de som praktiserer 50/50-fordeling starter med dette lenge før barna er tenåringer. Det er derimot ikke anbefalt for barn yngre enn tre år.

Jeg mener også at det er en nødvendighet at foreldrene er i stand til å samarbeide godt, da jeg tror det er en forutsetning for stabilitet og trygghet for barnet.

Jeg synes vel heller ikke 50/50 virker som en god ordning for dette barnet, da far ikke har vært en stabil del av barnets liv. Jeg hadde ikke gått med på en sånn løsning før han hadde vært det, og det håper jeg heller ikke en rett ville gjort.

ok. er ulik praksis mellom fvk da skjønner jeg.

Er selv i en lik situasjon, med et yngre barn, og fikk beskjed om at 50/50 så og si aldri blir anbefalt. Det er en løsning der det er begge foreldrenes ønske, men det er IKKE til det beste for barnet.

Anonym poster: 6ec7c586fce9f6bac180c38dc08a2401

[Far til 2]

foreldreansvar er det jeg mener ja. avtalen vi har nå går utpå at han har sønnen annenhver helg fra Torsdag ettermiddag til mandagsmorgen. Men barnefar er sint på meg fordi jeg har omsorgen. jeg og barnefar kommuniserer ikke, og når vi jør det er det krangling ueniheter osv. og jeg vil ikke utsette dette for sønnen vår. men vi hadde vist lang vei og gå i følge mekler anngående god dialog med meg og barnefar. Sønnen vår blir 3 år i november. Han har netopp startet i ny barnehage. Barnefar sier at det kommer til og bli rettsak av dette. fordi jeg har omsorgen og ikke han. Årsaken til at jeg setter meg på bakbena i dette tilfelle med 50/50 er fordi det har vært turbulent mellom meg og barnefar. og han har ikke vært så my tilstede i i sønnen vår sitt liv før han fant seg kjæreste. å nå krever han 50/50. Tidiligere når sønnen vår har hatt "pappahelg" har det vært besteforeldrene som har tatt vare på sønnen og steppet inn istede for far.

Jeg synes du skal være glad på deres sønns vegne at far har endret holdning og nå ønsker mer samvær. Barn har i utgangspunktet rett til mest mulig samvær med begge foreldrene sine.

At far ikke hadde like mye samvær i fasen rundt samlivsbruddet er ikke uvanlig ettersom dette er en periode der mor og far er sterkt uenig om det meste, og altfor ofte går dette ut over barnet som bl.a. ikke får så mye samvær som det burde få.

Noen mødre og fedre må dessverre få hjelp utenfra til å forstå at barnet har rett til mye samvær. Det er bevist at lite samvær både skaper skoletapere og psykiske problemer hos barnet.

I dette tilfellet høres det ut som om det er fars nye kjæreste som har fått far til å endre mening. Dette bør du bruke for alt det er verd. At det kommer en ny kvinne inn og påpeker at far bør endre holdning for barnets skyld vil både barnet og du tjene på. I la deres tidligere voksenkonflikt stå i veien for at barnet får mer samvær med en forelder det helt sikkert vil savne om det nå blir nektet samvær.

[ViljaH]

Det har ikke vært snakk om å nekte samvær. Bare nekte å øke samvær til 50% når far har svært lite erfaring i å ta vare på sin sønn.

Her hadde jeg nektet 50% uansett hvor sint han ble og hvor mye trussler om rettssak han kom med. Først så trenger han å øve seg på å faktisk ha ansvaret i samværet som er. Så må han etterstrebe godt samarbeid med mor on det skal bli noe mer, og legge av seg sinnet. Om han er forsmådd fordi du forlot ham, eller fordi du fikk sønnen på 6 mnd, vel det må han komme over og rette blikket fremover.

[Far til 2]

ok. er ulik praksis mellom fvk da skjønner jeg.

Er selv i en lik situasjon, med et yngre barn, og fikk beskjed om at 50/50 så og si aldri blir anbefalt. Det er en løsning der det er begge foreldrenes ønske, men det er IKKE til det beste for barnet.

