AnonymBruker Skrevet 10. september 2012 #1 Skrevet 10. september 2012 Jeg har slitt med panikkangst lenge.. begynner å gå bedre nå, men vet at dette er vanskelig å bli frisk av.. Er det noen der ute som har blitt frisk? Og hva gjorde at du følte deg bedre? Anonym poster: 89b809c3a00279357ccbff701c2de3b0
Mus-Katt Skrevet 16. september 2012 #2 Skrevet 16. september 2012 Jeg har det men kaller meg ikke syk. Jeg har med meg speil i veska fordi hvis jeg merker at det starter hjelper det at jeg kan se meg selv. Skjer kun en 5-10 ganger i aret.
Alvina Skrevet 16. september 2012 #3 Skrevet 16. september 2012 Jeg kom meg over det, slet med panikkangst når jeg var ca 18 til litt over tyve år. Det viktigste for meg var å være ærlig til særlig venninner og venner slik at de var forberedt på at jeg slet, samt å bli bevisst på at jeg ikke var i sentrum og fokus for alles oppmerksomhet, at egentlig har alle nok med sitt - det vil si å se meg selv og angsten litt utenfra, men også pusteteknikker og meditasjon hjalp. Det var en prosess, og en homofil sykepleier (venn av meg) sa at jeg måtte dykke ned i angsten og la den være og møte den, uten å skyve den fra meg, tørre å ha det så jævlig som mulig når den kommer (best å være alene da, men det fungerer). Godta at man har angst, og ikke sloss i mot. Nå kan jeg ha angst, men ikke panikkangst. Nå opptrer angsten mer som uro og jeg sier alltid til meg selv at jeg må slappe av, fordi det bare er angst og helt ufarlig. Lykke til. Vet det er grusomt med panikkangst. Det er en lammende angst, men man kan bli frisk. Litt angst har alle og jeg føler meg som en som har en normal angst nå, en type alle (eller mange har når man er usikker). Snakk med legen din. Jeg har aldri gått på antidepressiva, men begynte med johannnesurt (anbefales at man tar to piller i de første ukene, men johannesurt virker som regel ikke før etter noen uker, men det demper depresjon, man får mer overskudd, og sover bedre). Angst og depresjoner følger ofte hverandre, man isolerer seg pga angst og da er veien til lav selvtillit og depresjon kort.
Gjest Raggy Skrevet 16. september 2012 #4 Skrevet 16. september 2012 Det ble bedre når jeg fant ut hvorfor jeg hadde angst, for slik jeg ser det så er det alltid en grunn for at angst oppstår, noe bakenforliggende som ligger å presser og vil frem i bevistheten.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå