Psykologistudent i utlandet.

[Gakkepus]

Dette er mitt forsøk på å skrive dagbok. Jeg vet ikke helt riktig hvordan jeg skal begynne, men jeg kan begynne med å introdusere meg selv uten å kjede meg selv så vel som de som leser.

Jeg er 22 år gammel jente som bor i utlandet, Polen. Her bor jeg sammen med min samboer og studerer. Jeg elsker kanskje ikke livet mitt for øyeblikket, på grunn av mange faktorer som har gjort det litt ulykkelig, men jeg har en redningsvest som tillater meg å holde vannet over hodet, og det er det viktigste.

Min samboer betyr utrolig mye for meg. Så mye at jeg til tider blir litt skrem av tanken. Med tanke på hva vi har vært igjennom, og hvilken smerte han har påført meg og forholdet, skremmer jeg av følelser. Spørsmål som er det riktig? Er det verdt å satse på? Skal jeg høre på hjertet eller fornuften?

Kjærlighet, det å elske....en kjemisk reaksjon i hjernen som kalles for kjærlighet gjør meg komplett gal i hodet. Hvordan kan jeg elske en person som har påført meg mye smerte? Og hvordan kan jeg tilgi? Tilgivelse? Jeg forstår ikke lenger. Men jeg prøver.

[Gakkepus]

Dagen i dag begynte litt røft. Men etter regnet kommer sola, og det var nettopp det som skjedde. Han lagde meg herlig frokost, og rett og slett oppførte seg eksemplasriks. Det er vanskelig å ikke bli sjarmert av det. Det er vanskelig det her, følelselser. Hvordan tanker man de når fornuften ikke forstår det hjerte ønsker?

Sola skinner som aldri før i Warszawa, og jeg kjenner at jeg igjen må grave etter sommerklær. Senest for to dager siden gikk vi ut i vinterjakker, da det blåste så forferdelig mye, mens nå kan man fint ligge og sole seg på stranda.

Ønsker alle en god dag.