Anonym poster: 6ec7c586fce9f6bac180c38dc08a2401

Ja det er dessverre forskjellig praksis fordi de som arbeider der har tatt utdannelsen sin mens det har vært forskjellige holdninger blandt enkelte fagfolk.

Vår besteforeldre vokste opp med en holdning der barn helst bare skulle ha samvær med mødrene og få hele sitt omsorgsbehov fra denne ene forelderen. I samme periode hadde vi alle barnevernsbarna som ble misbrukt og banket opp på forskjellige barnevernsinstitusjoner.

Gradvis har denne holdningen endret seg og selv om endringene har vært tunge å få til har selv de mest ultra konservative blitt tvunget til å innse at det å frata barn samvær med en oppegående far ikke har vært barnets beste.

Denne historiske og avleggse holdningen praktiseres fortsatt av enkelte som holder fast ved de gammeldagse holdningene. Til og med barnepsykolog Magne Raudalen (og tidligere barneombus Hjermann) som er en av de sterkeste tilhengerene av å begrense barns mulighet til samvær med far har gradvis endret holdning. Raundalen, som ultra konservativ psykolog som har levd etter holdningene fra 50-tallet, har nå sagt at vi ikke bør hindre barn samvær i samme grad som tidligere fra de er fra 3-års alderen.

Gradvis har det dukket opp både psykologer og sosionomer som har sett at vi har gjort mange barn en stor urett ved å frata dem retten til mye samvær. Stadig fler av disse finner veien til bl.a. FVK.

Iløpet av ikke altfor lenge tror jeg selv de mest retarderte psykogene som innehar holdninger som er direkte skadelig for barn vil måtte endre holdning. Det medfører at det ikke lenger kan oppfordres til konflikter mellom foreldrene som f.eks. fratar barn retten til samvær med oppegående foreldre slik tradisjonen har vært i veldig mange år.

Jeg tror derfor at ts bør innse at det ikke er barnets beste å forsøke å forhindre utstrakt samvær mellom gutten og faren hans. Å hindre samvær nå vil bare øke konfliktnivået og skape større konflikter mellom mor og far om de senere får behøver å bli enig om ting.

[Far til 2]

Det har ikke vært snakk om å nekte samvær. Bare nekte å øke samvær til 50% når far har svært lite erfaring i å ta vare på sin sønn.

Her hadde jeg nektet 50% uansett hvor sint han ble og hvor mye trussler om rettssak han kom med. Først så trenger han å øve seg på å faktisk ha ansvaret i samværet som er. Så må han etterstrebe godt samarbeid med mor on det skal bli noe mer, og legge av seg sinnet. Om han er forsmådd fordi du forlot ham, eller fordi du fikk sønnen på 6 mnd, vel det må han komme over og rette blikket fremover.

Hvor lenge mener du det er riktig å utsette at far får slik erfaring ???

Hvor mye erfaring hadde mor da bruddet mellom foreldrene oppstod ???

Jeg vet det er mødre som mener at de har nesten enerett på begrepet "erfaring med barn" før og etter første fødsel. Men jeg har til gode å se at dette faktisk er dokumentert som riktig.

Gutten er 3 år. Han har hatt jevnlig samvær med far og besteforeldre i flere år. Det er signaler om at far nå har følge med en oppegående dame som ber far ta ansvar og vise evne til omsorg ovenfor sin sønn. Og det er sannsynligvis snakk om en sønn som er glad for alt samværet han kan få med sin far.

Jeg forstår faktisk ikke hva som gjør at barnet skal nektes slikt samvær i denne saken.

[xinnia]

Hvorfor skal far bevise? bør ikke mor også legge seg litt i selen for å få til ett godt samarbeid til beste for barnet?

Barn har rett til begge foreldrene.. også besteforeldre. At far nå har bedt om mer omsorg med barnet- viser jo at han VIL...At det er pga ny samboer.. vær glad for det på vegne av sønnen din!!

