Huff, er forelsket i en som er opptatt.

[AnonymBruker]

Jeg er så lei, tenker omtrent bare på han hele dagen. Han er så herlig. Men jeg kjenner han ikke, har bare han som lege og kun snakket med han om mine problemer.

Kan det være noe i det at man forelsker seg i de som bare fokuserer på dine ting og ikke alle andre? Og at de har lært seg god kommunikasjon?

Jeg blir så frustrert for jeg har ikke snakket med han på lenge, herregud, høres ut som en fjortis. Hva kan jeg gjøre? Er det andre som kan forstå meg?

Forelskelsen går jo ikke over, det er jo bare tullete når jeg overhodet ikke vet hvordan han er som person og at han er i et forhold. Har så lyst til å spare forelskelsen til en som jeg har mulighet til å få. Men det er jo så vanskelig å stoppe å like denne herlige mannen.

Jeg har ikke så mye annet godt å tenke på, kanskje derfor jeg trenger å ha noe jeg kan gå rundt og smile av, og bli varm i kroppen av å tenke på.

Skulle egentlig ønske jeg kunne fortelle han dette, men gjør det ikke. Og så kunne jeg ha gått videre i livet mitt... Har så lyst til å bare få det ut, at han er så fin

Anonym poster: 6396d86e9a3a2e538107213823ead289

[Steinar40]

Det skader vel ikke å være avstandsforelsket i noen.

[Lucid]

Ulykkelig kjærlighet er fremdeles kjærlighet. Det er helt normalt å forelske seg i leger og andre autoritetspersoner. Det er en person som tar seg av deg, som passer på deg og som "tar seg av alt", hvis du skjønner. Jeg synes ikke det er noe galt i å være avstandsforelsket, så lenge du holder det til nettop det - AVSTANDsforelsket. Du finner nok snart noen som gjengjelder din interesse, og da kan du smile av følelsene du har nå. Har du ikke merket hvor vakkert alt er når man er forelsket?

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen. Jeg er ikke forelsket i legen min. Men likevel, det er ikke en venn eller lignende. Rett og slett en fantastisk, herlig mann. Som dessverre også er opptatt. Ikke bare har han kjæreste eller samboer, men de er forlovet også. Da er han jo bare enda mer uoppnåelig. Ikke at jeg hadde prøvd meg om de bare var kjærester altså.

Livet skal ikke være lett.

Jeg har det med å forelske meg i de som er opptatte. Veldig merkelig.

Anonym poster: db40ff8b8e2fed8f4b3015836cd4deef

[Cata]

Jeg har ikke så mye annet godt å tenke på, kanskje derfor jeg trenger å ha noe jeg kan gå rundt og smile av, og bli varm i kroppen av å tenke på.

Anonym poster: 6396d86e9a3a2e538107213823ead289

Så lenge det stopper der og du ikke gjør noe med det, så gjør det ikke annet enn å gjøre deg gladere. Det er pluss-siden ved avstandsforelskelser.

[AnonymBruker]

TS her:

Så deilig det var å få det ut her Kjekt å vite at også andre er i samme situasjon.

Anonym poster: 6396d86e9a3a2e538107213823ead289

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til det der, tror det er fordi han "ordner opp og hjelper deg" da blir han helten som gjorde at du ble frisk igjen. Det går over, det er iallefall helt sikkert.

Jeg vet ikke om jeg er forelsket men det er "ekkelt" overfor en kollega og jeg liker ikke at han snakker med meg eller er i samme rom. Du verden så kjekk han er. Gift og har barn og alt i orden med ekteskap osv. Vil bare ha følelsene vekk men det går visst ikke. Jeg kommer ikke til å gjøre noe med det!

Anonym poster: 58d25ffe38514c39d30e9f13ef821205

[AnonymBruker]

TS her:

Jeg tror det tar nok tid å komme over han, særlig fordi jeg kanskje innerst inne ikke har lyst til å komme over han. Ikke vil jeg bytte han som lege heller, da jeg er super fornøyd med han som lege!

Tenker egentlig forskjellig om forelskelse hver dag, da humøret er forskjellig. Hadde ikke gjort noe å ligge inntil han tenker jeg nå som jeg føler meg ensom, andre ganger tenker jeg at jeg kommer jo ikke til å få han noensinne, at det er bare tull å tenke sånne tanker om han.

Gud så skjønn han er!

Anonym poster: 6396d86e9a3a2e538107213823ead289