[Amber]

Jeg har aldri hørt at det ikke er anbefalt å ha 50/50 - derimot er det mange forståsegpåere som mener dette i media fra tid til annen. Da jeg og min eks var til mekling for mange år siden var hverken det ene eller det andre anbefalt - de skal jo være en nøytral part uansett?

Jeg er enig med Far til 2 over her - mange mødre "krever " sin rett til barnet i slike situasjoner, og det synes jeg er feil. Vi lever i 2012 og far kan være en like god omsorgsperson som mor.

Barn er forskjellige, og for noen er 50/50 en god løsning, for andre kanskje ikke?

Vi har hatt 50/50 i mange år nå, og det har vært en fin løsning på mange måter. Noen ganger har jeg spurt meg selv om det har vært det beste for datteren vår. Hun kan ofte savne den foreldren hun ikke er hos. Da vi ble skilt var det ingen tvil om hva vi mente var best; men i ettertid så kan jeg noen ganger tenke tanken om det hadde vært bedre for henne og bo fast ett sted. Men uansett; hva gir meg retten til å "kreve" at jeg skal være den hun bor hos? Far stiller opp like mye som meg? Uansett er det en ganske umulig situasjon å komme i og mange ganger velger vi kanskje 50/50 fordi det er enklest for de voksne...? Bare en tanke fra meg...

Uansett så synes jeg så lenge far viser engasjement og stiller opp og ønsker tid med sønnen sin; så har du ingen rett til å nekte dette. Selv om jeg skjønner at det ikke er enkelt for deg å skulle få mindre tid med sønnen din.

[Gjest regine]

Dette er saken: far - som i barnets 3-åringe liv har vært uinteressert i samvær og ofte overlatt det samværet som har vært til andre, har fått seg kjæreste. DA skal han plutselig ha 50/50???

Og krangler og styrer og truer mor for å få det?

og dette mener flere av dere er helt greit "fordi det er mest rettferdig". For hvem??? UNGEN?? neppe.

her snakker vi om en mann som hittil har tatt null ansvar, men nå, fordi han har fått ny kjæreste, DA er ungen plutselig viktig. Fordi hun presser? Eller fordi han vil imponere henne med sin "ansvarstagen"?

I såfall: hva skjer når dette forholdet tar slutt? Da går vel ungen for lut og kaldt vann igjen.

TS: det er INGEN som vil mene at dere i dagens situasjon skal gå inn på en 50/50 ordning. Retten vil heller aldri dømme et så lite barn til det, og den vil heller ikke dømnme det med deres utgangspunkt (som ikke har levd sammen og hvor barnet "alltid" har hatt like mye kontakt med begge foreldrene). Hold på dagens samværsordning, ikke godta noe mer enn det. Og ja - du har absolutt rett til å mene at far må BEVISE i praksis at han har endret seg, det holder ikke med fagre ord. Det er BARNET som er viktigst her, at far blir fornerma fordi hans oppførsel får konsekvenser er faktisk hans problem.

Ikke la skremme av fars trussler om rettssak - det er langt dit, og i mange tilfeller er det bare for å skremme. Og ikke la deg presse til å godta løsninger som ikke er til barnets beste - men vær åpen for endringer i samværsordningen på sikt. LANG sikt.

Husk at det er BARNET som er ditt hovedanliggende, DU er ansvarlig for barnets beste, også hva gjelder samværet.

[Hera_2711]

Først og fremst vil jeg takke dere for svar. Vi skal på meklingstime neste uke og da bli det tatt opp det med 50/50. magefølelsen sier det er for tidlig enda, sønnen vår har endelig fått det rolig rundt seg og funnet seg til rette i den nye barnehagen og forholdene er rolig og trygg. Jeg føler at vist jeg går med på 50/50 så blir jo igjen mye nytt for gutten. jeg mener, jeg merker på han at han bli veldig stressa og utrygg når han flyttes hit og dit , frem og tilbake. Samtidig har sønnen vår et helseproblem, han plages med atopisk eksem og er hyperallergisk mot alle dyr. Min mor måtte avlive sine dyr pga gutten ikke skulle få noen plager. han har utbrudd i sårene sine 2 ganger i mnd. Vi er ofte på helsesjekk på hudklinikk, og jeg vil selfølgelig at barnefar skal være med så vi får samme beskjed og lærer og ta vare på helsa til gutten vår, men når jeg ringer og sier at vi skal på helsesjekk sier han: jeg vil ikke. jeg prøver og forklare han at det hadde sønnen vår satt pris på om far blir med. Men bf sier : Nei, jeg vil ikke. jeg får ikke noe konktret på hvorfor. da føler jo jeg selfølgelig at han ikke er interesert i vår sønn helse. Samtidig har han fått beskjed fra lege at far på kvitte seg med dyrene sine, de har 3hunder,2 katter og hester. sønnen vår reagerer mest på kattene, pågrunn av spyttet og hudlaget til dyrene. og han får store "kaker" som blør og verker på kroppen. jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig og kvitte seg med dyrene sånn at sønnen vår slipper og plages med sårene sine. skulle tro dyrene er viktigere.. men jeg sitter her som et spørmsåltegn. det er så mye jeg vil vite osv før jeg eventuelt skulle ha gått med på 50/50

[Gjest regine]

TS: du skal ikke under noen omstendighet gå med på 50/50. Da ødelegger du livet til ungen din, både helsemessig og mentalt. Så brutalt må det faktisk være lov å si det.

Vi snakker om et lite barn - som trenger tryggeht og omsorg. Far nekter å samarbeide med deg om noe så vesentlig som barnets helse - og du tenker i det hele tatt tanken om 50/50??? Vet du hva som skjer da? Jo - du kan ikke beskytte barnet og ta vare på barnets helse fordi far kan sabotere absolutt ALT du gjør.

Det er ALVORLIG at far nekter å være med til hudlege når barnet har de plagene det har. Det sier ALT om at han egentlig ikke er interessert i barnet eller barnets beste, men kun i seg selv. At han også nekter å kvitte seg med dyra når det fører til store plager for gutten er direkte sjokkerende.

At du godtar såvidt mye samvær som du gjør allerede i dag, når det åpenbart medfører store fysiske plager for gutten er ikke akkurat positivt det heller. Her burde du faktisk satt foten ned, hvordan kan du tillate samvær når det medfører at ungen blir syk?

Har du sagt dette på mekling, klart og tydelig?? Så mekler også vet hvordan far "tar vare på" ungen sin?

- at far nekter å være med til hudlege?

- at far nekter å kvitte seg med dyra som gir barnet store helseplager?

- at ungen får åpne sår etc. når han har hatt samvær?

Du skal være klar over følgende: Det er ikke det eneste rette med 50/50 og det er ikke slik at "de fleste" praktiserer det. Også fordi mange barn etterhvert ikke ønsker å bo i koffert. For NOEN kan det være det, for MANGE/de fleste er det IKKE det. Fordi det krever mye av foreldrene. Så mye som far i dette tilfellet åpenbart ikke evner å gi. Så du skal ikke tro at dette er noe "alle" gjør, fortsatt har de fleste barn fast bosted hos en forelder.

[AnonymBruker]

Jeg tror du også skal være klar over at du, når du sender barnet ditt til samvær et sted han blir syk av å være, begår omsorgssvikt. Det er du som har ansvaret for barnet, selv når det er på samvær.

Anonym poster: b694ace8e47d36db7eedb954ec737ae4

[Amber]

TS: du skal ikke under noen omstendighet gå med på 50/50. Da ødelegger du livet til ungen din, både helsemessig og mentalt. Så brutalt må det faktisk være lov å si det.

Vi snakker om et lite barn - som trenger tryggeht og omsorg. Far nekter å samarbeide med deg om noe så vesentlig som barnets helse - og du tenker i det hele tatt tanken om 50/50??? Vet du hva som skjer da? Jo - du kan ikke beskytte barnet og ta vare på barnets helse fordi far kan sabotere absolutt ALT du gjør.

Det er ALVORLIG at far nekter å være med til hudlege når barnet har de plagene det har. Det sier ALT om at han egentlig ikke er interessert i barnet eller barnets beste, men kun i seg selv. At han også nekter å kvitte seg med dyra når det fører til store plager for gutten er direkte sjokkerende.

At du godtar såvidt mye samvær som du gjør allerede i dag, når det åpenbart medfører store fysiske plager for gutten er ikke akkurat positivt det heller. Her burde du faktisk satt foten ned, hvordan kan du tillate samvær når det medfører at ungen blir syk?

Har du sagt dette på mekling, klart og tydelig?? Så mekler også vet hvordan far "tar vare på" ungen sin?

- at far nekter å være med til hudlege?

- at far nekter å kvitte seg med dyra som gir barnet store helseplager?

- at ungen får åpne sår etc. når han har hatt samvær?

Du skal være klar over følgende: Det er ikke det eneste rette med 50/50 og det er ikke slik at "de fleste" praktiserer det. Også fordi mange barn etterhvert ikke ønsker å bo i koffert. For NOEN kan det være det, for MANGE/de fleste er det IKKE det. Fordi det krever mye av foreldrene. Så mye som far i dette tilfellet åpenbart ikke evner å gi. Så du skal ikke tro at dette er noe "alle" gjør, fortsatt har de fleste barn fast bosted hos en forelder.

Det er snedig at de som er krassest i sine uttalelser her; er anonyme gjester.

Hvem er du til å si at hun ødelegger livet til ungen sin? Nå får dere skjerpe dere. Kjenner du barnefar? Har du hørt begge sider av historien? Makan...

Men jeg er enig i at det ikke er bra det med dyr hos far; og at han ikke blir med til legen. Dette får du ta opp på meklingsmøte, TS.

[Gjest regine]

Det er snedig at de som er krassest i sine uttalelser her; er anonyme gjester.

Hvem er du til å si at hun ødelegger livet til ungen sin? Nå får dere skjerpe dere. Kjenner du barnefar? Har du hørt begge sider av historien? Makan...

Men jeg er enig i at det ikke er bra det med dyr hos far; og at han ikke blir med til legen. Dette får du ta opp på meklingsmøte, TS.

og du er liksom ikke anonym?

Krass er jeg kanskje, men i motsetning til det så leser jeg det ts skriver og forholder meg til det. Jeg tolker ikke at "far er grei" når han ikke gidder være med til lege, når han ikke vil kvitte seg med dyra etc. Dette handler nemlig om et BARN - ikke om fars rettigheter.

Og hvorfor skal vi mistro ts i det hun forteller av konkrete saker som far gjør/ikke gjør? Fordi hun er mor og dermed pr. def ikke troverdig?

Barn fortjener det beste. Det er det jeg syns er viktig. Dersom ts går med på 50/50 slik hun beskriver situasjonen, ja da er ikke det til barnets beste. Man skal ikke ofre barn og deres oppvekst på prinsipper, slik det virker som flere her er villige til, ved å insistere på 50/50 uasnett om forholdene ligger til rette for det eller ikke.

[Gjest Marmot]

Har du hørt begge sider av historien?

Hvis man i det hele tatt skal uttale seg om saker på forum, må man nesten basere seg på at den versjonen vi får høre er sann. Fordi, hvis den er det, trenger TS råd og hjelp, det hun beskriver er virkelig en situasjon der 50/50 er en dårlig løsning. Skal man ha 50/50 må man kunne kommunisere og samarbeide, og det klarer ikke TS og far. Så kommer alt det andre hun beskriver oppå der igjen.

De fleste foreldre er likeverdige uavhengig av kjønn, men noen er ikke det, også uavhengig av kjønn. Når den ene forelderen ikke klarer å tilby barnet god nok omsorg, må den andre være barnets advokat. Sånn er det dessverre.